Julen 2018 ble regissør Anne Sewitskys film om Sonja Henie med Ine Marie Wilmann i hovedrollen vist på kinoer over hele Norge. «Sonja» fremstilte skøytedronningen som en iherdig, egenrådig og etter hvert alkoholisert iscenesetter av sitt eget liv.
Fakta: «Hennes form»
Utgitt av Henie Onstad Kunstsenter, på engelsk og norsk.
Redaktør Gunhild Varvin, med tekstbidrag fra Hasse Farstad, Martine Hoff Jensen, Erik Fenstad Langdalen, Caroline Ugelstad og Tone Hansen.
Grafisk utforming av Kjell Ekhorn og Benedicte Bølling i Non- Format/Anti. Utgitt på Forlaget Press.
– Filmen tar noen friheter den skal få ta, som film. Men etter filmen ble det viktigere for oss å presentere det dokumentariske materialet vi har. Vi opplevde at det kunne vært fint å komme med en oppsummering av rekkefølgen i livet til Sonja Henie, sier Gunhild Varvin (48), kommunikasjonssjef ved Henie Onstad Kunstsenter på Høvik i Bærum.
Hun har vært redaktør for boken «Hennes form» med undertittelen «Sonja Henie 1912–1969».
Museet har et omfattende arkiv med presseklipp, bilder og gjenstander fra livet til Henie. Det er ingen ny biografi kunstsenteret har laget, men en fotobok, hvor historien til Sonja Henie blir fortalt gjennom bilder, billedtekstene og innstikk med fordypende tekst. Det er Kjell Ekhorn (56) i designbyrået Non-Format/Anti som har stått for utformingen av boken.
– Vi ville lage et offisielt fotoalbum i Sonja Henies regi, sier Kjell Ekhorn, kreativ direktør og partner i Anti.
– I hennes regi?
– Ja, for fotomaterialet i boken har hun i stor grad selv hatt regi på. Hun var veldig bevisst på merkevaren sin. Målet vårt var å designe en bok hvor man gjennom bildene alene kan få en oversikt over livet hennes. Hun var voldsomt opptatt av visuelle fremstillinger, så på den måten blir boken som et album i hennes ånd.
Urørt. Bildene i boken er i liten grad -bearbeidet. – Vi har latt bildene være tro mot den til-standen de er i. Det er noe med det autentiske i det som vi synes er fint. Det her er jo en reise i tid, sier designer Kjell Ekhorn.
Utklipp
Sonja Henies foreldre klippet ut og limte inn presseklipp om datteren i store permer, helt fra hun var liten. Henie fortsatte å samle på klipp og fotografier hele livet.
Gunhild Varvin forteller at Henie har kommentert mange av bildene. For eksempel om hvordan en kjole fremstår på bildet, eller hvor mange publikummere som var til stede på et show.
Arkivet til Henie Onstad inneholder, i tillegg til presseklipp og bilder, også mange dokumenter og brev. Og «scrapbooks» – gamle, gulnede utklippsbøker som Sonja Henie-fans samlet gjennom årtier.
– Det er veldig rørende. De er blitt sendt til oss fra hele verden, og det skjer fortsatt.
Hvert kapittel har et innstikk med tekst, hvor fagpersoner både fra Henie Onstad Kunstsenter og utenfra har bidratt med tekster. Om skøyter, arkitekturen og kunstsamlingen, blant annet.
I et innstikk har kommunikasjonsrådgiver ved Henie Onstad, Martine Hoff Jensen, skrevet om cubanske innslag i Henies forestilling fra 1953, og intervjuet Marta Castillo, en av danserne som var med på turneen. Ved å skille ut teksten som et «blikk utenfra» i kompakte innstikk i boken, får bildene snakke for seg selv.
Isens dronning. «Hun tilhørte ingen, men var alles eiendom, og i det lå hele hennes ensomhet», sa Sonja Henies venn, kunstneren Jakob Weidemann (1923–2001), i hennes bisettelse 17. oktober 1969.
Private brev
Ett av innstikkene er ikke i tekst, men viser bilder og kort med håndskrevne hilsener til Sonja Henie. Hun samlet på disse også. Her er personlige hilsener til henne fra Walt Disney, Ingrid Bergman, Clark Gable, Harry Truman og Shirley Temple, blant andre.
Signerte fotografier fra Jaqueline Kennedy og Adolf Hitler er også i samlingen.
Et annet innstikk inneholder brev som Sonja Henie sendte hjem fra turné til ektemannen Niels Onstad. Gunhild Varvin sier hun var i tvil om det var riktig å offentliggjøre de private brevene.
– Men hun var en offentlig person, og det har offentlighetens interesse å vite hvordan hun tenkte og skrev. Hvordan hun døgnet rundt var involvert i alle mulige detaljer i store forestillinger hun hadde. Om det var sand på skøytebanen, om lønninger til ansatte eller kostymer som ble borte, forteller Varvin.
– Det er fint å vise at hun ikke bare var en person på toppen av kransekaken. Hun var motoren i maskineriet.
* (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.