Her er Hollywood-innsalget: «Alltid fucka upp» er Lena Anderssons roman «Rettsstridig forføyning» som tegnet i stilen til The Beatles-coveret «Yellow Submarine».
Tegneserien kom ut i Sverige i fjor og ble nesten umiddelbart solgt til det prestisjefulle amerikanske forlaget Fantagraphics, som gir den ut på engelsk i 2020. Moa Romanova (26) studerte opprinnelig klassisk maleri, men gikk sømløst over til selvbiografiske tegneserier da hun begynte på Serieskolan i Malmö i 2016.
Fakta: Moa Romanova Strinnholm
Svensk tegneserieskaper, illustratør og billedkunstner
Født i 1992.
Utdannet i klassisk maleri ved Göteborgs konstskola og Serieskolan i Malmö.
Debuterte i 2018 med den selvbiografiske tegneserien «Alltid fucka upp», og har dessuten tegnet for Dagens Nyheter, Vice, Bang og Galago.
Er gjest på tegneseriefestivalen Oslo Comics Expo 6.–8. juni.
– Jeg tror jeg liker å fortelle og holde mikrofonen, og det selvbiografiske føltes enkelt: Det er bare å skrive dagbok og så tegne den. Det er ikke så viktig for meg å ha en dramatisk kurve, ingen av mine favorittserier har det. I selvbiografien har man allerede historien på plass, og da kan du isteden jobbe med alt det andre som er mye morsommere, forklarer Romanova.
Hun er booket til tegneseriefestivalen Oslo Comics Expo i juni.
Selvbiografisk bølge
«Alltid fucka upp» begynner med at Romanova sveiper til høyre og får en Tinder-match med Känd tv-gubbe (53). Han tilbyr seg å hjelpe henne med kunstkarrieren, som hun også viser frem på den populære bloggen Monkinodraw. Men bak den dekadente og kule kunstnerfasaden bryter Romanova håndbak med utfordringer som søvnløshet, panikkangst og depresjoner.
Da Liv Strömquist slo gjennom med «Hundra procent fett» i 2005, begynte svenske tegneserier å dreie fra selvbiografi til politisk satire, men da Romanova debuterte i fjor, var hun langt fra den eneste nykommeren som fortalte nådeløst ærlig fra eget liv. Samme år kom hele tre andre selvbiografiske bøker om sex, rus og mobiltelefoner, alle fra kvinnelige tegneserieskapere født mellom 1989 og 1995: «Psycho Girl» av Agnes Jakobsson, «Festens charmigaste tjej» av My Palm og «Lunchbox» av Ellen Greider. Det er nærmest umulig å unngå å kalle dette en bølge, alle fire gikk attpåtil på Serieskolan i Malmö samtidig.
– Jeg og Ellen gikk i samme klasse, mens Agnes og My gikk i klassen over. Men egentlig pratet vi aldri så mye om seriene våre på skolen, jeg leste først bøkene til Ellen og Agnes da de var ferdige. Vi har derimot pratet mye om serieindustrien, spesielt om at den svenske har vært i krise de siste to årene. Men jeg tror ikke vi har påvirket hverandre så mye når det gjelder transparens og åpenhet, det er kanskje heller noe som ligger i tiden vi lever i.
Kunstnerspire. Moa Romanova vet ikke helt om hun klarer å stole på Känd tv-gubbe (53) da han tilbyr seg å være kunststudentens mesen.
Norsk forbilde
Romanova skiller seg imidlertid ut i streken. Der de tre andre kommer fra en mer klassisk svensk undergrunnsstil med rikelig bruk av svart tusj, er Romanova mer abstrakt og europeisk i stilen. Men inspirasjonen kommer ikke fra noen fransk/belgisk kulturarv.
– Jeg liker nordmannen Erlend Peder Kvam og Brie Moreno fra England. Når jeg finner noen jeg liker, er det nesten alltid på Instagram, men jeg har noen eldre favoritter også, som Per Åhlin eller Heinz Edelmann, som tegnet for The Beatles.
*(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.