Omtale av nye tegneserier av Simon Hanselmann, Liv Strömquist og Mats Jonsson.

Vi drukner i koronadagbøker, men inntil videre er det tegneserieskaperne som har vært flinkest til å finne humor i pandemien.

Her hjemme har vi sett koronavitser i stripeserier som «Lunch», «Tegnehanne», «Intet nytt fra hjemmefronten», «Dunce», «Storefri», «Bestis» og «Pondus», men nå klasker den Seattle-baserte serieskaperen Simon Hanselmann fra Tasmania den nesten 300 sider tykke «Krisläge» i bordet. Og som tittelen hinter om, svenskene er først ute med denne – på verdensbasis.

– Vi er først! Den kommer i Spania i juni, Danmark i juli, og deretter slipper Fantagraphics i USA den i august, fulgt av Frankrike, Polen, Brasil og Italia. Jeg ønsket å få ut boken mens pandemien fortsatt pågikk, oversettelsen startet allerede et par måneder før boken var ferdig, forteller Fredrik Jonsson i forlaget Lystring.

Sosial distansering

«Krisläge» handler om Hanselmanns mest populære figurer, Megg og Mogg, som fanges i leiligheten idet samfunnet stenges ned som følge av pandemien.

Det vil si, det er jo her de uansett befinner seg 95 prosent av tiden, men når hasjtørken rammer, butikkene tømmes for alt utenom fullkornspasta og Lena Dunhams selvbiografi, og leiligheten fylles opp av gode og dårlige venner som tror «sosial distansering» er noe man kan gjøre i fellesskap, får angsten, sinnet og paranoiaen gro fritt.

Simon Hanselmann er fortsatt et ukjent navn for de fleste norske lesere, selv om No Comprendo Press ga ut boken «Megaheks» i fjor. Men i tegneserienes globale verden skinner hans navn stadig kraftigere.

– Stillingen hans blant samtidens alternative serieskapere er enormt sterk. Han har påvirket flere andre, og har klart å oppnå en ganske bred popularitet i mange land, så bredt du kan komme uten å være Pondus eller Rocky. Jeg sammenligner ham vanligvis med Peter Bagge i 1990-årene, når det gjelder popularitet og tidsånd, forklarer Jonsson.

– Han skriver selv i sine notater at han er den «mest suksessrike alternative serieskaperen i sin generasjon», og det er nesten sant. Men Liv Strömquist er omtrent dobbelt så vellykket.

To svensker

Svenske Strömquist fikk med «Kunskapens frukt» (2014) et internasjonalt gjennombrudd, utgitt fra USA, Danmark og Finland til Russland, Filippinene, Japan og Tyrkia. Ikke dårlig for en tegneserie som skildret kulturhistorien til det kvinnelige kjønnsorganet. Hun er derimot aldri blitt oversatt til norsk.

I september vender Strömquist tilbake med «Inne i spegelsalen», en ny filosofisk og sosiologisk gjennomgåelse, denne gang om kvinnelig skjønnhet.

Samme måned vender også Strömquists jevnaldrende kollega Mats Jonsson tilbake, med oppfølgeren til storverket «Nya Norrland». På sitt dødsleie i 1981 fortalte Jonssons farfar at han var samisk. Både etnisiteten og årene han jobbet med reindrift var helt ukjente for hans egen familie, og i «När vi var samer» graver Jonsson videre i familiens historie.

* (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.