Omtale av fire ferske fantasy-tegneserier.

Nei, niende og siste bind i den globale kioskvelteren «Amuletten» kommer ikke denne høsten heller. Avslutningen av sagaen kommer muligens i 2022.

Siden 2008 har amerikanske Kazu Kibuishis tegneserie endret spillereglene i barnebokbransjen, også i Norge. Det er nå så mange fantasyserier, både norske og oversatte, at et krakk neppe er langt unna. Eller kanskje ikke? Dersom barn og ungdom først er bitt av basillen, kan appetitten være vanskelig å stagge.

Her er fire ferske:

Fransk

Det finnes mye fransk fantasy på norsk. Gyldendal gir ut femte bind av «Spilledåsen» til høsten, Bokvennen har tre album om «Bukkekrigerne», samt ti album i serien «Alene» fra Qlturrebus.

Nå er første av seks planlagte bind i franske «Kjempene» (Gyldendal) her. Det er dyktig håndverk og medrivende figurer, men ikke spesielt originalt. Seks barn fra hele verden håndplukkes av fem mystiske kjemper, og sammen må de bekjempe organisert ondskap – både overnaturlige krefter og folk fra den enda kjipere voksenverdenen.

Ideen minner om norske «7», av blant andre Kristian Landmark og Ole Bernt Tellefsen, som dessverre ser ut til å ende opp ufullendt, etter to bøker.

Norsk

Håvard Heggenhougen og Eddie Jensen møttes på tegneserielinjen på Bjerkely folkehøgskole, og har jobbet med denne tegneserien siden 2013. Nå er hjertebarnet endelig samlet mellom to permer.

«Opp ned-sagaen bok 1: Den umulige reisen» (Überpress) er første bind i en planlagt trilogi, om en verden der geografien er snudd opp ned. Bakken er der himmelen pleier å være, mens himmelen er et truende, bunnløst dyp som kan sluke mennesker som ikke tar forholdsregler.

Første bind tar seg god tid til å bygge en verden og introdusere persongalleriet, og det er først på side 138 «den umulige reisen» faktisk begynner. Samtidig er det befriende å slippe unna de klassiske fantasyklisjeene, det føles snarere som om vi får være med på idémyldringen. I sum er dette en bok du trygt kan plassere ved siden av «Nordlys» og dens andre norske fantasyslektninger.

Engelsk

Kan drager bli deprimerte? Dette er den smått geniale ideen bak Rob Harrells «Monster på haugen» (Outland forlag), opprinnelig utgitt i USA i 2013.

Vi er i England på Viktoriatiden, der alle landsbyer med respekt for seg selv har et farlig monster i nabolaget. Men dragen Rayburn minner mer om Tussi enn Tigergutt, han er ikke interessert i å herje med innbyggerne i Stoker-on-Avon, men bruker dagene på furting og surmuling.

Ideen er god, men Harrell kunne ha brukt mer tid på å utforske den, istedenfor kjapt å hive seg over klisjeer om store bataljer og farefulle ekspedisjoner.

Newzealandsk

«Prinsesse Prinsesse: Alle sine dager» (Outland forlag) er ikke tegneserien for deg som bruker «woke» som skjellsord. Prinsesse Sadie er innesperret i et høyt tårn, men har hverken hår som Rapunsel eller interesse for prinsene som prøver å redde henne. Så dukker modige prinsesse Amira opp, noe som tenner en gnist hos Sadie.

Newzealandske Kay O'Neill vrir på forestillingene om eventyr og kjønn i denne 2016-serien, men fem år senere har den fått selskap av mange flere – og bedre – skeive fortellinger for barn og ungdom. Og hun klarer ikke å utfordre klisjeen om den onde søsteren, som paradoksalt mister tronen fordi undersåttene ikke aksepterer hennes nye fysiske attributter.

* (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.