«Jeg sitter ikke i 20 år og ruger, og så kommer et hovedverk. Det blir mer små puslespillbiter», sa Thomas Hylland Eriksen i et portrettintervju med Dagens Næringsliv i januar 2001.
På sett og vis hadde han rett: Han var 38 år og hadde allerede skrevet 26 bøker. («Manisk produktiv» var tittelen på portrettet; i dag foretrekker han selvdiagnosen «manisk digressiv».) Men i 2001 kom han med «Øyeblikkets tyranni», en liten bok som satte ord på en veldig stor og omseggripende følelse – at vi ikke bare blir frigjort av hverdagsteknologi, men også slaver av den – og om han ikke der og da så på utgivelsen som et hovedverk i forfatterskapet, var det i alle fall en umiddelbar crossover-hit, som forvandlet Thomas Hylland Eriksen fra en elsket foreleser ved Sosialantropologisk institutt på Blindern til en akademisk rikskjæledegge og fast «Gullrekka»-inventar.
«Andre bøker jeg har skrevet har vært veldig komplekse, og kanskje ikke like vellykkede som helhet, som denne lille boken», medga han til DN den gang. «Den var enkel, og den satt.»
Nysgjerrighetsdrevet
Siden har han skrevet sikkert 27 bøker til, men det er først nå, ganske nøyaktig 20 år senere, han har laget en oppfølger til «Øyeblikkets tyranni». «Appenes planet» heter den, og selv om det er et morsomt ordspill på en film fra 1960-tallet om hvordan menneskeheten blir detronisert til trelldom, er det nok den tross alt mindre dramatiske undertittelen «Hvordan smarttelefonen forandret verden» som oppsummerer boken best: Om smarttelefonen forandret verden til det bedre eller verre, er ikke Thomas Hylland Eriksens ærend å slå fast.
Fakta: «Appenes planet»
Skrevet av Thomas Hylland Eriksen.
Utgis 12. februar.
271 sider.
Aschehoug.
Han har den siste tiden ledet en intervjupodkast som utelukkende handler om smarttelefoner, og ble «ikke trukket mot temaet ut fra et ønske om å forsvare en bestemt posisjon», som han skriver i bokens forord. «Prosjektet er nysgjerrighetsdrevet, ikke bekymringsdrevet.»
Fra Zoom til Tsjernobyl
Blir verden større eller mindre, rikere eller fattigere, fyldigere eller trangere av smarttelefoner? «Det er bare arrige polemikere og enøyde entusiaster som vil svare ja eller nei på disse spørsmålene», fortsetter han.
For å tydeliggjøre sin både-og-posisjon, foreslår han, «som et tankeeksperiment, en global koronapandemi på 1980-tallet, altså før internett, mobiltelefoni og strømming av film og musikk – før Facebook, Zoom, epost og Whatsapp, før Netflix og HBO. Det er liten grunn til å tvile på at den sosiale isolasjonen da ville ha opplevdes mer tyngende enn nå.
Eller …? Kanskje folk ville ha spilt brettspill og bridge, gledet seg til «Detektimen» på fredagskvelden og mandagsfilmen, drukket te sammen og sludret om Tsjernobyl og naboen, i stedet for å glane på de små og store skjermene sine hele kvelden?»
Thomas Hylland Eriksen har ikke noe entydig svar på det. Han bare tenker høyt her, og måtte han aldri slutte med det.
* (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.