Tøyen løfter seg med utesteder som Urban mote, Postkontoret og Norð & natt

– Det jeg ser og opplever i dag, er kraftigere enn jeg har opplevd tidligere når noen har presentert sitt hjemsted. Fordi det er så … jævla ekte.

Rune Gerhardsen (69) ser ut over beboerne som feirer platen «Lyden av Tøyen» i toppen av K1-bygget i Kolstadgata. Han har hørt nyskrevne sanger som «Tøyen, hjertet av Oslo» og «Tøyen, jeg elsker deg», sett somaliske mødre diske opp buffet og fortalt om hvordan hans far, Einar Gerhardsen, ikke ville flytte ungene til statsministerboligen i St. Olavs gate da Rune ble født i 1946.

– Han ville at vi skulle vokse opp på østkanten. Da Nikita Khrusjtsjov i 1964 besøkte oss i fjerde etasje i Sofienberggata, sa han: «Her er det jo bra, men hvor er det egentlig dere bor?» Det spørsmålet røper mye, både om Khrusjtsjov og far, forteller Gerhardsen om da Sovjetunionens øverste leder kom på besøk.

Lanseringsfesten er nok en liten seier i Tøyen-beboernes mangeårige kamp for det tett befolkede boligområdet som klynger seg rundt Tøyensenteret, tidsriktig omdøpt til Tøyen torg. Også i år dukker Tøyen stadig opp i nyhetene, i løpet av årets to første måneder er det 299 treff i avisarkivet Retriever, men den evige runddansen mellom Problem-Tøyen, Innvandrer-Tøyen og Museums-Tøyen har fått selskap av nykommeren Trendy-Tøyen.

Bydelen huser nå Øyafestivalen, Mini-Øya og X Games, den har fått Tøyen-Cola, gourmetrestaurant, cocktailbar og sportsklubb. Torsdag åpnet Norges første rene ungdomsbibliotek her, og i løpet av våren kommer gründertiltaket Tøyen Startup Village på plass.

Men kommer beboerne også til å byttes ut?

FRYKTEN FOR GENTRIFISERING

– Du elsker jo sikkert gamle lamper?

Dan Nordhagen (34) dirigerer elektrikeren inne i den nedlagte klesbutikken Human Mote, noen dager før kaffe- og cocktailbaren med samme navn åpner. De gamle lampene skal pryde toalettene på kjøpesenterets nyeste utelivstilbud.

For fire år siden var et gatekjøkken eneste kveldstilbud på Tøyen torg, men nå kan konjakkdrinken Brandy Crusta inntas mens folk halser etter 20-bussen utenfor vinduet. De andre drinkene høres ut som settlisten på en metalkonsert: «Temple of the Morningstar», «Vultures in Wait» og «Leviathan».

Alle har vært enige om at det må skje noe her oppe, folk har mast og gnålt i mange år. Men når folk har spurt hva som kommer her, og jeg svarer at det blir kaffe og cocktails, så svarer de: «Enda en bar?»

DAN NORDHAGEN utelivsgründer

Det er mandag, men det er likevel rundt 20 gjester i den vesle baren, samtidig som Nordhagens andre sted på torget, den større øl- og pizzaspesialisten Postkontoret, også er fylt med folk. Kaféklisjeen «Moon Safari» av Air runger over anlegget, en baby balanserer på en barkrakk mens kolleger drikker vin etter jobb, studenter leser pensum og en somalier henter takeawaypizza.

Snuoperasjonen på Tøyen torg minner om Grünerløkka i 1990-årene og Youngstorget på 2000-tallet, men det har også begynt å murre i krokene. Kunstnere bekymrer seg på Facebook for grünerløkkafisering, forskere etterlyser en sosial boligpolitikk, mens bydelens eldre klager over kafeer som bare er for «ammende kvinner og menn som skulle ønske de kunne amme». Blir Tøyen gentrifisert med IPA, cocktailer og jålekaffe som fortropper?

– Jaaa, nei, sier Nordhagen og vrir på ordene.

– Det er litt vrient, de greiene der. Alle har vært enige om at det må skje noe her oppe, folk har mast og gnålt i mange år. Men når folk har spurt hva som kommer her, og jeg svarer at det blir kaffe og cocktails, så svarer de: «Enda en bar?»

HIPP HYGGE

Det var i 2013 bokhandelen, frisørene, bakeriet og gatekjøkkenet på senteret begynte å få selskap av nye serveringssteder. Først en sushirestaurant, deretter tyrkisk og thaimat, før det nedlagte postkontoret i februar 2015 ble gjenåpnet som utested av Nordhagen og Kenneth Simonsen (41), utelivsgründerne bak Bonanza, Revolver, Wurst, Pøbberiet og Kniven.

– Vi fikk blomster og folk tilbød seg å jobbe gratis fordi de syntes det var så kult. Da vi søkte om utvidet skjenkebevilling til klokken 03 i helgene, ble vi først møtt av motgang, men så kom folk fra nabolaget for å snakke vår sak i bydelsutvalget. Naboer sa at dårlig nattesøvn to–tre timer i uken var verdt det, sammenlignet med hvordan senteret var, sier Nordhagen.

På det meste har han talt over 20 besøkende barnevogner samtidig, på et sted hvor det ikke var planlagt stellebord.

«Gentrification heter det på engelsk, og er nærmest umulig å oversette til norsk», skrev Aftenposten i 2005. I 2010 dro samfunnsgeograf Tone Huse «gentrifisering» ut av forskerspråket med den brageprisbelønte boken «Tøyengata», der hun satte ord på frykten for at lavtlønnede og innvandrere skvises ut av stadig mer populære bolig-, arbeids- og utelivsområder i Oslo indre øst.

På gateplan ser Tøyengata omtrent ut som i 2010, med sine billige frisører, pakistanske restauranter og godtebutikker. Unntaket er Tøyengata Bodega, som serverer alt fra grillet andehjerte til robust porter, men så var det også i disse lokalene første spor av Trendy-Tøyen dukket opp rundt tusenårsskiftet.

BEGYNNELSEN

Historien om «Nye Tøyen» har flere begynnelser, men la oss ikke begynne med byfornyelsen i 1979. La oss starte i 1998, da Aftenposten lufter ønsket om at «kanskje tør noen å bygge utested på Tøyen» samtidig som somaliske Arifi Mohamoud Ali (51) flytter inn i en kommunal bolig like ved Tøyensenteret.

– Da var det mange nordmenn som bodde i området, men etter noen år var det bare barn av innvandrere igjen på Tøyen skole, forteller Ali, som jobber ved Senter for flyktningkompetanse og integrering og har hatt åtte barn på Tøyen skole.

På 2000-tallet ble Tøyen en mer delt bydel. De stadig dyrere boligene ble kjøpt av etniske nordmenn i etableringsfasen, der mange flyttet da barna kom i skolealder. Samtidig har Tøyen en av Oslos største konsentrasjoner av kommunale leiligheter, mens Tøyen skole ble en av osloskolene med høyest andel elever med innvandrerbakgrunn. I 2013 var tallet 98 prosent. Kombinasjonen av mange barn i små leiligheter, en kostbar aktivitetsskole, nedlagt ungdomsklubb og butikker og kafeer som stengte klokken 17 gjorde at Tøyensenteret ble et hengested for barn og tenåringer.

– De barna ble sviktet av samfunnet. Vi foreldre hadde ikke noe makt til å skaffe ungdomstilbud, og kommunen gjorde det ikke, sier Ali, som i 2003 startet Somalisk mødreforening for å bedre kommunikasjonen mellom skolen og det norsksomaliske miljøet. Nå heter den Tøyen foreldreforening.

Samtidig begynte innvandrernes barn også å forandre utelivet. Høsten 1999 dukket utestedet Aftenposten etterlyste opp i en kjeller i Tøyengata, takket være sønnen til den pakistanske innehaveren. Den slitne puben Blue Heaven lå i lokalene som nå huser Tøyengata Bodega, som plutselig åpnet kjelleren for dj-er som Päronsoda, Prins Thomas og Ulph fra Folk & Røvere. Fire måneder senere ble bula kåret til årets utested i Natt & Dag.

Dette var begynnelsen på utelivets sug østover, tidlig i 2000-årene kjempet Tøyen og Grønland om å bli «det nye Løkka» med steder som Gloria Flames, Dattera til Hagen, Café Con Bar og Lyst, med rock, cocktailer, dj-er, landbrød og tapas som våpen.

Men utelivsboomen var motepreget og kortvarig. I Gamlebyen ble nye kaffebarer og restauranter møtt med graffiti og knuste ruter. «Det nye Løkka» beveget seg videre til Youngstorget, og stillheten senket seg over Tøyen igjen.

SYMBOLPARET

Da forfatterparet Tonje Tornes (38) og Bjarte Breiteig (42) i 2008 hadde gått lei av «St. Hanshaugen-livsstilen», begynte de å speide etter et hjem som var mer preget av østkant og flerkultur.

– Vi ville ha mer kontakt med hva som skjer i byen vår, forteller Breiteig som brøt ut «Tonje, her må vi bo» da de var på visning i Kolstadgata på Tøyen i 2008.

Den romantiske østkantdrømmen møtte snart hverdagen. Senteret visnet bort, og alle ungene som løp rundt uten tilsyn var skremmende. Da den afghanske nabolagsrestauranten ble nedlagt fordi kommunen skulle bruke bygningen til noe annet, møtte ekteparet avmaktsfølelsen.

– Jeg husker frustrasjonen over ikke å ha noen kanal å protestere i. Det var da det begynte å synke inn i oss at vi måtte prøve å skape en selv, forteller Tornes.

I 2010 startet de Tøyenkampanjen på Facebook sammen med naboer, fulgt opp med «Jul på Tøyen», et forsøk på å sprøyte liv inn i senteret på kveldstid.

– Det var et desperat forsøk på å nå ut til naboene. Alle er ikke på Facebook, men de fleste går forbi torget.

Sakte, men sikkert vokste kampanjen og engasjementet. Det handlet om små ting, som veggmalerier, belysning på lekeplasser og flere søppelkasser. Tøyenkampanjen var kulturell aktivisme, et forum for folk som foretrekker å arrangere gatefester fremfor å sitte i møter. Lokalentusiasmen brer seg.

LØFTET

I 2012 opprettes det kunstdrevne Tøyenkontoret, året etter dannes det mer politisk motiverte Tøyeninitiativet, i 2015 starter noen ildsjeler Tøyen sportsklubb, som har fått 750 medlemmer på fem måneder. En uvant allianse mellom medievant kulturelite og Tøyens innvandrerbefolkning oppstår.

– Mediene har fulgt Tøyen tett, og vi er blitt kritisert for å bruke vår kulturelle kapital. Men jeg har ikke ringt masse journalister, de fleste har ringt oss, fortsetter Tornes.

Mediene fulgte også med da ekteparet sto foran en viktig avgjørelse: Skulle eldstesønnen Askil begynne på Tøyen skole? Det er fortsatt flere barneskoleelever som er lyse i huden å se på Tøyen t-banestasjon om morgenen, enn på Tøyen skole. De tar banen til en annen skole. NRK-radiodokumentaren «Askil og den hvite flukten» følger familien i åtte måneder frem til skolestart.

– Vi var blitt en symbolsak. Og da vi valgte Tøyen skole, gikk vi jo inn i saken med hele sjelen, sier Breiteig.

I mai 2013 fikk ildsjelene hjelp fra uventet hold. Da ble det politisk enighet om å flytte Munchmuseet fra Tøyen, fikk det ringvirkninger. Den politiske hestehandelen endte i et femårig områdeløft for Tøyen, der 250 millioner kroner er satt av frem til 2018. Tøyenbadet skal bli nytt, selv om hverken plassering og størrelse er avgjort ennå, Tøyenparken oppgraderes og et nytt vitensenter skal etableres. Tøyen torg og t-banestasjon pusses opp, Tøyen og Vahl skole får økte midler og antallet kommunale leiligheter skal reduseres. I 2016-budsjettet ble det lagt inn en økning på tre millioner kroner for å styrke gründermiljøene i Oslo, i hovedsak Tøyen Startup Village, som etter planen flytter inn på torget i løpet av våren.

Torsdag åpnet dørene for Norges første ungdomsbibliotek, der de mellom ti og 15 år får et lokale bygd opp med hjelp av skiheiser fra Østerrike, telefonkiosker fra London og en lastebil fra 1950-årene.

Bjarte Breiteig mener Tøyen har gått gjennom tre store vendepunkter de siste årene.

– Som følge av folkemøtet om Tøyenløftet ble Tøyen kjent som et sted med engasjerte beboere. Da flere hvite foreldre valgte å sende barna på skolen ble Tøyen kjent som en varm bydel, der folk ble værende. Og da Postkontoret åpnet, ble Tøyen den hippe bydelen.

Og i 2015 kom gourmetmaten til Tøyen.

GOURMET-TØYEN

Andreretten «sjøbad» overbeviser: Aldri tidligere har det vært en like ambisiøs restaurant så langt øst på Oslos t-banenett, og mellom rogn, kamskjell, rekechips og strandurter finnes også et bånd til det gamle Tøyen. Kelneren kaller det «sitronperler», men de små hvite kulene er tapioka, laget av cassava, som i gamle dager het sagogryn og gjerne ble servert som sagogrøt. Festmåltidet fortsetter med flammestekt ishavsrøye, dekonstruert fårikål og vafler servert med en crème brûlé med tydelig smak av munkebyost.

Tøyensenteret var en trivelig matlandsby, med sushi og pizza, kruttsterk thaimat på Melt og iskenderkebab på Tyrkiske. Men på nykommeren Norð & natt føles det som om den jordnære menyen og fravær av hvite duker er det største hinderet for oppføring i neste Michelin-guide. Dagens Næringslivs anmelder var raus med adjektiver som «nydelig», «strålende» og «fabelaktig» under sitt besøk, og samme helg ble daglig leder Joakim Strand (33) intervjuet av en japansk reisejournalist.

– Hun sa at hun ikke hadde turt å skrive om Tøyen før, på grunn av trygghet og sikkerhet. Jeg er vokst opp på Bjølsen, det er en by innenfor byen der folk snakker med hverandre. På Tøyen er det samme slags miljø, sier han.

Han og partnerne hadde tenkt på Tøyen siden de åpnet Bjølsen bakeri i 2011.

– Først var det snakk om en kaffebar på hjørnet, men vi ville ha noe annerledes, noe som ga mer verdi til området. Vi vurderte et bakeri, men jeg savnet å jobbe med drinker. 100 kvadratmeter ble til 150 kvadrat, det bare vokste, til slutt hadde vi 480 kvadratmeter og møtte en kjøkkensjef som var på «utkikk etter seg selv».

Etter en helaften på Norð & natt kan man vende tilbake for å kjøpe frokostbrødet klokken syv om morgenen, men Tøyens nye utesteder er ikke rimelige. Det norsksomaliske miljøet på Tøyen merkes på Baker Nordby og Tyrkiske, den eneste restauranten uten alkoholservering, men det er ikke mange av dem blant Mac-ene og barneforeldrene på Norð & natt eller blant pils og pizza på Postkontoret.

Høsten 2015 ankom festbremsen på Tøyen, i form av en rapport fra Arbeidsforskningsinstituttet. Den skisserte faren for et polarisert Tøyen, der forskjeller i inntekt og utdannelse øker. Én av tre barnefamilier på Tøyen tilhører lavinntektsgruppen.

UTFORDRINGER I KØ

Klarer Tøyens ildsjeler å skape en inkluderende bydel, eller vil de brenne seg ut og flytte til mer barnevennlige boliger? Vil Tøyen bli en del av Fjordbyen, overtatt av gründere og nyetablerte med romslig sparekonto? Færre kommunale leiligheter er ett av målene for Tøyenløftet, én blokk er tømt, en annen er seksjonert. Blant beboerne som har fått tilbud om å kjøpe, er ildsjelen Arifi Mohamoud Ali.

– Vi har ikke lyst til å flytte, men alt føles usikkert. Ingen har sagt til oss at vi må flytte, vi kan søke andre kommunale leiligheter her på Tøyen.

Hun tror ikke hennes voksne barn får kjøpt leilighet på stedet de har vokst opp. Én ting er de høye prisene, en annen er fraværet av muslimske banker og låneløsninger, slik som de har i Sverige og Storbritannia.

– Vi muslimer i Norge har utfordringer, særlig de i 20-årene uten leilighet. Der jeg bor kjøper nybakte norske foreldre, eller de uten barn, når andre familier flytter ut.

Fra sitt kontor på Arbeidsforskningsinstituttet jobber Bengt Andersen (42) med Tøyen på daglig basis. Han er ikke så sikker på om endringene i bydelen er så store. Ennå.

– Det er fortsatt en del problemer på Tøyen. Området sliter med narkohandel, selv om det etter politiaksjoner nå er spredt og mindre synlig, og det er en konsentrasjon av kommunale boliger med masse folk som sliter. De blir ikke borte selv om Tøyen blir hipt. Det er mange strukturelle faktorer som gjør at Tøyen ikke vil bli Grünerløkka med det første, sier Andersen, som nå forsker på ungdom og uteområder på Tøyen.

– Målet er å finne en ny masterplan for området, slik at vi får et byområde som legger mer til rette for inkludering enn gentrifisering.

Gjennom sitt feltarbeid har Andersen møtt mange som ikke trives på senteret lenger. Du trenger ikke snakke med mange lokale før du møter noen som murrer om «brødskiver til 100 kroner» på Norð & Natt.

– De føler at de har mistet rommet sitt til «barnevognmafiaen» og unge hipstere. Jeg tror det er vanskelig å lage et senter som alle er fornøyd med og som alle liker, det er utfordringer ved å ha ambisjoner om å lage et inkluderende sted hvor alle trives.

PLANENES BYDEL

Det spirer videre på Tøyen. I løpet av våren begynner leietagere å flytte inn i planlagte Tøyen Startup Village på torget, målet er å få inn etablerte it-selskaper og sultne gründere. Postkontoret vil ha uteservering på taket, mens de på Norð & natt drømmer om en skybar allerede før uteserveringen til 100 mennesker er ferdigsatt. Tøyen sportsklubb vil ha idrettshall, mens Arifi Mohamoud Ali lurer på hvor familien vil bo om fem år.

Den kulturelle miksen er den viktigste kapitalen Tøyen har

BJARTE BREITEIG — tøyenaktivist

– Enn så lenge ser vi de positive aspektene med gentrifiseringen. Vi er klar over at økte boligpriser andre steder har skvist ut den fattige delen av beboerne. Men ingen på Tøyen syntes det var spesielt givende med tomme lokaler eller åpenlys dealing. Vi har mange sosiale boliger på Tøyen, og så lenge disse ikke selges på det private markedet, så vil folkene som bor her fortsatt være ulike, selv om omgivelsene våre blir hyggeligere, sier Tonje Tornes.

Da ekteparet kjøpte leiligheten i 2008 skrev eiendomsmeglerne «Nedre Kampen» om Tøyen. Nå frister de med leilighet i «Jason-gården» på Tøyen, oppkalt etter det store veggmaleriet basert på tegneseriene til John Arne «Jason» Sæterøy som pryder bygården der ekteparet bor. Breiteig er pessimisten i forholdet, han som ikke blir kvitt tanken på at alt skal ta slutt.

– Jeg er redd for at støtten til skolen skal opphøre, da vil veldig mye falle sammen. Min store skrekk er at ordningen med gratis aktivitetsskole opphører, slik at alle innvandrerbarna slutter der, og det igjen blir store skiller mellom elevene. Den kulturelle miksen er den viktigste kapitalen Tøyen har, og idrettsklubben og skolen er kontaktflatene som er viktigst for integreringen, mener han.

«Noe av det viktigste er å forsøke å få barnefamilier som investerer i nærmiljøet sitt til å bli boende», konkluderer rapporten fra Arbeidsforskningsinstituttet. Breiteig og Tornes har ingen planer om å flytte, de er fanget av lokalengasjementet. I februar ble en mann skutt med luftgevær like ved ekteparets leilighet, noe som fikk Tornes til å skrive på Facebook: «Folk som kommer trekkende med at nå er Tøyen blitt trendy, at gentrifiseringen er på full vei, at vi som bor her har fått nok oppmerksomhet på en stund, de forstår ikke hvor mye tid og ressurser som skal til for å snu et område som nettopp Tøyen.» Men Tornes er optimist.

– Jeg tror det bare kommer til å gå bedre: Gaten mellom senteret og skolen vil stenges for biler og gi rom for større skolegård, sportsklubben får lokaler, flere klasser på skolen blir mer sammenblandet. Jeg pleier å spøke at kronprinsparet burde sendt ungene sine hit, dette er virkelig en internasjonal skole, sier Tornes.

Og så kan de spise gourmetmat til lunsj på kjøpesenteret.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.