– Munthe sa at vi var fremmede i våre egne stuer. At alt vi hadde – tekstiler, tapeter, møbler, porselen – enten var import fra utlandet eller utenlandske mønstre norske fabrikker hadde kopiert, sier Nasjonalmuseets avdelingsdirektør for kunsthåndverk og design, Widar Halén (63).
Sammen med Jan Kokkin har han kuratert utstillingen «Gerhard Munthe – Eventyrlig design» om billedkunstner Gerhard Munthe (1849–1929) fra Elverum, som ved inngangen til 1900-tallet ble en av våre første industridesignere.
Fakta: Gerhard Munthe – Eventyrlig design
Utstilling på Nasjonalmuseet 8. juni–2. september.
– Vi hadde ingen egne designere, men slagordet «kunstnerne til industrien» var viktig, og han var en av de første i Norge som tok dette på alvor, sier Halén.
Munthe lot seg inspirere av norske bondestuer, mønstre, farger og planter. Han formga rundt 80 design for tapeter, tekstiler og porselen – i 1892 skapte han Blaaveis, det første norske serviset for Porsgrund – i tillegg til møbler, sølvarbeid, bøker, interiørdesign og romutsmykninger.
Modernisme
– Det som fascinerer meg, er at han er så nytenkende i sine mønstre, sier Halén.
– Han vendte seg bort fra naturalismen og til et mer stilisert uttrykk, med lyse, kraftige farger og mer abstraherte motiver – abstrahert ornamentikk, som han kalte det. Derfor kaller vi ham en forløper for modernismen i Norge.
Munthes interiørdesign utgjorde «en diametral motsetning til tidens mote, som var mørk og overlesset, med plysj, palmer og pomponger», forteller kuratoren. Utstillingen inneholder flere tablåer av det museet kaller de revolusjonerende interiørene, slik som Håkonshallen i Bergen og Eventyrværelset på Holmenkollen turisthotell.
Bred produksjon
Med 260 verk på 400 kvadratmeter er utstillingen ifølge Halén den største Munthe-utstillingen siden 1917. Den inneholder kunstnerens første design for industrien, tapeter, tekstiler og porselen, akvareller inspirert av norske eventyr, sølvarbeider og vevnader, i tillegg til de velkjente bokutgivelsene «Snorre», «Draumkvæde» og «Norske folkeviser», som Munthe designet og illustrerte.
En liten billedskapende anekdote om kunstnerens privatliv til slutt, hentet fra Norsk biografisk leksikon: «Munthe ble skilt fra sin hustru 1919, da hun ønsket å gifte seg med Fridtjof Nansen, som bodde i nabolaget.» Materiale til en liten film, det.
* (Vilkår)