«100 % Norway» på London Design Festival

Det er åpningsdagen for utstillingen «100 % Norway» i London. For tolvte år på rad er unge og etablerte norske designere på plass for å vise prototyper under London Design Festival. Og det er allerede fullt.

«Norge kan skryte av sin sterkeste presentasjon hittil», skriver magasinet Wallpaper, og mener at det nå er «Norges tur å stå i søkelyset». Redaktører, produsenter og representanter for viktige designbutikker som Skandium er på vei inn ­dørene. Så blir det plutselig uro i lokalet.

En dame i grønn kåpe og med brillene lengst ute på nesetippen går kjapt gjennom utstillingen, blikket flakker fra side til side, før hun får øye på Pathic – et lysende veggobjekt, som også er en mobillader.

Li Edelkoort, verdens viktigste trend- og talentspeider, stopper et kort sekund, bøyer seg frem og tar kortet som henger ved siden av objektet. Så haster hun videre.

Oppsving

– For åtte år siden, da jeg begynte, var jeg fortvilet, sier Bene­dicte Sunde (51), seniorkurator ved Norsk design- og ­arkitektursenter (Doga), som har kuratert «100 % Norway».

– Jeg gikk på alle avgangsutstillinger, jeg måtte lete med lupe for å finne unge, sultne designere. De eksisterte ikke – og det var svært få jenter der ute. I dag har vi utallige designere som leverer ting av høy kvalitet, som vet hvilke produsenter de ønsker å jobbe med og har gründertankegangen i bunn.

I år har også Peppe Trulsen – blant annet kjent for å stå bak utstillingen Norwegian Icons og kaffebarene Fuglen i Oslo og Tokyo – vært medkurator. 

Nettverk

67 designere søkte om plass på «100 % Norway». 45 ble valgt ut til å møte publikum og potensielle kunder.

– Første gang jeg stilte ut stakk folk kanskje innom. I år var det fullt med en gang, sier designeren Kristine Bjaadal (35), som stiller ut for tredje gang.

Nytt i år er at alle produktene er designet og produsert i Norge.

– Mange av produktene kan gå rett inn i kontraktsmarkedet, sier Benedicte Sunde.

Det er også hensikten med utstillingen – at designerne skal knytte kontakter, og få tingene i produksjon.

– Vi er blitt kjent for å ha de beste prototypene her i London. Folk blir nesten litt skuffet når de skjønner at de ikke er i salg, sier Sunde.

Andreas Bergsaker
Blossom / Piedistallo / Petiole / Pendini / Birch and brass O’clock (Prototyper)
andreasbergsaker.com

– Jeg ville skape noen tidløse hverdagsobjekter, sier Andreas Bergsaker (25), og stryker hånden over Blossom (bildet øverst i saken), et trebrett med en lampe og to speil.

Masteroppgaven hans fra Høgskolen i Oslo og Akershus, omfatter også lampen Pendini og klokken Birch and Brass O’clock (begge over), samt lampene Piedistallo og Petiole (til venstre), og ble vist på møbelmessen i Milano i april. Det førte til en prosjektstilling som «junior produktutvikler og designer» hos den danske produsenten Hay.

– Jeg ble oppringt på Autobahn på vei hjem. Det var Rolf Hay. Han likte presentasjonen av produktene.

Andreas Bergsaker stiller ut på «100 % Norway» for første gang, men er til gjengjeld den som viser flest produkter.

Bordlampen Piedistallo er laget med tanke på at man skal kunne legge fra seg små ting under lyset, en ring kanskje, eller nøklene. Bitte lille Petiole er inspirert av den lille delen av en plante som holder opp bladet. Mens Birch and Brass O’clock mangler tall og ­sekundviser for å gjøre opplevelsen av at ­tiden går mindre stressende.

Blossom har allerede vært inne til evaluering hos en av Europas mest prestisjetunge designfirmaer. Flere er interessert.

– Det er tenkt som en showpiece som kan stå fremme i stuen – bakfra ser det jo litt ut som blomster som gror, sier han.

– Forhåpentlig skal også brukeren blomstre litt etter å ha brukt det.

Ingrid Aspen
Bottoms Up (Prototyper)

– Det er en utfordring å gjøre noe nytt innen kategorien drikkeglass. Her har jeg konsentrert meg om to beholdere som er satt mot hverandre, sier Ingrid Aspen (33), som har jobbet og bodd flere år i Italia.

– Der sto vinglassene på øverste hylle, mens vi drakk vin fra Nutella-glass hjemme – det gjorde alle.

Med Bottoms Up ville hun få hverdagsglasset «opp over bordet» – et melkeglass som er litt finere. Eller kanskje et vinglass som fremstår litt nedpå. Til serien hører også en håndblåst karaffel.

– Jeg hadde lyst til å forene det skandinaviske formspråket og livsstilen lenger sør, hvor man feirer litt hver dag.

Glasset har ikke den vinglete, tynne og sårbare halsen til et tradisjonelt vinglass. I stedet kan foten brukes til noe funksjonelt.

– En shot for eksempel, sier Aspen.

– At de kan stables er også viktig. Stablingen er blitt vakker i seg selv.

Ralston & Bau
PatHic (Prototyp)
ralstonbau.com

– Det er en ... ja, det er vel et velkomstobjekt, sier Birgitta Ralston (47).

Sammen med sin mann og samarbeidspartner, Alexandre Bau, har hun laget et objekt som tar hånd om gjester, med et behagelig lys, og plass til å lade telefonen.

– Det er også mange som mener at den bør ha flere kabler – slik at alle som kommer på middag kan legge fra seg telefonen, og vi slipper å ha dem liggende på bordet.

Ralston og Bau har jobbet fra Dale i Sunnfjord siden 2003. I 2009 startet de Ideal Lab, et program der de samarbeider med andre kunstnere og designere rundt forskjellige problemstillinger i samfunnet. Pathic handler om å være mer åpen mot folk, og er laget i sam­arbeid med keramikeren Cecilie Haaland.

– Det er et lavteknologisk produkt, sier Ralston.

– Spesielt folk fra Asia tenker at det skal skje noe når du plugger i telefonen. Men så skjer det ingenting. Dette objektet kan bare én ting. Eller to da. Lade. Og lyse opp.

Kristine Bjaadal
August / Hegne (Prototyper)
kristinebjaadal.no

– Beholdere er interessante av flere grunner, sier ­Kristine Bjaadal (35).

– De kan ta vare på noe. Du kan bruke dem til å oppbevare ting i. Du kan bruke dem som vaser. Men de kan også stå tomme og likevel ha en skulpturell funksjon.

Beholderne i serien Hegne er laget i ask eller valnøtt, med lokk av keramikk, mens beholderne i serien ­August er laget i porselen med lokk som er sammensatt av to treslag: ask pluss eik og ask pluss valnøtt.

– Overflatene skal gi ulike opplevelser når man tar på dem, sier Bjaadal.

– De skal appellere til flere sanser enn synet. Det holder ikke bare at det er fint å se på.

Sverre Uhnger & Thomas Jenkins
As long as you like (Prototyp)
uhnger.no | thomasjenkins.co

– En standard bordplate er gjerne 2,40 lang, sier Sverre ­Uhnger (33), som har tegnet langbordet As long as you like sammen med Thomas Jenkins.

– Hvis du skal lage et 20 meter langt bord til for eksempel en restaurant, må du bryte platen da ingen materialer kommer i så store stykker. I stedet for å gjøre det til et problem begynte vi å leke med materialene på platen i kombinasjon med heltre.

Stenprodusenten Lundhs har bidratt med stenslaget ­larvikitt – en type granitt som bare finnes i Norge, og som åpner for nye bruksmuligheter.

– Du ville aldri ha satt en varm kjele, eller skåret opp et brød rett på et trebord, men det kan du gjøre her.

Bordet er også tiltenkt kontorer, i en bredere versjon.

– Et arkitektkontor vil kanskje ha en linoleumsdel der de kan sitte å klistre og skjære, sier Uhnger.

Gridy
Lolly / Pan serving dish (Prototyper)
gridy.no

Lars Olav Dybdal (31) og Wilhelm Grieg Teisner (33) traff hverandre på Kunsthøgskolen i Bergen, og begynte så smått å jobbe sammen i 2009.

I 2011 deltok de på «100 % Norway» for første gang med lampen Spiff, som ble satt i produksjon av Northern Lighting.

I år deltar de med to prosjekter. En stabelbar krakk, en benk og et bord i eik ved navn Lolly, der bena ligner på – nettopp, ­ispinner. Og et samarbeid med kjøkkenprodusenten Corinor:

– De har en del restmaterialer fra deres produksjon som vi ønsket å utnytte. Både Corian og heltre er veldig dyre materialer som det er dumt å kaste, sier Dybdal.

Resultatet er blitt en serveringsskål, eller et fat i tre størrelser – til frukt, brød eller snacks. Mens toppen i Corian kan ­fungere som lokk eller skjærefjøl.

Günzler.Polmar
Solberg Weave (Prototyp)
gunzlerpolmar.no

– Det har vært fantastisk å se i de gamle arkiv­ene, sier Sara Wright Polmar (33) fra design­duoen Günzler.Polmar.

Hun kom i kontakt med Solberg Spinderi i ­januar i år, da hadde den norske tekstilbedriften spunnet garn og vevd i 185 år.

Nå har duoen laget er serie vevde tekstiler, ­inspirert av de gamle mønstrene.

– Vi har tatt utgangspunkt i en full rapport, det vil si et komplett mønster, på 1,5 ganger to meter, sier Victoria Günzler.

– Når man deler det første stykket får man to med litt forskjellig mønster. Og når de deles får man fire. Og så videre.

De minste stykkene kan for eksempel brukes som kjøkkenhåndklær – og har da kun en liten del av det opprinnelige mønsteret i seg. I første omgang vil tekstilene bli solgt i et begrenset opplag.

Hallgeir Homstvedt
Growlamp (Prototyp)
hallgeirhomstvedt.com

Er det skrivebordslampe? Et plantelys? Eller begge deler?

– Jeg ville se på den psykiske effekten lys og planter har på oss mennesker, sier Hallgeir Homstvedt (38).

Growlamp begynte som et samarbeid med ­Elementa, den norske produsenten av kontormøbler, som ville få både mer lys og planter inn i kontor­miljøer.

– Vi er jo ikke laget for å sitte inne, sier Homstvedt.

Lampen kommer i to varianter – en som kan stikkes rett i jorden, og en der blomsterpotten står på en liten plate. Lampeskjermen kan vinkles og heves ­ettersom planten vokser.

Designen er leken, men nedtonet.

– Lampen må passe inn blant plantene, den skal ikke stjele oppmerksomheten.

Kiyoshi Yamamoto
Unconscious / material as metaphor part 2 (Prototyper)
kiyoshiyamamoto.com

Kiyoshi Yamamoto (32) har japanske foreldre, men ble født i Brasil. Nå har han bodd åtte år i Norge – og stiller ut ­vevde tekstiler.

– De svarte pigmentene er fra Japan, der de har en 100-årig tradisjon for dette rett i nærheten av der familien min kommer fra. Du får ikke svartere pigmenter noe sted, sier Yamamoto.

Ullen er fra Lofoten. Silketråden kjøper han i Brasil. Mens de indigoblå pigmentene blant annet kommer fra en hage på Voss.

– Planten heter vaid. Jeg hørte om en dame som hadde den i hagen sin, ringte henne og var velkommen dit.

Tidligere arbeid fra Yamamoto er kjøpt inn av Kunst­industrimuseet og Trondheim Kunstmuseum.

– Jeg lever helt fint med å produsere i liten skala. Dette er mer et kunstprosjekt, som til slutt blir design.

Stokke Austad
Secretaire (Prototyp)
stokkeaustad.com

– Vi begynte med noen klassiske elementer, sier Jonas Ravlo Stokke (37), og ramser opp: flammebjørk, møbelfilt, messing og intern belysning.

– Men vi ville gjøre en det på en moderne måte.

Så er også den lille, renskårne skrivepulten Secretaire, som han har tegnet sammen med Øystein Austad, laget med tanke på fremtidens kontorer:

– Først så vi for oss et hjemmekontor. Men jo mer vi har tenkt på det, dess mer ser vi at den kan passe inn der du trenger å ­skape rom for deg selv, sier Stokke.

Sekretæren, med sin litt anonyme, lukkede form, tar liten plass når man ikke jobber. Mens den skal gi et rikt inntrykk når man åpner den.

– Ingen vet hva som skjer med arbeidsmarkedet. Kanskje flere blir frilansere, kanskje vi kommer til å jobbe mer i små grupper, på mindre kontorer, sier Stokke.

– De nye kontorene trenger ikke så mye lagringsplass. De trenger fleksible løsninger.

Silje Nesdal
Sling (Prototyp)
siljenesdal.com

– Produktet skulle være så ­enkelt som mulig, sier Silje ­Nesdal (33).

Lampen Sling består av to komponenter: En kule i håndblåst glass. Og en lyskolbe som er tredd inn i kulen og holder den på plass.

– Led-lyset åpner for en rekke nye muligheter. Når du slipper å tenke på varmeutviklingen kan du la lyskilden hvile rett mot glasset uten fare for at det sprekker.

De tre prototypene ble blåst i blått, beige og rosa glass. Hun har også utviklet selve lyskilden selv.

– Hva er det egentlig du trenger? sier hun.

– En lyskilde. Og et oppheng.

Det enkle er ofte det beste. Og det vanskeligste.

Kneip
Breeze (Prototyp)
kneip.no

– Det er en skulptur. En tolkning av en vindretningsskulptur, sier Stian Korntved Ruud (26).

Sammen med Jørgen Platou Willumsen (29) utgjør han ­design-, kunst- og håndverksstudioet Kneip, som de startet for halvannet år siden.

– Vi har alltid vært fascinert av værfenomener og har vært mye ute i naturen begge to.

Værprosjektet, som består av fire eksperimenter, er inspirert av ulike værfenomener, i kombinasjon med forskningsinstrumenter fra 1700-tallet, som ofte ble laget i eik, messing eller svart stål.

– Vi har vurdert å ta prosjektet videre, sier Ruud.

– Kanskje det blir noen store vindskulpturer.

Les også:
UNDERHOLDNING: «The Wire»-stjernen Idris Elba spiller hovedrollen i Netflix' første spillefilm.

SMAK: Sous vide er keiserens nye kjøkkenmaskin. -Tilbake til kjøkkenbenken, gutter, skriver Andreas Viestad.

KOKEBOK: Hobbykokk og matredaktør Christopher Sjuve har skrevet bacon-bibelen.

SIGNATURRETTEN: Even Ramsvik er den eneste Michelin-kokken i verden med svele på menyen.

Les mer fra D2 her(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.