Etter å ha laget servise i 75 år har Skaugum Bestikkfabrikk nå utviklet et servise i samarbeid med Snøhetta.

– Hvorfor har dere aldri laget noen andre produkter?

Det var i 2014. Bernt Junger, som driver Skaugum Bestikkfabrikk på Geilo, og J. Andres Mørup-Andersen, som eier designbutikken Aword i Oslo, var blitt kjent på jakt, og etter en lang prat, kom spørsmålet.

Nå har de startet en bedrift sammen, og utviklet en rekke produkter for bordet i samarbeid med design- og arkitekturfirmaet Snøhetta.

Nei og atter nei

Historien om Skaugum Bestikkfabrikk begynte i 1943, da Herman Solhaug startet Geilo Jernvarefabrikk, og laget bestikket Märtha. Så fikk salgssjefen jobb i en annen bedrift – og siden Märtha var registrert på ham, tok han merkevaren med seg.

– Styrelederen, Jens Christian Hauge, ble jo fly forbannet. Så hva tror du han gjorde? Han ringte Kongen og sa: «Vi har mistet merkevaren vår. Kan vi få bruke navnet Skaugum?» Det gikk bra. Men da skulle bedriften drives ryddig og ansvarlig, forteller Bernt Junger (59).

I 1990 kom svensken til Geilo for å drive hotell og ble störtkär – stormforelsket – i May Britt Solhaug, barnebarnet til Herman Solhaug. I 2011 tok paret over driften, nå sager, freser, skjefter og polerer de syv ansatte ved fabrikken på Geilo 400 kniver, gafler og skjeer for hånd i løpet av en dag – blant annet til restauranten Under i Lindesnes.

Tolv forsøk

Men å lage andre produkter, det hadde Junger lyst til. Så hvem skulle de to gründerne spørre, når de skulle lage de nye produktene?

– Jeg har jobbet med mange internasjonale designere, sier danske J. Andres Mørup-Andersen (45), med bakgrunn fra blant annet designprodusenten Stelton.

– Her ønsket vi en designer med fotfeste i Norge, som også kunne skape interesse rundt produktene utenfor landets grenser.

De spurte Snøhetta, som da hadde startet sin designavdeling, om de var interessert i et samarbeid. Begge parter skulle ha like mye å si om det ferdige produktet, og i løpet av tre år ble elleve forslag forkastet.

– For meg har prosessen vært intuitiv og følelsesstyrt. Jeg har sagt ja til det meste, og lært masse, sier Junger.

– Hvis det har vært en tendens til at «Njaaaa, dette kan vi ikke sette Snøhetta-navnet på», har vi fått høre det. Mens vi har kunnet si: «Dette er ikke et Skaugum-produkt.» Ingen kunne ende opp med noe vi ikke kunne stå inne for, sier Mørup-Andersen.

Langsiktig

Nå står tingene på bordet foran dem: To tallerkener, en skål, en kopp og to vaser i hvitt porselen, sammen med et glass, en karaffel og to vaser i glass. Mørup-Andersen og stryker hånden over det uglaserte feltet på toppen av skålen.

– Porselen blir gjerne glasert da det er tidsbesparende fordi glasuren dekker over ujevnheter. Å la en del være uglasert er mye mer tidkrevende, fordi porselenet må slipes, maskeres og brennes i flere omganger, sier han.

De to ser ikke bort fra at det blir flere produkter. Men med hvert sitt ben i hver sin bedrift tenker de langsiktig.

– Skaugum skal ikke gjenspeiler et produkt, men en kvalitet og en design som skal vare i mange år fremover, sier Bernt Junger.

– Opphavet er en liten bedrift hvor syv ansatte lager alt for hånd. Ved å være tro mot et formspråk har vi klart oss i 70 år. Sånn sett tror jeg at dette kan bli vellykket – og havne langt utenfor Norges grenser.

* (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.