– Dette er en mulighet for meg til å rette søkelyset mot kvaliteten til bygninger som Y-blokken, sier arkitekten, kunstneren og designeren Tron Meyer (35) om utstillingen «Strata» på Galleri Format, der han nå stiller ut arbeider i betong og stein.
– Arbeidene er direkte knyttet til produksjonsprosessen og råmaterialene de benyttet i byggingen av regjeringskvartalet – og er et tydelig vink til den brutalistiske perioden.
Fakta: Tron Meyer
Norsk kunstner og designer
Født i 1983 i Tønsberg
Aktuell med utstillingen «Strata» på Galleri Format i Oslo, står til 3. november
Da det ble klart at Y-blokken fra 1969 – tegnet av Erling Viksjø, med sandblåste dekorasjoner av Carl Nesjar etter skisser av Pablo Picasso – skal rives, var riksantikvarens kommentar: «Dette kommer ettertiden til å dømme oss for.»
Engasjementet for bevaring har vært stort. Men nå skal den vekk. Samtidig som Tron Meyer stiller ut sine arbeider – som en hyllest til den tidligere generasjonens vilje til innovasjon og utvikling innenfor byggeindustrien.
– I dag er nye former og en gjennomgående signatur på egne arbeider en nødvendig strategi for mange designere, sier han.
– Derfor har det vært motiverende å gå noen steg tilbake i historien og undersøke hva andre allerede har arbeidet på, og ta dette inn i mitt eget arbeid, hvor tilknytningen til historien er en viktig del av prosjektet.
Selvgjort er velgjort
Tron Meyer utvikler og produserer alle arbeidene sine selv. I flere år har han samlet morenestein rundt Åsgårdstrand, der han vokste opp. Han farger betongen til de nyansene han ønsker, blander inn steinene og bruker enkle verktøy til å sage og forme objektene.
Utstillingen viser veggarbeider, et kvadratisk bord med fire sitteobjekter i betong og en serie håndskulpturer av naturstein, som tidligere er blitt vist av det anerkjente New York-galleriet Patrick Parrish under Design Miami/Basel.
Interessen for brutalismen ble vekket da Meyer ble kjent med prosjekter som Høyblokken og Y-blokken, som både har vært lett tilgjengelige og skiller seg ut fra resten av bymassen.
– Norsk brutalisme viser til et nært samarbeid mellom arkitekter som forsto kvaliteten i det kunstneriske, og kunstnere som jobbet direkte med arkitekturen. Sammen inspirerte og informerte de hverandre, og fant frem til nye måter å jobbe sammen på, parallelt, sier han.
– Regjeringskvartalet er kanskje det eksempelet som har tatt teknikk og uttrykk fra denne tiden lengst ut, med bruk av stort sett stein og betong til både konstruksjon og overflater, noe som skapte hopp i skala, tekstur og ornamentikk. Du finner ikke noe lignende hverken i Norge eller internasjonalt.
Ikke tidsnok
Da bomben smalt 22. juli 2011 var både Høyblokken og Y-blokken foreslått fredet. Tron Meyer er oppgitt over det som nå skjer med regjeringskvartalet.
– Verningen av disse bygningene kom ikke tidsnok, fordi de er for unge til at vi har skjønt å sette pris på dem. Det er utrolig ignorant overfor fremtidige generasjoner at de ikke blir tatt vare på, sier han.
Selv om arbeidene til Meyer «hopper i en litt annen retning», har det vært viktig å markere betydningen den brutalistiske perioden har hatt for hans eget arbeid.
– Derfor er det også litt absurd at utstillingen åpner samtidig med den endelige ødeleggelsen av regjeringskvartalet et steinkast unna.
* (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.