I løpet av fire år har svenske Filip Tysander gjort klokkemerket Daniel Wellington til en milliardbedrift. Mannen klokkene er oppkalt etter, er trolig uvitende om suksessen.
På en ryggsekktur i Australia i 2006 møtte Tysander en fyr som hadde en Rolex festet til håndleddet med en svart, militærlignende «Nato-stropp» i nylon. Briten med klokken var gentlemansaktig og snobbete, men avslappet og upretensiøs – en stil som tiltalte Tysander. Vel hjemme fikk Tysander ideen om å starte et klokkemerke inspirert av karen han hadde møtt på den andre siden av kloden. Han oppkalte til og med selskapet etter ham, og siden har det gått strake veien oppover: I 2015 kommer Daniel Wellington til å omsette for over én milliard kroner i en tøff, eksklusiv og konservativ klokkebransje.
– Jeg tror kanskje det var akkurat det at bransjen var så konservativ som den var, som gjorde at det ble en åpning i markedet for et klokkemerke som var litt mer nytenkende, sier Filip Tysander på telefon fra Stockholm.
Klokken begynte først å tikke i et kjellerlokale i Uppsala i 2011. Tysander innså at å lage armbåndsur som så dyre ut, men som folk flest hadde råd til, var den eneste måten å skille seg ut på. Han hadde heller ikke penger til annonsering, så han tok i bruk sosiale medier for å reklamere for de kinesiskproduserte klokkene. Fire år senere har merket over én million følgere på Instagram og har knapt brukt en krone på markedsføring.
– Timingen var nok bra. Jeg tror det hadde vært vanskeligere å starte denne reisen for ti år siden, da sosiale medier ikke var så stort og man ikke hadde de samme mulighetene.
Ifølge magasinet Bloomberg Businessweek var timingen riktig på flere måter. «Tysander valgte et bra tidspunkt å bygge opp et klokkemerke på. Etter å ha falt i finanskrisen, har bransjen vokst hvert år siden», skriver magasinet i en stor sak om selskapet. En undersøkelse gjengitt i artikkelen viser at i 2014 ble 40 millioner analoge quartzklokker – syv millioner flere enn året før – solgt i USA alene.
Den glattkjemmede svensken, som har fått klokker med både Nato- og skinnstropp inn i 5800 butikker verden over, kan dermed le hele veien til banken. Han har aldri lagt skjul på at penger er en større motivasjon for ham enn kjærligheten til urmakerfaget.
– Interessen min for klokker er mer for moten enn for de tekniske finessene, sier han.
– For meg er klokken et tilbehør, noe man kan knytte til en klesstil, noe som er mer som et smykke. Kanskje spesielt for menn, for vi har jo ikke så mange andre accessoirer.
Hva sier så mannen klokkemerket er oppkalt etter, om alt dette? Det er det ingen som vet. Tysander har ikke vært i kontakt med ham siden Australia-turen i 2006.
– Det er en litt skrekkblandet fryd, det der. En del av meg har lyst til å ta kontakt med ham og fortelle historien. En annen del av meg tenker at jeg ikke må vekke den sovende bjørnen. Selv om vi eier varemerket rundt om i verden, kjenner jeg på en liten redsel for å provosere frem noe som kanskje vil slå tilbake på oss, sier han.
– Jeg sa jo ingenting til ham den gang som kunne få ham til å tro at jeg skulle starte et klokkemerke. Det er en litt spesiell touch på historien. En begravd hemmelighet.
Les også:
SMAK: Løyrom fra Kalix er Nordens kaviar.
TRENINGSMAT: Slik lager du den perfekte matpakken.
TEKNO: Dette kameraet har 16 linser og er ikke større enn en mobiltelefon.
SMAK: Taco Repúblicas oppskrift på ordentlig taco.
Les mer fra D2 her(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.