Dag Solhaug Laska (44), Svein Haakon Lia (44) og Kjell Reenskaug (45) i designbyrået Bleed tar imot i høye, rehabiliterte industrilokaler ved Akerselva. De tre designpartnerne er sortkledde, akkurat som de ansatte som sitter taust arbeidende rundt store kontorøyer.
Ved første øyekast kunne man tro at de kom fra filmen «Grusomme meg» og hadde ambisjoner om verdensherredømme. Selvfølgelig en helt grunnløs betraktning, hvis det ikke var for at de i disse dager lanserer sitt hjertebarn, parfymemerket Son Venin – som direkte oversatt til norsk betyr «Det er gift».
Laska viser ivrig frem den flunkende nye luftkompressoren på størrelse med en nokså kraftig bombe som akkurat har kommet inn døren. Den skal kobles til det vakuumdrevne tappeapparatet som doserer riktig mengde parfyme på flaskene.
Fakta: Son venin
Det slippes omkring 2000 nye parfymer i året på verdensbasis – i år kommer seks av dem fra Norge. Ekstraktene i parfymene til det nye merket Son Venin er produsert ved Frankrikes parfymehovedstad Grasse, men utvikles, tappes og pakkes ved Akerselva i Oslo.
I tillegg til parfymene 0905 og 3007, består Son Venin-linjen av Le Voleur (fransk for «tyven»), og de mer nordiske og minimalistiske Pur 1 og Pur 2.
Utsalgsprisen ligger på 1250 kroner for 100 ml Eau de Parfum.
Serien blir å finne i utvalgte butikker og på Son Venins egen hjemmeside.
– Vi fylte de første flaskene for hånd, men oppdaget fort at det blir mye søl når man skal fylle flere tusen.
Gift
Det startet med en idé om å lage en serie skinnprodukter som hadde følge av hver sin parfyme, men utviklet seg etter hvert til å bare handle om duft. Interessen for lukt er noe Laska har hatt så lenge han kan huske. Han forteller om besøkene hos barndomskameraten på Hamar.
– Det luktet alltid så ufattelig godt hjemme hos ham. Det var helt ulikt noe annet jeg hadde kjent før, og jeg fattet ikke hva det kunne være for noe. Inntil en dag da et skap på gangen sto på gløtt og jeg kikket inn og fikk se skopussutstyret til faren hans. Det var ikke sånn vanlig skokrem, men et helt sett faren hadde kjøpt på reise i USA. Det lå i en liten trekiste og besto av små krukker med kremer og flasker med oljer.
– Jeg synes at det er noe av den luktet i denne, sier han og rekker frem en nytappet flaske med navnet 0905 – fødselsdatoen til ham og kompanjongen Lia.
– Selv om parfymene våre i utgangspunktet er unisex, er dette liksom «herreparfymen» vår.
Tidkrevende prosess
Det har tatt tre år og et sekssifret beløp å komme dit de er i dag. Parfymeindustrien er kanskje en av de mest lukkede bransjene i verden, og oppskrifter voktes som de skulle vært statshemmeligheter. Kommer man utenfra, er det ikke lett å vite hvem man skal henvende seg til. Her fungerte Bjørn Kristian Hilberg som døråpner. Hilberg har gjort seg bemerket i nisjeverdenen med sitt eget parfymemerke Malbrum, og har bodd i Sør-Frankrike for å kunne jobbe tettere med produsentene. Han introduserte dem til parfymelaboratoriet som har utviklet de nye duftene til Son Venin.
Det neste steget var å lage en bestilling, en brief.
– Da vi lagde de første briefende tenkte vi veldig visuelt, sier Lia.
De gikk ikke inn på konkrete ingredienser men så for seg bestemte personer beskrevet med stikkord og fotografier. Ut fra dette komponerte teamet hos laboratoriet grunnskisser og sendte tilbake prøver (kalt mods) med ulike variasjoner over hovedtemaet. Spenningen var stor da de første prøvene kom i posten. Ifølge Laska var utkastene på den feminine 3007 (fødselsdagen til Laskas kone) interessante, men veldig søte.
– Tenk deg 20 år og litt kviser.
I den maskuline parfymen 0905 satt ingenting som de ville.
– Det ble altfor barskt i bånn, minnes han.
– Kona min testet den en kveld før vi gikk og la oss. Neste morgen våknet jeg helt i ørska og tenkte: Hva faen? Her lukter det sau!
Helt korket. Det trengs solid verktøy om man skal få lufttette dyser på flaskene.
Prøving og feiling
Det tok litt tid å få parfymespråket under huden slik at de kunne gi relevante tilbakemeldinger.
– Ba vi om å få mer lær, ville parfymørene straks vite hva slags «lær» vi tenkte på, sier Lia. Skulle det være semsket, nytt, gammelt, sko eller hansker? Siden det ikke finnes noen naturlig ekstrakt av lær, er dette en lukt som må settes sammen av flere duftnoter.
Mens 0905 bare trengte fire justeringer, tok det over ti runder før den feminine 3007 fant sin endelige form. Da hadde antallet ingredienser passert åtti. Lia medgir at det er ganske mye.
– Vi la listen høyt og ønsket en klassisk oppbygning. Med så mange ingredienser får parfymene et tydelig livsløp på huden. Det er spennende at de forandrer seg så mye, synes han.
For å finpusse de siste detaljene reiste de til laboratoriet som ligger i nærheten av Grasse, Frankrikes parfymehovedstad. Laska og Lia satt i en sliten leiebil, befant seg i et fullstendig anonymt og støvete industriområde og gikk ut av bilen for å sjekke kartet.
– Vi var 100 meter unna, men det luktet sånn at vi skjønte at vi var kommet rett.
Permanent Wunderbaum
Den rene, konsentrerte parfymen produseres i Frankrike, mens masereringen (tilsetning av alkohol), tapping og emballering foregår her hjemme. Gjengen bak Son Venin har valgt å gjøre all pakking, distribusjon og testsalg selv. Det har budt på en rekke uforutsette utfordringer. Hvordan håndterer man for eksempel konsentrert parfyme som kommer fra Frankrike i industrielle kvanta? Laska forteller om en nervepirrende biltur med to 20 liters glassflasker med ren ekstrakt, festet med sikkerhetsselene i baksetet. Først etterpå tenkte han på hva som hadde skjedd om han hadde måttet bråbremse og en av flaskene knuste.
– Jeg hadde jo blitt nødt til å skrote bilen, sier han og rister på hodet. Med ufortynnet parfyme inni hele bilen, ville lukten blitt uutholdelig. Som en slags permanent Wunderbaum.
(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.