Det er ferie i Nesodden kommune og stille mellom rekkene i det åpne kontorlandskapet.
På det nye kommunesenteret skulle arbeidsplassene vært strippet, skrivebordene sterile, men her, i barneverntjenestens avdeling, finnes spor etter hverdagsliv og lange dager: En fuktighetskrem på en pult, papirer og pastiller, printede bilder av hjertenskjære kjæledyr.
Og midt i landskapet, klippet ut fra en avis og klistret på en søyle, en stille protest mot ledelsens visjoner: «Jeg er ikke redd for muslimer. Jeg er redd for interiørarkitekter.»
Halvannet år er gått siden Nesodden kommune flyttet inn. I det nye kommunesenteret, Tangenten, er barnevernkonsulentenes kontorer byttet ut med åpne landskap og clean desk: Hver gang en ansatt forlater plassen i løpet av arbeidsdagen, skal pc-en logges av og pulten ryddes for dokumenter.
– Å jobbe i barnevernet er ikke det samme som å sitte og booke sydenbilletter i Saga Solreiser, sier Ingunn Strand Johansen, leder i Fellesorganisasjonen (FO), Akershus.
Før jul ifjor sendte hun et bekymringsbrev til kommunen, der hun varslet om mulige brudd på taushetspliktbestemmelsene i de nye, åpne kontorene.
– Jeg har forstått at arkitekter må være fryktelig begeistret for disse nye kontorløsningene, men å plassere offentlige tjenester, som behandler taushetsbelagte opplysninger, inn i et åpent kontorlandskap? sier Johansen.
– Det er bare helt på trynet.
Stolleken
I løpet av de siste 15 årene er norske arbeidsplasser blitt stadig mindre, mer åpne og sosiale.
Ordningene, som «clean desk», «free seating», «dynamikkfaktor i åpne landskap» – og variasjoner av disse – er blitt ensbetydende med en moderne, fremtidsrettet arbeidsplass.
Løsningene skal føre til mer kreativitet, kunnskapsdeling, samhandling og kommunikasjon. De skal hindre hierarkier i arbeidsmiljøet – og, ikke minst: Kutte kostbare kvadratmeter.
Ved å legge husleienivået til grunn, har DNB spart rundt 250 millioner kroner ved å redusere arealbruken. Etter at Posten kvittet seg med 33.000 kvadratmeter har konsernet hatt en årlig innsp#229 på 50 millioner kroner, mens Evry venter å redusere kostnadene med 35 millioner kroner årlig fra 2014 som følge av flytting.
I det nye regjeringskvartalet anbefales «en underdekning på ti prosent plasser i forhold til antall ansatte», heter det i konseptvalgutredningen for fremtidig regjeringskvartal. I rapporten, som ble lagt frem før fellesferien, anbefaler utrederne å flytte flesteparten av departementsansatte inn i åpent landskap, med clean desk-ordning og free seating – ingen faste plasser.
I DNBs nye hovedkontor i Bjørvika skal det være 15 prosent færre plasser enn ansatte, mens Gjensidige går for 20 prosent færre og it-selskapet Evry en dynamikkfaktor på 1,33: Hver pult deles av 1,33 ansatte.
Den norske arbeidsplassen er under ekstrem oppussing.
Clean kokos
Det ble snakket om tverrfaglighet og samarbeid – et kontor der «alt er i bevegelse». De nye løsningene skulle ikke bare spare plass og penger, men bidra til bedre kommunikasjon og samhandling mellom avdelinger, ifølge Nesodden kommune.
FO-leder Ingunn Strand Johansen registrerer andre konsekvenser av kommunens nye åpenhet:
– Hver gang barnevernkonsulentene får en konfidensiell telefonsamtale, må de ut av kontoret for å finne et stille rom hvor de kan prate. Enkelte har til og med sett seg nødt til å låse seg inn på toalettet, sier Johansen.
Hun reagerer blant annet på valget av glassflater mellom Tangentens fellesarealer og barneverntjenestens adkomstrom, at samtalerommene ligger i en korridor med mye interntrafikk og at sårbare klienter må gjennom offentlig kafé og bibliotek for å møte til samtale. Clean desk-ordningen fungerer heller ikke i en barnevernkonsulents hverdag, mener FO-lederen.
– Den populære ideen fra næringslivet er at det eneste en ansatt trenger i dag er pc og et skap man kan dra etter seg, sier Johansen.
– Man setter seg ikke på en kaffebar og forbereder en omsorgsovertagelse. Man gjør ikke det, altså.
Det nye kontoret
Det nye hovedkontoret skulle bli «Nordens fremste arbeidsplass for nyskapende virksomhet», ifølge Telenor.
I november 2001 startet flyttingen av tilsammen 6000 ansatte fra 40 ulike adresser til Fornebu. På det nye kontoret innførte Telenor clean desk, free seating og underdekning av plasser, i åpne landskap.
Hver ansatt fikk ta med seg én flytteeske inn i den digitale, nesten papirløse fremtiden.
Det nye hovedkontoret skulle spare konsernet for 200 millioner kroner i it-driftskostnader og 80 millioner i leieutgifter, årlig, ifølge Telenor.
– Cellekontorer var fremdeles hovedtrenden. Alternative kontorløsninger var for reklamebyråer og små konsulentselskaper, sier arkitekturpsykolog Oddvar Skjæveland.
– At selveste Televerket skulle ha åpne kontorlandskap var skjellsettende.
Ifølge Skjæveland startet den nyvunne interessen for alternative kontorløsninger på midten av 1990-tallet, delvis drevet frem av teknologioptimisme: Om kort tid ville ikke lenger telefonledninger og stasjonære pc-er lenke ansatte fast til pulten.
I 1997 lanserte den britiske arkitekten Francis Duffy boken «The New Office», der han blant annet foreslo at selve ideen om kontorbygget sto for fall: «Faktisk kan det hende at kontorkomplekset snart blir like overflødig som den dampdrevne møllen», skrev han.
Allerede før den formelle åpningen av Telenors nye hovedkontor, hadde mer enn 100 bedrifter vært på besøk for å beskue løsningene.
«Det nye er at alle typer bedrifter og bransjer er nysgjerrige», sa Netten Østberg, daglig leder i Dark Arkitekter, til Dagens Næringsliv i 2002.
«Ingen som står overfor en flytteprosess lar nå være å vurdere denne typen kontorløsninger.»
Tussete hoder
– Telenor var fyrtårnet for en trend der alt skulle bli greit med de nye løsningene, men der erf#229ene viste seg annerledes, sier Mathias B. Dannevig, tidligere ansatt i If Skadeforsikring.
Dannevig, som nå er pensjonert, ble hovedverneombud etter at rundt 720 If-ansatte flyttet inn i nye lokaler i 2002, inspirert av blant annet Telenor. I de nye lokalene på Lysaker skulle alle, fra jurister til kundekonsulenter, sitte sammen i et åpent landskap.
– Vi forsøkte oss med clean desk og free seating for en utvalgt gruppe i trekvart år, men fant fort ut at det passer best for ledere som faktisk ikke bruker så mye tid på kontoret, sier Dannevig.
– En forutsetning for at et åpent kontorlandskap skal fungere er ellers å innse at folk har forskjellige oppgaver med forskjellig behov. En jurist eller revisor kan ikke sitte blant kundekonsulenter som snakker i telefonen hele dagen.
På et tidspunkt så Dannevig seg nødt til å konsultere Arbeidstilsynet, på grunn av plass- og støymangel. Ifølge ham ble ansatte «tussete i hodet», spesielt i de mest trangbodde delene av kontoret, før If fikk gjort nødvendige tilpasninger.
– If Skadeforsikring tok utfordringene alvorlig, og brukte nok adskillige millioner på ombygginger og ominnredninger de ti år selskapet leide kontorplass på Lysaker, sier Dannevig.
Han mener det åpne, fleksible kontorlandskapet kan fungere godt.
– Men det krever en generøs tilgang på stillerom og møterom, noe som kan gjøre det like arealkrevende som andre løsninger.
Krympet kontor
Den norske arbeidsplassen har krympet med 50 prosent siden 1990-tallet, ifølge interiørarkitekt Elisabeth Paus.
– Det vanligste er å redusere fra rundt 30 kvadratmeter per ansatt til cirka 17, sier hun.
Elisabeth Paus, som i dag leder interiørarkitektkontoret IARK, har vært engasjert i en rekke av de største flytteprosessene de siste årene, og sier det er én ting oppdragsgivere nå er spesielt opptatt av: Arealeffektivitet.
– Færre kvadratmeter per hode er selvsagt en ren, økonomisk besparelse, men det er skummelt å si at målet med clean desk og free seating er å spare. Den viktigste besparelsen skjer når jobben blir gjort bedre og mer effektivt ved å velge disse løsningene, sier Paus.
Pulter som står tomme er dårlig arealeffektivitet, og bidrar heller ikke til et inspirerende arbeidsmiljø, mener hun. Åpne, fleksible løsninger kan derimot føre til mer samhandling og bedre læring: Å sitte sammen med kollegaer gjør det naturligvis enklere å samarbeide.
– Og så må man spørre seg: Hva er egentlig en arbeidsplass, for dem som kommer ut i arbeidslivet nå? sier Paus.
Blårussen
Advokat Johnny Lygren har vært ansatt i Tryg Forsikring i 25 år.
Gjennom karrieren er han blitt flyttet fra åpent landskap, inn på kontor og ut i fellesskapet igjen, da Vestahuset i Bergen ble renovert for snart tre år siden. I de nye kontorene skulle samtlige ansatte ut i åpent landskap, uten underdekning av plasser, men med ambisjoner om en clean desk-ordning.
– De yngste i vår avdeling er rundt 35, og ingen av dem bejubler de nye løsningene. Jeg kan ikke bestride at ungdommen opplever det annerledes, men jeg har vanskelig for å tro det gjelder yngre ansatte med tilsvarende konsentrasjonsbehov, som advokater, sier Lygren.
Det «papirløse kontoret» er kanskje på vei, men enn så lenge er advokatavdelingen papir- og boktung, påpeker han.
– Problemet er at alt skal sees med blårussens øyne: Alt skal være uniformert, ensartet og ta lite hensyn til ansattes ulike funksjoner.
I Tryg er det ikke tatt hensyn til advokatenes behov for god pultplass på skjermede arbeidsplasser, og stillerommene er for få, mener han.
De sosiale vrimleområdene ligger dessuten for nær arbeidsplassene deres: I en periode satt Lygrens kollega med hørselvern på jobb.
– Det er jo litt underlig: Intensjonen med å sitte slik var at det skulle skje en deling av informasjon og læring. Før gikk vi inn på kontorene til hverandre, hadde faglige samtaler og kunne føre lange linjer i samtalene, sier han.
– Nå er vi stillere, fordi vi er redde for å forstyrre de andre.
Hokus pokus
Psykolog og førsteamanuensis Knut Inge Fostervold lukker døren bak seg, på Universitetet i Oslo. Her, på eget kontor på Psykologisk institutt, har han i en årrekke tatt imot telefoner fra verneombud på stadige mindre, og mer åpne, arbeidsplasser.
– Når ansatte sitter med hørselvern burde alle skjønne at det som foregår ikke er spesielt heldig, sier han.
– Jeg har hørt ansatte si at «hvis jeg trenger å konsentrere meg, tar jeg bare en dag hjemme». Hvordan skal disse løsningene bidra til mer samhandling når de ansatte må dra hjem for å konsentrere seg?
I 2009 publiserte Fostervold artikkelen «Åpne kontorlandskap: En litteraturgjennomgang», hvor han konkluderer med at de forventede effektene av å sitte åpent får lite støtte av forskningen på feltet.
Fostervold mener imidlertid det største problemet ikke nødvendigvis er typen kontorløsning som velges, men at ledelsen starter «i feil ende»: Sluttproduktet er som oftest allerede bestemt når brukerprosessene settes i gang. Prosessen kan nok ha innflytelse på utformingen, men har sjelden mye å si for selve avgjørelsen av hvilken kontortype som velges, mener han.
– Man starter med den arkitektoniske løsningen og så prøver man å tilpasse de ansatte den løsningen, fremfor å spørre: Hva er det folk egentlig gjør her? Og hvilke løsninger understøtter det arbeidet? Ledelsen snakker ofte om samhandling, bedre kommunikasjon eller en ny dynamikk, men det er ikke slik at du bare kan slå ned noen vegger, be folk sitte hvor de vil og så hokus pokus starter folk å oppføre seg annerledes, sier han.
– Arkitektoniske grep kan understøtte handlinger, men da må du jo gå inn å trene de ansatte i å gjøre disse handlingene!
Konsekvensen av at det ofte er de ansatte som må tilpasse seg løsningene er tydelige, mener han:
– Det fører til mer uhelse, flere feilhandlinger og tapt produksjon.
Kompis med sjefen
Aldri før er det «blitt revet så mange vegger som det ble på 00-tallet. Kanskje med unntak av krigen», skrev komiker og radiojournalist Gunhild Dahlberg i Dagbladet ifjor.
Kronikken, «Jeg er ikke redd for muslimer, jeg er redd for interiørarkitekter», var Dahlbergs oppgjør med «et irriterende tiår», med altfor mye åpenhet og altfor få vegger: En ny verden der «vi alle skal flyte rundt som maneter, ikke ha noen hemmeligheter, hverken på kryss etter tvers, oppover eller nedover».
Gunhild Dahlberg jobbet selv i radiokanalen P3 da NRK besluttet å renovere kontorene på Marienlyst. Noen redaksjonelle miljøer innførte free seating, mens de fleste fikk beholde en fast plass. Alle skulle imidlertid ut i åpent landskap.
– Ungdomskanalen kunne ikke ha vegger. Det var «ut», sier hun.
Det gamle panelet i teak ble borte. Det samme ble cellekontorer, redigeringsrom og møterom.
– Vi fikk inn noen «sosiale øyer» i landskapet. Tanken var vel at vi skulle ha uformelle møter der, også med sjefen, sånn: «Blunk, blunk – skal si det gikk for seg på møtet i dag!», sier Dahlberg.
– Greia er at det ikke er så høyt opp til sjefene her i Norge, i utgangspunktet. Jeg trenger ikke å ha kaféstemning på arbeidsplassen min.
Etter at interiørarkitekten forlot åstedet, har flere kontorvegger kommet opp, ifølge Dahlberg. I Underholdningsavdelingen i P1, der hun jobbet i sommer, har kollegaer tapetsert glassvegger med plakater, for ikke «å sitte på utstilling».
– I P3 har folk som jobber med høretelefoner til og med fått tinnitus, sier hun.
– Volumet må stå på så høyt for at de faktisk skal kunne høre hva de redigerer.
Bak fasaden
Lydnivået i åpne kontorlandskap kan koste svenske bedrifter minst to milliarder kroner i året, hevder Helena Jahncke, miljøpsykolog ved Høgskolen i Gävle.
I doktorgradsavhandlingen «Cognitive Performance and Restoration in Open-Plan Office Noise» (2012) har Jahncke forsøkt å finne ut på hvilke måter støy påvirker ansatte.
En av hennes konklusjoner er at prestasjonen forverres med mellom to og ti prosent, dersom det går an å oppfatte hva kollegaer sier i bakgrunnen.
– Vi kan argumentere grundig for at det er en kjemperisiko for produksjonstap i valg av kontorløsninger, sier arkitekturpsykolog Oddvar Skjæveland.
Han mener kronene norske bedrifter sparer på å krympe kontorene, kan være småpenger i forhold til produksjonstapet som følge av dårlige løsninger.
– Husleie utgjør fem prosent av en bedrifts totalkostnader. Lønn utgjør 80. Dersom ansatte er bare én til to prosent mer effektive, kan man bruke 25 prosent mer på husleie for effektiviseringsgevinsten, sier han.
– Men det er det som kan telles, som teller.
Skjæveland, som selv har vært rådgiver i en rekke flytteprosesser, mener det ofte er et misforhold mellom de nye kontorbyggenes estetikk og arbeidsplassløsninger: Fasadene er spektakulære, mens kontorene er trivielle.
– Det kan virke som om valget av kontorløsning er en av de minst analytiske beslutningene mange ledere tar, sier han.
– Og det er et valg som potensielt har enorme konsekvenser.
Kontroll
Ansatte med eget kontor er generelt mye mer fornøyde med kontormiljøet enn ansatte i alle andre kontortyper, hevder arkitekt og forsker Christina Bodin Danielsson i doktorgradsavhandlingen «The Office – An Exploratory Study» (2010).
Cellekontoret har bare ett svakt punkt: De sosiale aspektene ved kontormiljøet. Overraskende nok, ifølge Bodin Danielsson selv, kom det åpne, fleksible kontoret på annenplass i studien hennes, og var den kontorformen med lavest sykefravær generelt.
– En av årsakene til at fleksikontoret scorer bra på helse kan være at de ansatte har bedre mulighet til å jobbe hjemme når de ikke føler seg helt vel; smitte er et problem i åpne landskap, sier Bodin Danielsson, som nå forsker ved Stressforskningsinstitutet ved Universitetet i Stockholm.
En annen årsak kan være følelsen av kontroll, mener hun. Forutsetningen for at fleksikontoret skal fungere, er nemlig at de ansatte har gode muligheter til å trekke seg tilbake, på møterom og stillerom.
Hun mener ett stillerom per fem til åtte ansatte bør være tilfredsstillende, avhengig av arbeidsoppgavene.
– De ansatte må alltid ha tilgang på backup-rom, sier hun.
– Det gode fleksikontoret er altså ingen billig kontorform.
Bodin Danielssons studie bekrefter Telenors erf#229, sier Katrin Skjong, kommunikasjonsansvarlig i Telenor Eiendom.
– Ansatte trives i åpne, fleksible løsninger, sier hun.
Da Telenor gjennomførte sin første evaluering svarte 80 prosent av de ansatte at de trivdes på det nye kontoret.
Undersøkelsen, utført av forsker og arkitekt Kirsten Arge på oppdrag fra Telenor, viste imidlertid at konsernet måtte finne bedre løsninger for konsentrert arbeid.
I dag har Telenor plassert støyete aktiviteter nær inngangen til arbeidssonene og kjøpt inn små, lydtette stillerom til fellesarealene. Å tilpasse hver arbeidssone etter oppgavene som faktisk skal utføres der, er en forutsetning for et godt resultat, mener Skjong.
– Om vi hadde bygget alle soner helt like hadde vi ikke lykkes med vår arbeidsplassmodell.
Barkrakket
Når alle ansatte er på plass i DNBs nye hovedkontor, er det 15 prosent færre plasser enn ansatte på huset.
I enkelte avdelinger er underdekningen på 30 prosent. Med det nye hovedkontoret har DNB klart å halvere kvadratmeterbruken, fra 165.000 til 85.000 kvadratmeter, i Oslo.
I desember åpnet DNBs nye hovedkontor, med free seating, i Bergen.
– Økonomisk er de nye løsningene uslåelige, sier Solveig Hellebust, konserndirektør for HR i DNB.
De nye løsningene skal bidra til mer samhandling, transparens og kommunikasjon i konsernet, ifølge henne.
– Det er en trend vi ser i hele samfunnet: Grensene viskes ut og man skal være fleksibel og tilgjengelig hele tiden. Det speiler arbeidsplassen.
Ifjor skrev DN at enkelte DNB-ansatte måtte dra grytidlig på jobb for å sikre seg plass: De «som kommer for sent, risikerer å tilbringe deler av dagen på en barkrakk», skrev avisen.
– I et par avdelinger estimerte vi noe feil. Det var ikke slik at ansatte ikke hadde et sted å sitte, utover litt oppstartskaos enkelte steder, men det har vi nå ordnet opp i, sier Hellebust.
Free seating-ordningen er nå i enkelte etasjer blitt begrenset til faste soner.
– De ulike teamene ble veldig oppløste, og man visste ikke hvor de andre i teamet befant seg i lokalene, sier Eli Solhaug, hovedverneombud i DNB, på telefonen fra hjemmekontoret.
Hvor mange som benytter seg av muligheten for nettopp hjemmekontor har hun ingen oversikt over ennå, men DNB satser på å avdekke den fulle effekten av flyttingen etter første interne evaluering, planlagt i høst.
Solhaugs inntrykk er at clean desk-ordningen, free seating og ett stillerom per ti arbeidsplasser fungerer fint for DNB. Hun har ikke fått særlig tilbakemeldinger om at det er for få stillerom, men sier at det i «noen områder» ser ut til å være litt for lite tilgang.
– Jeg ser jo at noen sitter med ørepropper. Som i alle andre åpne landskap er det enkelte som har problemer med å konsentrere seg, sier Solhaug.
– Men mitt inntrykk er at det har gått seg til nå.
Klok av skade
I mars pakket If Skadeforsikring sammen kontorene og flyttet på ny, til Vækerø. Årene på Lysaker ga If god læring, ifølge Kjell Rune Tveita, it-direktør i If.
Den viktigste lærdommen: Gode fellesområder er en forutsetning for et fungerende landskap.
– Som nok stillerom hvor man kan trekke seg tilbake i noen timer og tilstrekkelig med små møterom. Den kapasiteten underdimensjonerte vi sist, sier Tveita.
I forkant av den siste flyttingen kartla If hvilke miljøer på huset som faktisk samarbeider og hvor kommunikasjonen går. Clean desk, free seating og underdekning var uaktuelt.
– Å oppnå det er vanskelig. For meg, som reiser hele tiden, kan det fungere, sier han.
– Men dersom man jobber strukturert over tid, er det min erf#229 at man absolutt bør ha et sted man hører hjemme.
Halleluja
Faller valget på clean desk, free seating og underdekning i det nye regjeringskvartalet, vil staten spare rundt 1,8 milliarder kroner i et 50-årsperspektiv, ifølge utrederne.
– Vi har sett på det som skjer rundt forbi, og de fleste velger disse løsningene nå, sier Svein Olaussen, direktør i konsulentselskapet Metier og talsmann for utrederne.
Å kvitte seg med rundt 2000 kvadratmeter er et positivt miljøbidrag, mener han. Dessuten vil den teknologiske utviklingen fortsette å frigjøre oss fra papirbaserte arkiver og faste arbeidsplasser.
– Yngre arbeidstagere benytter helst en laptop eller et lesebrett, hvor all informasjon er tilgjengelig, sier Olaussen.
– De fleste ungdommer elsker å sitte sammen og ha kontakt, og det er de som skal ut i arbeidslivet om ti år, når regjeringskvartalet skal stå klart.
Allerede før sommerferien ble de ansatte i departementene kalt inn til to møter om de nye forslagene. Det ble to møter med sterke forsøk på å skape «hallelujastemning», ifølge Bjørn Halvorsen, leder av Norsk Tjenestemannslag (NTL) Sentralforvaltningen.
– Men det var en kritisk og intelligent gjeng som satt der, så den svelget de ikke, sier Halvorsen.
Han tror løsningene, i verste fall, kan føre til lavere kvalitet og lavere effektivitet i statlig forvaltning.
– Offentlig sektor har hatt en tendens til å adoptere det som næringslivet har drevet med – og har dårlige erf#229er med, sier han.
– Og likevel skal de altså slenge seg på igjen.
Kamp i klaveret
I Nesoddens nye storstue, Tangenten, har kommunen gått til innkjøp av foliering til glassflatene.
– Men folieringen har mønster etter et piano. Man kan fremdeles se gjennom «tangentene». Den skulle tydeligvis ikke få ødelegge det helhetlige, arkitektoniske uttrykket, sier FO-leder Strand Johansen matt.
Kommunen har flyttet inn nye, høye skap som skillevegger i landskapet, mens møterommene som deler korridor med barnevernets samtalerom skal flyttes én etasje opp.
– Det at vi må gjøre enkle grep og tilpasninger ligger i konseptet, sier Rita Engen, stabssjef i Nesodden kommune.
Det er en sannhet med modifikasjoner at barnevernet praktiserer clean desk, ifølge henne.
Ordningen ble aldri formelt vedtatt, men det er en selvfølge at konfidensielle opplysninger ikke skal ligge fremme.
Folieringen er blitt tilpasset barnevernets ønsker og den som vil kan få et headset, som gjør det enklere å snakke lavt i telefonen, sier Engen.
– Og vi kan jo ta med oss telefonen når den ringer. Jeg pleier å finne meg et samtalerom. Mange av oss klarer å løse dette på annet vis. Barnevernet kan også benytte samtalerommene ute i «publikumssonene», og har både møterom og samtalerom som kun benyttes for deres formål, sier Engen.
Hun understreker at kommunen samarbeider om å finne gode, tilfredsstillende løsninger for alle ansatte som håndterer personsensitive opplysninger og som er i kontakt med klienter.
– Det er min konklusjon, med de tilpasningene vi nå har gjort, at dette har vært et vellykket prosjekt for kommunen. Det er klart det alltid er utfordringer, men ingen som er uoverkommelige, sier Engen.
– Dette klarer vi å få til
I starten skulle «alle» sitte i åpent landskap i NRK – til og med bedriftslegen satt i åpent landskapet et par dager i uken, sier Jølstad.
Det handlet om å utnytte arealet mest mulig, og troen på at det skulle føre til mer samhandling og kreativitet. I NRK, som mange andre steder, dro vi det kanskje litt for langt. Det skapte en del diskusjoner og det ble etter hvert laget samhandlingsregler og arbeidets karakter ble bragt inn på banen, sier hun.
Jølstad kjenner ikke til om ansatte fikk tinnitus, men bekrefter at støy var et problem i kjølvannet av renoveringen.
NRK valgte siden å moderere den åpne løsningen og i dag har vi mange ulike løsninger på huset, basert på hva de ansatte faktisk trenger for å få gjort jobben sin. Dette er ikke lenger et tema som dukker opp i arbeidsmiljøundersøkelsene våre.
Vi har en kontinuerlig dialog med ulike grupper som mener de har behov som må tilfredsstilles, men noen ganger er ønskene større enn det vi objektivt sett mener er nødvendig og praktisk gjennomførbart, sier Rosendahl.
Han understreker at advokatavdelingen nå har fått avlastningsbord i tillegg til pulten, på grunn av store papirmengder. Han kjenner seg ikke igjen i at det åpne landskapet fører til færre, faglige diskusjoner i frykt for å forstyrre kollegaer.
Hver gruppe og deres ledere har vært gjennom gode forberedelsesprosesser og blitt enige om hva som er fornuftig å få til av positive effekter og hvordan hindre de negative. Det er både selskapet og medarbeidernes ansvar å løse dette så bra som mulig – hvilket vi stort sett mener vi får godt til.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.