Paul Tunge har dokumentert det ypperste av norsk etterkrigsmodernisme i arkitekturen.

– Ideen min var å lage en film der man fikk en slags følelse av hva som foregikk inne i hodene til arkitektene da de satt og tegnet disse byggene, sier regissør Paul Tunge (38).

Hans nyeste film, dokumentaren «Mind of Modernism», tar for seg norsk modernistisk arkitektur fra etterkrigstiden og frem til 1990-tallet. Filmen utmerker seg ved å ikke ha hverken et eneste intervju eller fortellerstemme. Et sveipende foto og et dirrende ambient-lydspor er det hele.

– Det skaper en dynamikk og en dramaturgi, måten man bygger det opp. Man … ikke akkurat leker med psykologien, men man utfordrer publikum litt, lager noe som er litt uventet, sier han selv.

Bodøbasseng

De seneste årene har Tunge tatt plass som en av de mest interessante indie-filmskaperne her til lands. Lave budsjetter og høye kunstneriske ambisjoner har resultert i spillefilmer som «Du» (2019) og «Fountain of Youth» (2017).

«Mind of Modernism» tar oss med til steder som Bakkehaugen Kirke, Regjeringskvartalet, Ishavskatedralen, Suldal kraftverk, Bodø svømmehall, Chateau Neuf, Romsås t-bane og privatboliger tegnet av mange av de samme arkitektene.

Tunges fascinasjon for norsk modernistisk arkitektur startet med Slettebakken kirke i Bergen. Kirkelandet kirke i Kristiansund, med store glassmalerier av Gunnar S. Gundersen, gjorde den dypere.

Den unge Tunge ble bergtatt av at et så eksperimentelt byggverk kunne bli satt opp i en liten norsk by på den tiden, og sammenligner med hvor «traust og lite» barndommen og samfunnet i Norge føltes ellers på 1980- og tidlig 1990-tall.

– Det må ha vært fascinerende å få til å få gjennomslag for å få sette opp disse svært eksperimentelle kirkebyggene på 60-tallet i Norge, sier han, og sammenligner det med sin egen erfaring av hvor komplisert det er å få finansiert en art house-spillefilm i våre dager.

Bjart Mohr

At det knapt er mennesker i bildet i hele filmen, gir nærmest følelsen av å utforske en fremmed planet. Den forsterkes ved at modernismen er uløselig knyttet historisk til etterkrigstidens sci-fi-utopisme.

– Man fjerner alt av folk, men lager kameraarrangementer der man fanger essensen av bygget. Tanken er at det skal være nok til å underholde, ikke bare på et emosjonelt plan, men også et intellektuelt, sier Tunge om menneskemangelen.

– Man får en forståelse av bygghistorien, hvordan de er satt opp, hvordan de er plassert i samfunnet, hvordan de står i forhold til det som er bygget rundt.

Egentlig består «Mind of Modernism» av tre ulike prosjekter. «Ad Astra» tar for seg modernistiske kirker, «Bauta» offentlige bygg og næringsbygg, mens siste del, «Plattform», tar seeren med på innsiden av privatboliger tegnet av arkitekter som Sverre Fehn, Erling Viksjø og Bjart Mohr.

– Har du fått noen nye favorittbygg i arbeidet med filmen?

– Jeg ble veldig glad i Bjart Mohrs enebolig. Han er en av de få gjenlevende arkitektene og er godt oppe i 90-årene. Vi filmet under korona og han bodde i huset sitt selv og … det er noe med utforming og plassering.

– Og selvfølgelig Geir Grungs kraftverk. Men det blir fort de klassiske som alle elsker.

* (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.