Å gå ut av kinosalen etter å ha sett filmen «Close» tidligere i år, var litt som å gå ut av kirken etter en begravelse. Overfladisk small talk ble øyensynlig byttet ut med respektfulle nikk og lavmælt hvisking.
Ifølge regissør Lukas Dhont (32) oppsto ideen til fortellingen om de uadskillelige vennene, 13-åringene Léo og Rémi, da han kom over boken «Deep Secrets: Boys’ Friendships and the Crisis of Connection» fra 2013 – et forskningsarbeid gjort av psykologiprofessor Niobe Way, som fulgte 150 gutter i alderen 13 til 18 over flere år.
Måten guttene snakket om kompisene sine på, ga regissøren mye å tenke på.
Brytningstid. Bekymringsløse sommerferiedager byttes ut med ungdomsskoletidens mistenksomhet for Eden Dambrine (fra venstre), Émilie Dequenne og Gustav De Waele i «Close».
Fakta: Lukas Dhont
Filmskaper og manusforfatter
Født i 1991 i Ghent i Belgia.
Debuterte med spillefilmen «Girl» i 2018, den mest prisvinnende filmen under filmfestivalen i Cannes samme år. Filmen ble også møtt med kritikk fordi hovedrolleinnehaveren ikke er transkjønnet.
Omtalt i Forbes 30 under 30-liste i 2019.
Jobbet som kostymeassistent på film- og tv-sett i tenårene. Moren underviser i mote, og en av hans yngre brødre jobber som produsent.
Aktuell med spillefilmen «Close» (2022), som er nominert til Oscar i kategorien Beste fremmedspråklige spillefilm. Blant skuespillerne er Eden Dambrine, Gustav de Waele, Émilie Dequenne og Léa Drucker.
Kilde: The Brussel Times
Gutter blir menn
– I 13-årsalderen svarte guttene som om de snakket om kjærlighetshistorier. De sa ting som at de delte alt med hverandre, og hadde blitt gærne uten hverandre, sier Dhont.
Belgieren snakker gebrokken engelsk, er iført rød høyhalser og svart Prada-jakke og befinner seg på et hotellrom i New York.
– Gutter blir ofte presentert som mennesker som er kompetitive, vil ha makt og være den sterkeste, sier han.
– Vårt visuelle språk for maskulinitet er ofte brutalt, men om vi faktisk lytter til 13 år gamle gutter, minner de oss om deres sårbarhet, ømhet og omsorg for hverandre. Det gikk inn på meg.
Da professoren snakket med de samme guttene et par år senere, var tonen en annen.
– Mange turte ikke å si hva de likte eller følte lengre, fordi de hadde forstått at vi lever i et samfunn som ikke tåler menns følelser. Mange begynte å manne seg opp. Og jeg var en av dem, sier Dhont.
– I den alderen begynte jeg å dytte bort venner, og ble selv dyttet vekk, fordi vi begynte å skamme oss over intimiteten vi delte. Lenge tenkte jeg at den opplevelsen var knyttet til min seksualitet, fordi jeg begynte å oppdage at jeg var skeiv. Men da jeg leste boken, innså jeg at det ikke handlet om seksualiteten min, men kjønnet mitt.
Hjertets språk
Léo og Rémi, filmens hovedpersoner, tilbringer bekymringsløse sommerferiedager og netter sammen. Når skolen starter opp igjen, er de blitt ungdomsskoleelever – og de nye klassekameratene ser på guttenes nærhet med mistenksomme øyne.
I et intervju med W Magazine i januar fortalte regissøren at han med «Close» ønsket å lage en filmatisk oversettelse for det han kaller en «ensomhetsepidemi» blant menn.
Prisbelønnet. Belgiske Lukas Dhont debuterte med spillefilmen «Girl» i 2018, som ble den mest prisvinnende filmen under filmfestivalen i Cannes samme år. Oscar-nominerte «Close» er inspirert av en forskningsartikkel.
– Det som skjer i puberteten, er at vi forteller disse unge mennene at språket de hadde som barn, ikke gjelder lengre. Vi river dem ikke bare fra hverandre, men vi kobler dem også fra hjertets språk, sier han.
– Det som skjer, er at du får alle disse voksne mennene, inkludert meg selv, som ikke vet hvordan vi skal snakke med hverandre. Det har en innvirkning på hvordan vi er i relasjoner. Jeg tror det skaper mye unødvendig ensomhet.
* (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.