Léa Seydoux er Bond-jente i «Spectre»

Steget fra lesbisk pinup til Bond-jente er ikke så langt som man kanskje skulle tro. Ihvertfall ikke for den franske skuespilleren Léa Seydoux (30). De er begge en like stor del av henne. For det er hennes egne følelser, og hennes egen lidelse, de springer ut fra.

Akkurat nå smiler hun beskjedent på et hotellrom i Mexico City. Hadde det ikke vært for de sylskarpe stiletthælene, kunne den brokadebefengte kjolen nesten fått henne til å fremstå pedantisk.

 – Når man skal spille sterke kvinner, så må man også lide. Skjønnhet kommer fra lidelse, sier Seydoux.

Hun gjentar det høyt noen ganger på sitt eget morsmål, og unnskylder. 

 – Det er et fransk uttrykk. Vi må alle lide i livet. Jeg prøver bare å utnytte min lidelse.

Seydoux famler videre for å finne ordene. Noen ganger blir det mange av dem, uten at det gir så mye mening. For selv om hun har listet seg sakte inn i Hollywood, så sitter den franske aksenten fremdeles som en tykk hinne rundt hver eneste setning.

Det gjør den også for alle hennes rollefigurer. Som i Woody Allens «Midnight in Paris», Wes Andersons «The Grand Budapest Hotel» og Quentin Tarantinos «Inglorious Basterds». Og snart inntar hun altså norske kinoer som Bond-pike i «Spectre».

Likevel ble det først internasjonal suksess på Seydoux etter den franske filmen «Blå er den varmeste fargen» (2013). I tillegg til å vinne Gullpalmen i Cannes, fikk hun mye oppmerksomhet på grunn av de vågale sexscenene. En av dem drøye ti minutter, der Seydoux og motspiller Adèle Exarchopoulos (22) nærmest spiser hverandre opp, kun iført protese-vaginaer. Hun syns fremdeles det er litt vanskelig å snakke om.

 – Noen ganger spiller man …

Hun flakker sjenert med blikket.

 – Det kan være flaut. Man kaster seg selv inn i noe. Men hvis man skal være en god skuespiller, så må man tørre å vise følelser. Sine egne følelser. Det er ikke noe negativt med det.

I tillegg til sexscenene og de overveldende følelsene av lidenskap, bedrag, sinne og sjalusi, ble Seydoux også kommandert av regissøren, Abdellatif Kechiche, til å slikke snørr og tårer av ansiktet til motspilleren. I etterkant har både hun og Exarchopoulos uttalt at de opplevde innspillingen som forferdelig. Seydoux har sagt at Kechiche fikk henne til å føle seg som en prostituert, og hun vil aldri jobbe med ham igjen.

Operadrøm

Léa Seydoux fremstår både som sensuell og litt klønete, feminin og litt guttete på en gang. Og hun er fremdeles ikke redd for å gi av seg selv, selv om det gjør henne livredd.

 – Jeg tror en skuespiller alltid er usikker. Det er derfor vi har denne jobben. Det hjelper oss å få uttrykk for usikkerheten.

Seydoux vokste delvis opp i Frankrike og i Senegal i en søskenflokk på syv. Moren Valerie Schlumberger er tidligere skuespiller og faren, Henri Seydoux, en suksessfull forretningsmann. De skilte seg da hun var tre år, og hun følte seg ofte ensom under oppveksten. Hun var det mest innesluttede av barna, og fremdeles beskriver hun seg selv som veldig sjenert. Så sjenert at hun ikke turte å bli operasanger, som var det hun egentlig drømte om.

 – Jeg følte heller ikke at jeg hadde nok talent, unnskylder hun.

 – Men jeg skulle veldig gjerne ha vært med i en musikaloppsetning. Jeg elsker å danse også. Jeg kan jo synge, men jeg er ikke god nok.

Hun liker kombinasjonen av blockbustere og indie-filmer, og har planer om å fortsette med det.

 – Ja, jeg liker å spille på forskjellige strenger. Jeg bruker min egen frykt, min egen glede. Jeg er utrolig lidenskapelig som person.

Hun smiler, nesten litt fårete. Håret er jordbærblondt, i midtskill og med små bølger ned til skuldrene.

 – Jeg føler at når jeg spiller en rolle, så blir hun alltid en del av meg. Jeg forvandles aldri til en annen. Jeg er alle rollefigurene jeg har spilt.

 – Tenker du alltid det samme når du står foran et kamera?

 – Ja, jeg tenker alltid: «Kommer jeg til å klare dette? Er jeg god nok?» Det er vanskelig, men det er også det jeg liker ved dette. Jeg er alltid redd, men redselen er også en følelse jeg er blitt avhengig av. 

Øl blir krøll

Åpningsscenen til James Bond «Spectre» er spilt inn i Mexico City, og Seydoux kan fortelle at hun deltok på en audition i Paris med rundt 1000 andre jenter. Selv om hun til slutt ble den utvalgte Bond-jenta, gikk ikke prosessen helt som planlagt.

 – Jeg lærte meg teksten utenat. Jeg kunne den godt, nikker hun.

 – Men da jeg kom til avtalen, hadde jeg så god tid, og tenkte at jeg kunne ta meg en øl mens jeg ventet. Så jeg tok en øl, haha. Og så glemte jeg teksten.

Hun gliser så den lille glippen mellom fortennene gjør ansiktet litt rampete og nerdete på en gang.

 – Så begynte jeg å bli rød i ansiktet og svette mens jeg prøvde å forklare meg: «Beklager, men jeg kan teksten egentlig altså, jeg er så utrolig lei meg. Jeg tok meg en øl, og det var veldig dumt.» Så jeg spurte om jeg kunne få en ny sjanse. Og det fikk jeg. Heldigvis.

 – Ikke noe øl den gangen?

 – Nei, aldri mer. Ha ha.

Deretter dro Seydoux til London der hun møtte Sam Mendes. Han var også regissøren i den forrige Bond-filmen «Skyfall», som ble en monstersuksess.

 – Jeg fikk ikke lov til å lese manus. Men da jeg møtte Sam for andre gang, fortalte han meg hva filmen skulle handle om. Så spurte han meg om jeg ville ha rollen, og så ga han meg en stor klem. Det var så uvirkelig. På det tidspunktet var det seks måneder før innspillingen skulle begynne, og Seydoux fikk ikke lov til å si til noen at hun var den nye Bond-jenta. 

 – Det var vel ikke en lett hemmelighet å holde på?

 – Nei, og jeg klarte det ikke. Jeg fortalte det til noen, haha.

 – Familien din?

 – Ja, jeg sa det til dem. Jeg sa: «Jeg har egentlig ikke lov til å se det til dere, men jeg er den nye Bond-jenta.»

Hard to get

Selv om det å være Bond-jente gir mye oppmerksomhet, har rollen også fått rykte på seg for å være en forbannelse. Mange av de tidligere pikene har ikke klart å ivareta en karriere i etterkant. Men Seydoux bekymrer seg ikke for det som kommer etter rollen som Madeleine Swann.

 – Jeg er ikke redd for klisjeer. Og jeg har aldri vært redd for å være et sexobjekt.

Hun vifter litt med armene for å få hjelp av sitt eget kroppsspråk til å forklare seg.

 – Madeleine Swann er heller ikke noen klisjé. Hun har mange motsetninger i seg og er en interessant figur. Hun har en ekte og sterk personlighet. Og hun kjemper mot sine følelser, og det er kanskje derfor Bond også utvikler følelser for henne.

Hun smiler. Legger hendene i fanget på den sennepsgule Prada-kjolen. To tynne gullringer sitter på den venstre hånden.

 – Jeg føler at jo mer jeg vokser som skuespiller, jo mer kan jeg kaste meg inn i en scene og følge instinktene mine. Det er også det skuespill handler om.

 – Er det bare en stor ære å få være Bond-jente?

 – Begge deler. Det er en stor ære, men jeg føler mye press siden det er en stor film. Man vet aldri om man kommer til å være bra nok. Men jeg føler meg samtidig avhengig av den frykten.

Ellers at det er en fin tid å være Bond-jente, syns Seydoux. For det er mer likestilling mellom James Bond og kvinneskikkelsene i filmene nå.

 – De er mer partnere, men James Bond har også forandret seg med Sam Mendes som regissør. Han gir oss ekte rollefigurer. Han gir oss mer sannhet. Jeg vil ikke si realisme, men det handler om sannhet. 

Hun tenker litt.

 – Skuespillerne av min generasjon er nok sterkere fordi vi ikke er så redde for å vise vår maskuline side.

 – Tidligere har det ofte vært nesten umulig for en Bond-jente å motstå Bonds sjarm, så er det tilfelle denne gangen også?

Seydoux drar litt på svaret.

 – Vel, det er litt motstand der denne gangen, og derfor er det mer interessant.

 – Så han må jobbe litt hardere?

 – Ja.

Les også:
TRENINGSMAT: Nye serie: Mesterkokken Jonas Lundgrens beste mat til trening

MITT KJØRETØY: Han kjører Frank Sinatras gamle Lamborghini Miura

SMAK: Benedicte Ferner åpnet restaurant i gammel lokomotivstall

Les mer fra D2 her(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.