– På denne filmen… begynner Jake Gyllenhaal nølende.

Den halvlange løvemanken er glattslikket bakover, han har helskjegg, og kraftige øyenbryn i en tenksom rynke.

– Det begynte å føles altfor virkelig. Noen ganger, fordi jeg befinner meg midt i miljøet og historien, hele tiden, i månedsvis, blir det rett og slett vanskelig å skille mellom meg selv og rollefiguren.

34-åringen, som er kjent fra filmer som «Brokeback Mountain», «Zodiac», har i de siste årene valgt en rekke smalere, mer outrerte­ og mer risikofylte roller: Han har spilt i «Prisoners»; et drama om sexovergrep, kidnapping og tortur, i «Enemy»; en erotisk thriller om utroskap og dobbeltgjengere, samt i «Nightcrawler», der han portretterer en sosiopat som tjener penger på å fotografere dødsulykker.

Den nyeste filmen hans, Antoine Fuquas «South-paw», er utformet som en tradisjonell boksefilm, men er i tillegg en nærstudie av en voldelig mann med et barnslig sinn, elendige talegaver og en farlig­ kort lunte, som gjør sitt livs største feiltrinn. Gyllenhaal spiller Billy Hope, en søkkrik og populær verdensmester som plutselig står der, venneløs, dynket i tragedie, med ett ben i rennestenen. Den veltrente, men ellers spede Gyllenhaal måtte forvandle seg til en ekte bokser i løpet av fem måneder.

– Billy opplever motgang hele tiden. Jeg ble deprimert da vi spilte inn filmen.

– Hvorfor velger du slike mismodige, mørke roller?

– Fordi jeg elsker det. Det føles merkelig å sette ord på det, og det høres kanskje perverst ut, men man må gjøre det man blir glad av. Jeg elsker å søke og undersøke ting, jeg elsker å bli presset.

Så legger han til:

– Men før likte jeg det ikke i det hele tatt.

Filmfamilie

Jake Gyllenhaals foreldrene var allierte med Paul Newman, Jamie Lee Curtis og regissøren Sidney Lumet. Når de leide ut hybelen i huset, var det til talenter som Ethan Hawke og Steven Soderbergh. Moren, Naomi, er manusforfatter, og faren, Stephen, er poet og regissør.

Han vokste opp øst i Los Angeles, i utkanten av Hancock Park, et eksklusivt strøk, farlig nær områder herjet av gjenger, og langt fra gulldryppende pappagutter i Bel Air.

– De var forfattere, og hadde aldri fast jobb. De slet for å få lov å lage filmer, presiserer han.

Samtidig sto moren bak det Oscar-nominerte manuset til «Running on Empty». Gyllenhaal-familien hadde prestisje, om ikke et fjell med dollar.

Han vokste opp med beinhard disiplin. Han ble vekket­ for å jogge gatelangs, før skolen. Da han feiret bar mitzvah, den jødiske konfirmasjonen, som pleier å hedres med en heidundrende fest, sørget moren for at Gyllenhaal og kameratene hans jobbet gratis på et herberge for hjemløse. Oppdragelsen satte spor.

Bekreftelse

Hans rolle nummer to var i farens film, hiten «A Dangerous Woman» (1993). Han fulgte opp med kritikerroste «October Sky» (1999) og lavbudsjettfilmen «Donnie Darko» (2001), som siden er blitt et kultfenomen. I 2005 spilte han i Ang Lees «Brokeback Mountain», den poetiske filmen om to mannlige cowboyer som forelsker seg. Gyllenhaal ble nominert til Oscar for beste birolle. I dag sier han at han tok mange roller i tyveårene bare fordi lønnen var gunstig: «The Day After Tomorrow», «Prince of Persia» og «Love & Other Drugs».

– For noen år siden trengte jeg mer bekreftelse, avslørte han nylig.

– Jeg ville at alle skulle like meg og synes at jeg er storartet. Men den type oppmerksomhet fungerer ikke lenger. Jeg kan enten bruke bekreftelsen til å fylle et umettelig hull, eller jeg kan innse at jobben min aldri kommer til å fylle hullet.

Det var politifilmen «End of Watch» som sendte Gyllenhaal inn på et spor der en Oscar kan se ut til å vente på endestasjonen. Før opptakene fulgte han Los Angeles-politiet på nattlige patruljer i månedsvis. Opplevelsen av strøkene øst og sør i LA, den enorme delen av storbyen som aldri står på turistkartet, og som stort sett består av svarte og beboere med latinamerikanske røtter, ble et veiskille. Ifølge regissøren, ­David Ayer, fortalte Gyllenhaal at han var drittlei. Han sa «jeg er lei av livet mitt og jeg vil forandre meg».

Da han nærmet seg 30 og foreldrene skilte seg, flyttet­ han til New York, der både moren og søsteren, Maggie, også skuespiller, bor.

– I begynnelsen av karrieren blir man fortalt hvilke roller man passer til. Senere får man mulighet til å bestemme selv, man kan ta grep, sier han nå.

– De siste par årene har jeg spilt rollefigurer i dystre­ miljøer, utforsket forskjellige, mørkere ting. Men jeg elsker også å se humor i de mest skamfulle og mørkeste sidene av mennesket.

Krevende kar

Nå har han begynt å oppføre seg slik legendariske skuespillere får lov til å gjøre. Han beskrives stadig som «utfordrende» å jobbe med. Han presser medspillerne, sier at de ikke «gir nok». Han kranglet heftig med kollegaen Ruth Wilson, da de to sto sammen på scenen i Broadway-stykket «Constellations». Rachel McAdams, som også står på rollelisten i «Southpaw», sammen med blant andre Forest Whitaker, bekrefter til D2 at Gyllenhaal er «krevende».

– Han utfordrer deg, men på en bra måte. Han gir så mye at du selv blir nødt til å ta frem det beste i deg selv. Han graver alltid etter sannheten, graver etter de beste øyeblikkene, og gir aldri opp. Jeg ­setter stor pris på varmen og autentisiteten han gir rollefigurene sine. Det er det som gjør ham til en av verdens beste.

Før han spilte inn «Nightcrawler» løp han 24 kilometer hver dag, til og fra jobb, mellom hjemmet i Hollywood Hills og filmsettet. Han gikk ned 14 kilo, til en vekt på 68 kilo. Da han fikk rollen i «Southpaw» spiste han seg tilbake til normalvekt, 80 kilo, og la på seg ytterligere seks kilo ren muskelmasse. De siste tre månedene før opptak trente han, ifølge boksetreneren hans, eks-proffen Terry Claybon, i seks timer, hver dag.

Kritikeryndlingen Antoine Fuqua, mannen bak filmer som «Training Day» og «The Equalizer», filmet boksekampene slik tv-selskaper filmer direktekamper. Dermed var det små muligheter for å skjule juks og svakheter ved å klippe til nærbilder i ringen. Gyllenhaal kjempet også mot profesjonelle boksere i tre av filmens fire kampscener.

– Treningen min var motivert av frykt for å se ut som en klovn i ringen. Jeg var livredd for å se ut som en idiot, og jeg vet også hvor ulik jeg er rollefiguren. Ett tusen situps når solen sto opp. Ett tusen situps om kvelden. 13 kilometers løpetur to ganger daglig, i forkant av to treningsøkter på gymmen. Etter fem måneder var han utlært bokser, ifølge Fuqua.

– Jeg ble opplært av folk som er eksperter, de ville at jeg skulle bli god. Ikke bare er jobben deres å undervise meg, ryktet deres står på spill. Navnet deres står på filmen, og de ville at jeg skulle se ut som en ekte bokser.

– Det høres grusomt ut?

– Jeg kastet opp flere ganger. Men det merkelige når man kaster opp, er at etter 30 sekunder så føler du deg helt bra igjen og kan begynne på nytt.

McAdams sto ofte på sidelinjen med hjertet i halsen.

– Jake hadde ingen stuntmann, han var i fare hele tiden. Ekte boksere trener i seks måneder for å gå kanskje tolv runder i en kamp. Jake trente i tre måneder for å gå 40 runder om dagen, fem dager i uken. I tillegg er det vanskeligere å faktisk ikke treffe den andres ansikt, du må stoppe slaget i siste liten, forklarer hun.

– Noen ganger tenkte jeg: «Herregud, er han ok? Kommer han til å klare seg?» Jeg ville ha kastet inn håndkleet for lenge siden. Han klaget aldri, og det var dager da han hadde grusomme smerter. Det var mye tøffere enn han ville innrømme.

Oscar-rykter

Innsatsen i Southpaw kan vippe Gyllenhaal i retning av en Oscar. For tiden omgis han ihvertfall av nominasjonsrykter.

– Hvordan føles det når folk spår at du får Oscar?

– Det jeg elsker med jobben er at når filmen fungerer, så liker folk den. Jeg husker en fyr som kom bort til meg, etter filmen, i tårer. Han sa «Dette er en film om en snill mann, som forsøker å være god, når hele systemet, alt, er imot ham». Jeg husker jeg sto der og tenkte «Nettopp dette er grunnen til at jeg ­lager film».

Gyllenhaal kaster et blikk utover palmetrær og hustak i det solfylte Los Angeles.

– Jeg har hørt det før. Og det er hyggelig når folk snakker om nominasjon, sier han.

– De snakker jo om Oscar fordi filmen er god. Og det er jeg mektig stolt av.

Se også:
FINT FØLGE: Guacamole, mojo picon eller ranchdipp – gi chipsen selskapet den fortjener.

TØFFING: Jake Gyllenhaals mørke roller har gjort ham til en stjerne i Hollywood.

SØDMEFULLT: Lag sjefkokk Mikael Svenssons østers og isdessert med en smak av roser.

Les mer fra D2 her(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.