Ryan Gosling i Oscar-favoritten «La La Land», laget av Damien Chazelle.

– Du vet det som hender Emma i åpningsscenen hennes? Der hun blottstiller seg emosjonelt på audition, og noen begynner å skravle i telefonen midtveis? Vel, det samme hendte meg.

Ryan Gosling (36) sitter i en blå dress i en rød stol, noen mil unna fødebyen London i Ontario, og spoler tilbake til den gang han måtte prøvespille. Det fantes nemlig en tid da «Hollywoods ledende 'leading man'», som magasinet GQ kaller ham, sto bakerst i køen. Karrierelavmålet hans var såpass traumatisk at Damien Chazelle, regissør av kinoaktuelle og multi-Oscar-nominerte «La La Land», valgte å kopiere det for å introdusere Emma Stones skuespillerskikkelse i filmen.

– Jeg husker ikke når det var, men jeg husker at det innebar svært følelsesladd materiale. Jeg hadde vært oppe hele natten for å sette sinnsstemningen, erindrer Gosling.

– Jeg troppet opp og var skarve minuttet i sving idet hun som bestemte, fisket frem mobilen. Jeg lurte på om jeg burde stoppe, så jeg kikket bort på henne. Hun ga tegn til at jeg skulle fortsette.

Selv om han kan flire av episoden nå, var det ikke akkurat det han gjorde da.

– Hulkende sto jeg der og fremsa replikkene. Ingen fulgte med, mens kvinnemennesket plapret i vei om lunsjen sin. Det var ikke særlig artig.

Musikalsk

Desto morsommere har det vært å være den voksne Ryan Thomas Gosling. Etter å ha fått et navn gjennom diverse indie-filmer på 2000-tallet, ispedd kulttårepersen «The Notebook», har den slankreiste kanadieren etablert seg som en av bransjens billettsalgsgarantister.

Førsteelskerstatusen hans – enten den skriver seg fra action, komedie eller kunstprosjekter som Nicolas Winding Refns «Drive» og «Only God Forgives» – tar neppe skade av at han overtar sci-fi-stafettpinnen fra Harrison Ford i «Blade Runner 2049» til høsten.

Skjønt, først gjelder altså «La La Land», musikalen som røvet med seg syv Golden Globes av syv mulige i vinter. Regissør Chazelle, kjent for trommeslagerdramaet «Whiplash», forteller historien om to drømmere som tross et trøblete møte, faller hodestups for hverandre i Los Angeles. Han er den idealistiske jazzpianisten som kompromisser med taffel og pop – hun den aspirerende aktrisen som buklander med sin egen teaterforestilling. Takket være kjærligheten evner de å løfte seg til nye prøvelser – inntil deres respektive ambisjoner og/eller mangel på sådanne truer symbiosen.

Gosling tok ikke lett på innsatsen som Sebastian: Hver klavertrille i filmen er fremført av ham selv, hvilket krevde øving opptil fire timer i døgnet.

– Jeg hadde flink instruktør. Dessuten likte jeg musikken og syntes aldri at den mistet glansen. Hvis jeg ville lære, var det bare å spille, rapporterer han ydmykt og ubarbert.

– Heldigvis hadde vi tre måneder til forberedelser, mye mer enn du vanligvis får. Så vidt jeg forstår, fungerte det på samme måte som i den klassiske studioæraen. Jeg tilbrakte én del av dagen ved tangentene, én med dans, én med å terpe på melodiene, én med manuskriptet. Det var veldig oppslukende.

Så vidt jeg forstår, fungerte det på samme måte som i den klassiske studioæraen. Jeg tilbrakte én del av dagen ved tangentene, én med dans, én med å terpe på melodiene, én med manuskriptet

Ryan Gosling – skuespiller

Gosling tilstår riktignok at han var småskeptisk da Chazelle innlemmet ham i planene om å børste støvet av musikalformatet.

– Jeg er ikke nødvendigvis fanatisk tilhenger av sjangeren. Men her skjønte jeg etter hvert at potensialet var på plass for å favne oss som ikke digger musikaler. Det handler jo i bunn og grunn om et par, om forholdet dem imellom. Jeg tenkte at såfremt vi lyktes med å skildre det, ville publikumsopplevelsen bli fin.

Disney-utklekket

Gosling-fanatikere vet at han, i likhet med en rekke amerikanske showbiz-broilere fra sin generasjon, har bakgrunn fra fjortis-tv-konseptet «The Mickey Mouse Club». Ikke at han er så lysten på å drøfte hvorvidt det ga ham et fortrinn da han skulle lufte stemmeprakten på lerretet.

– Størrelser som Christina Aguilera, Justin Timberlake og Britney Spears inngikk i selskapet. Fordi det var åpenbart at de skulle gå den retningen, ble de brukt hyppigere enn meg, er alt han vil si om saken.

Han er mer interessert i å diskutere Dead Man’s Bones, alternativ-folkduoen han utgjør sammen med kompisen Zach Shields.

– Faktisk startet det òg som en slags musikal, humrer han.

– Så gikk det opp for oss at det ville blitt den dyreste noensinne, og at den derfor aldri ville bli realisert. I stedet nøyde vi oss med å spille inn låtene, siden vi engang hadde snekret dem. Plutselig satt vi med en plate mellom hendene.

På albumet har Gosling og Shields tonefølge av juniorkoret til Silverlake Conservatory, musikkskolen rockebassisten Flea driver i et av Los Angeles' hipsterstrøk. Legg til at Gosling holder hus i tilgrensende Los Feliz, samt at han pleide å opptre på klubbene i Echo Park, og han er tilsynelatende stuevarm i Englenes by – nærmest en forutsetning for «La La Land»-medvirkning. Chazelles film lovsynger byens geografi og kultur, med ikoniske landemerker som Griffith-observatoriet, Hermosa Beach-moloen og Angel’s Flight-banen blant kulissene.

– Hvis du ikke fokuserer for hardt, og ikke titter for langt til venstre eller høyre – i det rette perspektivet og lyset – er L.A. et vakkert sted, attesterer Gosling.

Hvis du ikke fokuserer for hardt, og ikke titter for langt til venstre eller høyre – i det rette perspektivet og lyset – er L.A. et vakkert sted

Ryan Gosling – skuespiller

– Selv bodde jeg lenge like om hjørnet fra Angel’s Flight. Da var det umulig å reise med den, fordi den var stengt. Under innspillingen ble den åpnet, så vi kunne skyte om bord. L.A. bugner av slike perler.

– Deler du «La La Land»-Sebastians vansker med å balansere kreativitet og kommers?

– Ikke i samme grad. Han er puristen som tror at det er opp til ham å holde jazzen i live. Det er et betydelig selvpålagt press. For meg er det mindre svart-hvitt.

Venter ennå

Gosling legger heller ikke skjul på at han er glad «La La Land» representerer tredje rampelysrunde med venninnen Stone, etter «Crazy, Stupid, Love.» og «Gangster Squad».

– Det er alltid en fordel å jobbe med folk du kjenner. Da slipper du å måtte bygge en relasjon først, og kan kline til på straken.

Det er alltid en fordel å jobbe med folk du kjenner. Da slipper du å måtte bygge en relasjon først, og kan kline til på straken

Ryan Gosling – skuespiller

Dog spør han seg om filmen, i sin iver etter å gjenoppvekke Tinseltown-gullalderen, gir et troverdig bilde av skuespillerspire-tilværelsen anno 2017.

– Auditionsystemet vi beskriver, er i ferd med å forsvinne, påpeker han.

– Du må ikke utsette deg for den samme prosessen lenger. Mange lager rett og slett en snutt på computeren sin og sender den ut i verden.

– Fikk du forresten den rollen den gangen?

– Niks!

Gosling ler så det skvalper i vannglasset hans.

– Det vil si, jeg har ikke hørt tilbake fra vedkommende ennå.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.