– Jeg hater å se meg selv på film. Jeg blir stresset av det. Men denne gangen var det annerledes.
Saoirse Ronan sitter på hotellet Claridge’s i London og forteller om den kinoaktuelle filmen «Lady Bird».
Fakta: Saoirse Ronan
Kjent for filmene «Om forlatelse», «Hanna» og «Brooklyn».
Aktuell i dramakomedien «Lady Bird», som har norgespremiere den 16 mars.
Hun spiller hovedrollen, Christine «Lady Bird» McPherson, som går siste år på high school.
– Det er en high school-film med de typiske elementene: låsbare skap og skoleball, men samtidig har den en ny vri, sier Ronan om filmen.
Fra Bronx til Dublin
Saoirse Ronan snakker med sjarmerende irsk aksent. Hun ble født i Bronx i New York og vokste opp utenfor Dublin. Faren er også skuespiller, men det var datteren som sto for det helt store gjennombruddet.
Allerede som 13-åring fikk hun sin første Oscar- nominasjon for beste birolle i filmen «Om forlatelse», og nå har hun to til: For hovedrollen i emigrasjonsdramaet «Brooklyn» i 2016 og i år for «Lady Bird».
Ronan er beskrevet som en eminent skuespiller, som en trollkvinne på lerretet. Skuespillerkollega Ryan Gosling har kalt henne den nye Meryl Streep, og det åpne ansiktet har tolket alt fra snikmorder i actionfilmen «Hanna» til Abigail Williams i Arthur Millers klassiker, «Smeltedigelen», på Broadway.
Hun kan også sees dansende og Guinness-drikkende i Ed Sheerans musikkvideo til sangen «Galway Girl».
Instinkt
Fem nominasjoner til tross, det ble ingen statuett på Greta Gerwigs «Lady Bird» under årets utdeling.
I filmen drømmer hovedpersonen Lady Bird om å komme seg bort fra hjembyen Sacramento i California. Hun går for eksempel på skoleballet med bestevenninnen. De har vorspiel der de spiser all osten i kjøleskapet, danser sammen og har det kjempegøy. Det klassiske high school-temaet om å lengte etter den kuleste kjæresten gjelder ikke lenger: Lady Bird skjønner at det å bli likt av en gutt ikke er det viktigste i livet.
Ikke gå glipp av noe!
Få ukebrev med D2s beste saker rett i innboksen.
Meld deg på her– Vi trenger flere slike kvinneroller, sier Ronan, og forteller at hun så filmen sammen med en venninne og jublet.
Selv er Ronan vag rundt egen suksess.
– Når jeg spiller en rolle, bygger jeg den på en følelse. Et instinkt. Mesteparten av tiden aner jeg ikke hva som foregår under topplokket, sier hun og legger til:
– Som skuespillere flest går jeg til hver eneste nye jobb og er redd for at jeg har glemt kunsten. Er jeg fremdeles god? Har jeg gjort mitt beste?
* (Vilkår)