Dagens Næringsliv

Åpne i appen

Åpne
Tett på. Mange av bildene i «Fast City» fungerer som raske ­inntrykk, hastige blikk i forbifarten. Dette bildet ble tatt i 1996 og gitt navnet «Backstage».

Tett på. Mange av bildene i «Fast City» fungerer som raske ­inntrykk, hastige blikk i forbifarten. Dette bildet ble tatt i 1996 og gitt navnet «Backstage».

– Jeg hadde aldri som mål å fremstille byen som mørkere enn den egentlig var

Tekst

Vil du få varsel hver gang Ola Vikås publiserer noe?

Du bestemmer selv hvor ofte, og kan skru av varselet når som helst.

Avbryt

Morten Andersens fotobok-klassiker «Fast City» om Oslo på 90-tallet utgis på nytt.

– På den tiden beveget jeg meg mer ute i natten enn jeg gjør nå, men jeg hadde aldri som mål å fremstille byen som mørkere enn den egentlig var. Tvert imot. Jeg holdt heller litt igjen, forteller fotograf Morten Andersen (53).

Det har gått 20 år siden han ga ut sin første fotobok. «Fast City» var en liten og nett sak, bildene – de fleste i sort-hvitt – kunne lett føyd seg inn i den franske eller japanske gatefototradisjonen. På 90-tallet sto Oslo på gentrifiseringens dørstokk, Andersen fotograferte grå bygårder og arrete fortauer, nordisk drikkekultur på for lengst nedlagte utesteder, promilletunge spaserturer i natten. I disse dager utgis fotoboken på nytt av Forlaget Fotografi, etter å ha vært utsolgt og etterspurt i årevis.

Omslagsskalle. Hodeskallen som ble malt på veggen til Kampen Mekaniske Verksted og fotografert av Andersen 1993, havnet til slutt på omslaget til «Fast City».

Omslagsskalle. Hodeskallen som ble malt på veggen til Kampen Mekaniske Verksted og fotografert av Andersen 1993, havnet til slutt på omslaget til «Fast City».

Lediggang og innbrudd

Boken kom opprinnelig til i en turbulent periode i Andersens liv.

– Jeg jobbet på mørkerommet i VG fra 1986 til 1997. Skiftarbeid, mye kvelds- og nattevakter. Jeg ville opprinnelig bli pressefotograf, men den karrieren løsnet aldri. Ved siden av jobben på mørkerommet fotograferte jeg band både på oppdrag og for musikkpressen. Samtidig tok jeg bilder ute i byen, men gjorde aldri noe med dem – jeg knipset, fremkalte og kopierte, bunkene vokste, men ble bare liggende, forteller han.

– Jeg sa opp i VG og mistet samtidig en del frilansjobber. Fra å ha jobbet ekstremt mye ble jeg rett og slett arbeidsledig. Det var tøft, men fra å løpe rundt og jobbe med all mulig dritt i mange år fikk jeg endelig tid til å se gjennom disse bildene. Det var også en tid med mye uro og rastløshet. Tittelen på boken gjenspeiler nok sinnstilstanden min – Oslo i seg selv var ikke en veldig rask by, sier Andersen.

Han forsøkte å få utgitt boken – mange var positive, men ingen avtale ble inngått. Våren 1999 gjorde han tre store reklamejobber. Samtidig ble leiligheten hans utsatt for innbrudd. For forsikringspengene fikk han råd til nytt fotoutstyr og til å trykke boken selv.

– På 80-tallet laget jeg fanziner, senere startet jeg plateselskap. Jeg tenkte at jeg kunne gi ut en bok selv, også, forteller Andersen.

Galleri Oslo. To typer avfotografert i det de bestemmer seg for å forsere Schweigaards gate ved Galleri Oslo, 1992.

Galleri Oslo. To typer avfotografert i det de bestemmer seg for å forsere Schweigaards gate ved Galleri Oslo, 1992.

Håndgripelig. Mange av bildene i «Fast City» ble tatt etter solnedgang. Dette bildet ble tatt i Kvadraturen i 1991.

Håndgripelig. Mange av bildene i «Fast City» ble tatt etter solnedgang. Dette bildet ble tatt i Kvadraturen i 1991.

Knuste ruter. På 1990-tallet tok Morten Andersen kameraet over skulderen og trålte gatene på jakt etter motiver. – Jeg liker å gå. Fotografiet har vært min unnskyldning for å rusle rundt i Oslo, sier Andersen.

Knuste ruter. På 1990-tallet tok Morten Andersen kameraet over skulderen og trålte gatene på jakt etter motiver. – Jeg liker å gå. Fotografiet har vært min unnskyldning for å rusle rundt i Oslo, sier Andersen.

Borte vekk. Mange av bygningene og landskapene Morten Andersen fotograferte, er nå borte. – Jeg angrer på at jeg ikke tok flere bilder av disse bygningene. Mange av dem forsvant gradvis utover nittitallet, og mange av dem er også blitt pusset opp, forteller han.

Borte vekk. Mange av bygningene og landskapene Morten Andersen fotograferte, er nå borte. – Jeg angrer på at jeg ikke tok flere bilder av disse bygningene. Mange av dem forsvant gradvis utover nittitallet, og mange av dem er også blitt pusset opp, forteller han.

Fakta: «Fast City»

Fotobok av Morten Andersen

Opprinnelig utgitt på eget forlag i 1999.

Nyutgivelsen på Forlaget Fotografi lanseres på fotofestivalen Nordic Lights i Kristiansund 4. mai. Signering på Tronsmo i Oslo 9. mai.

shadowlab.no

Forløsningen

Lanseringsfesten var på Garbo, ett av disse hedengangne utestedene han ofte besøkte med kameraet i lommen. På scenen sto blant andre musiker Joachim Nielsen. Utgivelsen ble forløsende. Året etter fikk Andersen sitt første arbeidsstipend. Siden «Fast City» har han utgitt ytterligere 22 fotobøker og er således en av Norges mest produktive kunstfotografer. «Fast City» ble tatt med i tredje volum av fotonestorene Martin Parr og Gerry Badgers «Photobook: A History», bildene er blitt stilt ut i land som Frankrike, Sveits, Tyskland, Hellas og Russland.

På nyutgivelsen er formatet oppskalert, Thomas Seltzers’ originale pressemelding fungerer som forord, Badgers essay setter bildene inn i en større kontekst – og bindingen vil forhåpentlig være mer solid enn for 20 år siden.

– Jeg vurderte om jeg skulle utvide den eller gjøre noe annerledes, men vi bestemte oss for å beholde de samme bildene, den samme rekkefølgen. Bildene har stått seg bra.

* (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.