Fotokunstner Ole Brodersen foreviger horisonten utenfor hjemstedet Lyngør.

– Jeg bodde borte i 18 år, blant annet i Sverige, Tsjekkia, Serbia og Portugal. Jeg tenkte at jeg ikke skulle bo lengre andre steder enn stedet jeg vokste opp. Jeg er tolvte generasjon oppvokst her, og å flytte hjem igjen er noe av det smarteste jeg har gjort på lenge, sier Ole Brodersen (38).

Fotografen vokste opp i uthavnen Lyngør utenfor Tvedestrand, som vokste frem som samfunn under seilskutetiden, mye grunnet sin spesielt gode havn med tre innseilinger og god beskyttelse for de fleste vindretninger. Her driver faren seilmakerverksted, selv vokste han opp i båt, og rodde til skolen i barndommen. Lyngør og stedets maritime omgivelser spiller en viktig rolle i Brodersens liv og virke.

Flytsonen

I 2011 tok Brodersen de første bildene til det som skulle bli fotoserien «Trespassing».

I flere år tok han kameraet med seg ut i skjærgården, pakket med seg drager, seil, selvlysende ballonger og stjerneskudd. Lørdag 23. mars åpner utstillingen «Flyt» i Risør Kunstpark, som inneholder arbeider fra både «Trespassing», samt hans nye prosjekt «Horizontal Displacement».

– I «Trespassing» tilførte jeg ulike objekter til naturen, og lot disse fått fritt spillerom i løpet av eksponeringen. Med «Horizontal Displacement» har jeg strippet det ned, forsøkt å fremstille følelsen av å være i et landskap, mer enn en figurativ fremstilling av det. Jeg tok med meg kameraet ut i båten, og mens båten drev, fotograferte jeg horisonten. Det er ikke øyeblikksbilder, naturkreftene er blitt gitt tid og rom. Det er kanskje en objektiv fremstilling av naturen, i den grad man kan kalle fotografi objektivt, forteller Brodersen.

Bundet til masten

Han utstyrte båten med blant annet et panoramakamera, brukte lang lukkertid, reiste ut i all slags vær, ble støtt og stadig overrasket over bildene han timer senere så komme til liv på mørkerommet.

– Panoramakameraet er roterende, og bruker litt tid på å dekke 150–180 grader. På andre bilder jeg har tatt ved å bruke lang lukkertid, smøres alt sammen, da hele rammen blir eksponert samtidig. På et panoramakamera blir bare litt og litt av rammen eksponert gjennom en smal, vertikal slisse – og mens kameraet roterte, var det selvsagt bevegelse i båten. Dermed ble det dannet en sinuskurve av horisonten, forteller Brodersen.

– Uten sammenligning for øvrig, kan enkelte av disse bildene minne om J.M.W. Turner på hans mest impresjonistiske. Turner skal ha bundet seg fast til masten for å oppleve stormen. Jeg plasserte kameraet på et stativ og lot det registrere forholdene.

* (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.