– Det kunstige lyset er en sentral del av den moderne storbyens visuelle særpreg, sier Lars Emil Hansen, kulturhistoriker og direktør ved Bymuseet i Oslo.
Museet har en samling på rundt én million fotografier, og nå viser et lite knippe av dem hvordan hovedstaden fikk «sitt magiske kveldsuttrykk» da elektrisiteten ble utbredt.
Fakta: «Oslo by Night»
Fotoutstilling med nattlige Oslo-bilder fra samlingen til Bymuseet.
Utstillingen står til 5. mai.
oslomuseum.no
I 1912 hadde en tredjedel av husstandene i Oslo elektrisk belysning. I 1933 var alle boliger koblet til strømnettet.
«Lyssky virksomhet»
Byen hadde hatt gatebelysning siden 1700-tallet, drevet med tran, linolje og treolje og etter hvert gass. Det ga et ganske dunkelt, spredt lys. Mange hadde en forestilling om at byen var utrygg, et sted for fattige og hjemløses «lyssky virksomhet».
«De mørke Gader og Kroge bliver lett kjærkomne Tumlepladse for alskens Udaad, og for at raade Bod herpaa maa der en effektiv og tidsmæssig Gadebelysning til», skrev Aftenposten i 1890.
– Med det nye elektriske lyset fikk man et mye sterkere lys, og det var tettere mellom lyktestolpene. Byrommet ble mer opplyst, og det gjorde at folk opplevde det som tryggere å bruke byen, forklarer Lars Emil Hansen.
Inkorporert. Lysreklamene er med allerede på arkitekt Lars Backers tegninger av Horngården på Egertorget. Så viktige var de for byggets uttrykkk.
Nytt lys. Ankerbrua ved Akerselva. Elektriske gatelys lyser opp bronseskulpturene til Dyre Vaa.
Vindusshopping. Lyssøylene og de opplyste vindusutstillingene er en viktig del av varehuset Steen & Strøm. Etter en brann i 1929 stod nybygget, tegnet av Ole Sverre, ferdig ett år senere.
Feiring. Stortinget pyntet med lys, i forbindelse med at kong Haakon og familien kom til landet i 1905.
Bil med stil. Standardgarasjen ved Christiania Torv i 1935.
Aftensbilder. Med elektrisk strøm ble også butikkenes utstillingsvinduer opplyst på kveldstid. Lysreklamer på forretningsbygg vitnet om fremskritt og ny teknologi. På Nationaltheatrets kuppel ble det plassert en lysreklame for sigarettmerket Medina. Oppfinnelsen av neonrøret gjorde det mulig å forme lyskildene etter logoer og figurer.
Horngården på Egertorget var en av de første bygningene hvor det ble brukt reklamer i neonlys. På arkitekt Lars Backers tegninger er lysreklamene tegnet inn som en del av fasaden – så viktige var de. I nybygget til Steen & Strøm fra 1930 var de søyleformede lyskassene over flere etasjer på hjørnene en viktig del av byggets uttrykk.
– Bruk av lys var typisk både for art deco og for funksjonalismen, Mange mente at den funksjonalistiske arkitekturen var spesielt godt egnet til lysreklamer, for bygningene var så enkle, forteller Hansen.
Samtidig som elektrisiteten sørget for lys i byens bygninger, utviklet fototeknikken seg så det ble mulig å ta bilder i mørket.
– Aftensbildene ble en sjanger. Det var en egen begeistring blant fotografene for dette nye elektriske lyset.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.