– Jeg har ikke planer om å ta bilder av noe annet enn landskap. Men det er ikke sånn at jeg bestemmer selv, det bare kommer til meg, sier den norske fotografen Per Berntsen (66), på telefon fra Tinn i Telemark.
I løpet av sin 40 år lange karriere, er den Galleri Riis-aktuelle fotografen nærmest blitt en kunstnerisk arkivar av nordisk landskap.
– Jeg vet ikke hvorfor jeg tar bilder av norsk landskap. Fordi jeg ikke har noe valg, kanskje? Det er bare noe jeg skjønner jeg skal gjøre, at det er kjempeviktig, sier han.
– Det er kanskje sånn at jeg ser ting som ikke andre ser.
Fakta: Per Berntsen
Norsk fotokunstner
Født i 1953 på Åmot. Bosatt i Tinn i Telemark.
Er representert i samlingene til Museum of Modern Art i New York, Nasjonalmuseet for Kunst, Stenersenmuseet og Bergen Kunstmuseum.
Aktuell med utstillingen «Veståsen – nye arbeider & utvalgte vintage print fra 1980- og 90-tallet», som vises på Galleri Riis i Oslo mellom 19. september og 12. oktober.
Kilder: Wikipedia
Tilfeldig
Som 20-åring havnet han i en motorsykkelulykke, forsikringspengene ble brukt på et speilreflekskamera. Det var tilfeldig at han ble fotograf. Tilfeldig at han endte opp på Trent Polytechnic/Derby College of Art, «den beste utdannelsen som det var mulig å få i Europa på den tiden».
Siden har Berntsen viet sitt virke til å fotografert analoge svart-hvitt-bilder. Nå skal han for første gang stille ut digitale fargebilder.
– Jeg har aldri stilt ut fargefotografier før nå, sier Berntsen.
– Hvorfor ikke?
– Nei, det aner jeg ikke.
Pause.
– Det er ikke sånn at jeg tenker på hva jeg skal gjøre når jeg begynner på et nytt prosjekt. Jeg bare ser at det er sånn det må bli, sier han.
– Det er ikke noen rasjonell prosess som ligger bak, jeg bare ser det. Det er lite tankevirksomhet, mye intuisjon. Hvis jeg begynner å tenke mye på et prosjekt, er det som regel uheldig for prosjektet. Det beste er at jeg jobber intuitivt.
Ikke tull
Det er Veståsen i Telemark, et turområde i nærheten av boligen hans, som har stått modell for Berntsen. Fyldige kampesteiner omringet av olm tåke. Mosekledde bjørketrær med limegrønne utskudd som popper frem i bildet.
Berntsens fotografier er ensomme og fåmælte, poetiske i all sin alminnelighet.
– Når du jobber med farger, er det lett å få det til å se ut som postkort, jeg vil unngå feil assosiasjoner, sier han.
Han har skrudd ned fargemetningen på noen av bildene, for å tone ned «typiske» høstfarger.
– Fargefotografier er vanskeligere å akseptere som kunst fordi det gir assosiasjoner til amatørbilder.
– Jeg vil at publikum skal se at det ikke er tull. At det er alvor.
Flammen
Berntsen tok alle bildene til utstillingen i løpet av årets sommer. Han ventet på det riktige været. Juni var best, juli kjedelig. 20 turer tok det ham. Minst ti av dem var bomturer.
Før tok han alltid bilder i solen, nå venter han på at det skal bli overskyet. For Berntsen er det den amerikanske fotografen Edward Weston som best har formulert følelsen av å endelig finne motivet: «gjenkjennelsens flamme».
– Vil du si at du er en usentimental fotograf?
– Tja, jeg vil i alle fall si at jeg er en nøktern fotograf.
– Etter å ha fotografert landskap i snart 40 år, har du definert et mål for praksisen din?
Pause.
– Jeg har ikke noe mål, bare å komme videre. Jeg er bare glad for å jobbe.
* (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.