Elsk/hat. De tause svart-hvitt-bildene av tomme gater og nedrullede persienner som rammer inn de fem små fortellingene i boken, er for Dekens «en måte å dra tilbake til Vest-Flandern på», et sted der «folk ikke vil snakke om problemene sine, akkurat som mamma». – Jeg har et slags elsk/hat-forhold til regionen hvor jeg er født og oppvokst, sier fotografen.
Først tok moren livet sitt. Så vennen. Så lagde Peter Dekens en prisbelønt fotobok om etterlatte etter selvmord.