Fotograf Erlend Berge dokumenterer norske bedehus i fotoboken «Sjå, eg kjem snart»

Det begynte, som det ofte gjør, med en Finn-annonse. Søreide bedehus utenfor Bergen skulle selges. I Oslo satt Vårt Land-fotograf Erlend Berge (34) og bladde seg gjennom bildene i annonsen.

– Jeg ble grepet av estetikken i bedehuset – fargevalgene, teppene, bildene på veggen, alt var veldig fascinerende. Jeg hadde aldri tenkt på bedehus som spesielt spennende rent estetisk, forteller Berge, som selv har mange barndomsminner fra bedehuset i bygda Heia i Ryfylke.

Sammen med en journalist reiste han til Søreide for å fotografere og snakke med menneskene som etter flere år med frafall i den aldrende forsamlingen til slutt hadde bestemt seg for å selge bygget. Fotodokumentaren vant førsteprisen i åpen klasse i den prestisjetunge konkurransen Årets bilde.

– Allerede på turen hjem fortalte jeg journalisten at dette måtte bli en bok. Bedehusene er en glemt skatt, sier Berge.

Folkebevegelse

Siden kjørte Berge drøyt 16.000 kilometer gjennom alle landets fylker for å fotografere Norges bedehus, fra Betlehem til Sion, via Ebeneser og Salem. Arbeidet har resultert i fotoboken «Sjå, eg kjem snart» – som bokstavelig talt var skriften på veggen i Søreide bedehus – med undertittelen «bilder frå bedehusland».

– Jeg ville vise at de ikke er et fenomen unikt for Sør- og Vestlandet, de er en del av en bred folkebevegelse som har preget hele landet. Fra rundt 1840 og til årene etter krigen ble det reist nesten 3000 bedehus i Norge, sier fotografen.

Mange forsamlingsmedlemmer var takknemlige for å få sine bedehus dokumentert for ettertiden. Noen av de mest slående bildene i boken er av bedehusene som er i ferd med å overtas av naturen, eller som nå tjener som ungdomsklubb, skatehall eller sauefjøs.

– Denne boken er et kulturhistorisk prosjekt, jeg ville dokumentere bedehusene før det er for sent. Avviklingen av de norske bedehusene begynte på 70-tallet og pågår fortsatt. Det har sammenheng med mange ting, men hovedårsaken er sentraliseringen. Mange bedehus ble bygget før bilene kom, folk kom gående til fots, og bedehusene lå tett. Nå flytter folk fra bygdene, sier Berge.

Hjemmekoselig

Bedehusene er ofte bygget og vedlikeholdt på dugnad, og mange forsamlinger har lagt vekt på å opprettholde en hjemmekoselig og lokalt forankret innredning. Berge forteller om malerier hvor bibelske motiver er tolket i et hjemlig landskap: Jesus ved fjorden, Jesus med en fiskeskøyte i bakgrunnen.

– Ser man på kirkene, er de som oftest flotte, imponerende byggverk. Bedehusbevegelsen begynte i stuene, og da de ble mange nok, bygget de et bedehus hvor de kunne samles, med broderier på veggene, malerier av lokale kunstnere, rørstoler og hjemmesnekrede talerstoler.

* (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.