Det blir sagt at romsdalsfjellene tidligere sto i veien for romsdalingene. Å gå rundt dem tok så lang tid, og dessuten førte fjellene med seg steinras, snøskred og skygge.
Men på et eller annet tidspunkt innså romsdalingene at fjellene også ga gleder utover jakt, fiske, bær og beite. Hans Bjermeland (1789–1858) og Christen Smed (1797–1846) var to av de første som så fjellene med nye øyne.
De må ha pakket sekken full av djervhet da de i 1828 besteg Romsdalshorn – 1550 meter over havet – for første gang. I mangel av Instagram, bygget de en to og en halv meter høy steinvarde – som fortsatt er synlig fra dalen.
Fakta: «Romsdal – sportsklatring»
Sportsklatrefører for Romsdalsregionen.
Utgitt av Romsdal Tindegruppe.
278 sider.
100 år senere ble Arne Randers Heen (1905–1991) dalens neste store klatrelegende. Fra kjelleren av bygningen som nå huser restauranten China House i Åndalsnes, laget han den berømte Randers-nikkersen. Med slike bukser og stive fjellsko ble han første mann opp både Fivaruta nær Trollveggen og Sydveggruta på Store Venjetinden.
Siden den gang er mange navn hugget i stein i Romsdals klatrehistorie. Hans Christian Doseth (1957–1984) og fremdeles aktive Sindre Sæther er bare to av dem.
750 klatreruter
Når Romsdal Tindegruppe nå utgir en veiviser til regionens klatring, er det fordi de ser behov for å ta vare på klatrehistorien. I tillegg ønsker de å ta tilbake noe av definisjonsmakten over området, som de seneste årene er blitt mer og mer overtatt av kommersielle aktører.
– I dag er det mange som har interesse av å eie hele eller deler av en klatredestinasjon. Vi tror det er best hvis klatreklubber, i god norsk dugnadsånd, tar større eierskap til sine områder, sier Leif Håvar Kvande (54).
Han er redaktør for klatreføreren «Romsdal – sportsklatring». Den nye boken handler ikke om Trollveggen, Romsdalshorn eller de høyeste tindene – populære turistattraksjoner som Rampestreken, Romsdalsgondolen eller Romsdalseggen er heller ikke nevnt.
Boken forteller om områdets minst synlige klatring, som er spredt utover 36 klatrefelt i lavlandet – fra selve Romsdalen og til Harøya ute i havgapet. I tekst og bilder beskrives over 700 klatreruter.
Konfliktsky
Interessen for Romsdal som region og for klatring har vært sterkt økende, og for klatrere er ikke dette problemfritt: Spesielt forholdet til naturen og grunneiere bekymrer Romsdal Tindegruppe.
– Vi håper å bidra til å styre besøkstrafikken. I Norge har vi bare så vidt begynte å skimte omfanget av problemene som vil oppstå knyttet til allemannsretten, sier Kvande.
Med boken ønsker de å dele kunnskap som kan føre til en sunnere utvikling.
– Jeg er helt sikker på at vi vil se mer av disse problemene i tiden som kommer. Det er for mange, også klatrere og turfolk, som ikke oppfører seg respektfullt i naturen.
* (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.