– Mange produsenter sier vi bør kjøpe deres produkter fordi de er resirkulerte, miljømerkede eller består av et bestemt type fiber, men vi må bare ta inn over oss at det er miljøbelastende å produsere klær, sier seniorforsker Ingun Klepp (58).
Som en del av Forbrukerinstituttet Sifo ved Oslomet har hun skrevet flere bøker om hvordan våre klesvaner påvirker miljøet. For å få ned miljøpåvirkningen fra klesbruk har hun tre råd: Vi må stelle klærne bedre, bruke dem på riktig måte og bli flinkere til å reparere ødelagte plagg.
Løsningen i skapet
Klepp mener det blir direkte feil hvis produsenter omtaler sine produkter som miljøvennlige. Klær kan ikke være miljøvennlige så lenge de er farget, bleket eller inneholder plast. Omtrent ti prosent av klodens totale CO2- utslipp stammer fra klesindustrien.
– De mest miljøvennlige klærne er de du allerede har i skapet. Det hensiktsmessige er å snakke om klær med varierende grad av miljøbelastning og om miljøvennlig bruk av klær, sier Klepp.
For å få ytterklær til å vare lengre, mener hun friluftsfolk bør ha to sett med klær. Et sett til korte turer på dager med rolig vær og et avansert sett til dager med mer krevende forhold.
– Et godt råd er å ikke alltid bruke det beste. Dette gjelder i særdeleshet på ski. Du må ikke ha toppturutstyr for å gå skitur marka. Så lenge du har ull innerst, trenger du ikke Gore-Tex. Snarere tvert imot. Da trenger du det virkelig ikke, sier Klepp.
Et annet råd dreier seg om å se på klesskapet som din lokale og ubenyttede ressurs. Det enkle settet med klær til rolige dager finnes trolig allerede i skapet.
– Høyhalsede pologensere i ull, som er blitt flekkete og uegnet til kontorbruk, fungerer godt som ullundertøy på skitur. Istedenfor å tenke hvilket produkt du skal kjøpe bør du tenke på hvilke produkter du allerede har.
Råd fra stuen. – Er du opptatt av å etterlate et minst mulig klimaavtrykk bør du tenke mer på klærne du har enn på klærne du skal kjøpe, sier Ingun Klepp.
Syntetisk utfasing
Overproduksjon av klær er et globalt problem, og klær laget til bruk i naturen medfører ofte større miljøbelastning enn andre typer klær. Spesielt skallbekledning, det ytterste laget som beskytter mot vær og vind, er problematisk. Ytterklær, og produksjonen av dem, innebærer kjemiske prosesser som har en negativ effekt på naturen. Mange produsenter av klær til friluftslivet er opptatt av å finne nye materialer som kan erstatte petroleumsbaserte stoffer og prosesser.
– Ja, vi må fase ut syntetiske materialer og trenger biomaterialer som kan erstatte dem, men i arbeidet med å erstatte plast må det stilles strenge spørsmål knyttet til om løsningene faktisk er reelle miljøfremskritt. Det er ikke slik at alle miljøproblemer skal løses gjennom ny teknologi, sier Klepp.
* (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.