– Hadde vi visst det vi vet nå, ville vi strittet mot hele nasjonalparken, sier Tor Enok Larsen (53).

Han er reineier i Byrkije reinbeitedistrikt og står på gården sin, Simskardet, midt mellom Øvre og Nedre Fiplingvann. Dette er så langt sør man kommer i nord; bare minutter nedenfor er trønderne, timer vestenfor er kysten og industrien, og øst for gårdsplassen ligger det som er blitt indre Nordlands kanskje største attraksjon: sagnomsuste Børgefjell nasjonalpark, vernet i 1963. En av Norges naturjuveler.

Det spraker i telefonen, blåser i fjellet, og Larsen hever stemmen:

– Jeg var stolt av nasjonalparken. Og det var mye på grunn av samisk reindrift at området var urørt i utgangspunktet. Men så skjedde det noe, sier han.

– Hva da?

– Jeg vil si det startet den såkalte fjellteksten.

Velkommen inn!

Fjellteksten fra 2002, lagt frem av Kjell Magne Bondeviks annen regjering, skulle sørge for verdiskaping i fjellbygdene. Blant annet ble forbudet mot kommersiell turisme i nasjonalparker opphevet.

I forlengelsen – ti år senere – initierte Klima- og miljødepartementet en ny merkevarestrategi for nasjonalparker. Stjernearkitekter i Snøhetta sto for den visuelle profilen, og i 2015 ble prosjektet rullet ut, et konsept som handlet om å ønske velkommen inn, eller som daværende minister Tine Sundtoft uttalte til Dagbladet:

«Vi vil ønske velkommen inn i nasjonalparken, og ikke si: Obs – dette er et vernet område.»

Ni år senere jobber den nye klima- og miljøministeren med å få folk ut igjen:

– Alle som bruker villreinfjellet, påvirker villreinen. Regjeringen er opptatt av å bedre den alvorlige situasjonen for villreinen, skriver Andreas Bjelland Eriksen i en epost til DN.

Denne uken har DN vist hvordan friluftslivet angripes i skandinaviske fjell:

– Vi har i lang tid brukt Hardangerviddas nasjonalparkstatus for å trekke til oss turister. Men naturen her har nådd metningspunktet for lenge siden, sier Ragnar Ystanes.

Han har 30 års fartstid i villreinutvalget på Hardangervidda, der det nå foreslås så sterke innskrenkninger i friluftslivet at flere aktører, som Den norske turistforeningen (DNT), frykter for fremtiden. For å redde villreinen i sørnorske fjell står nå allemannsretten på spill.

Men hvordan står det til i nasjonalparker der reinsdyrene ikke er ville, men tamme?

Sommerski

For et par år siden, da Tor Enok Larsen var ute på fjellet og så til reinsdyrene, fant han en gruppe tyske vandrere.

– De var kledd i tynne tøysko, sånne med den stjernen på siden … hva heter de, igjen?

– Converse?

– Ja, Converse, nettopp!

Dagen etter måtte han frakte en forkommen, sommerkledd italiener ned fra vinterfjellet.

– Jeg slang henne på scooteren og kjørte henne ned i skogbeltet så hun ikke skulle fryse i hjel. For det hadde hun gjort.

For 15–20 år siden var friluftslivet her inne annerledes, forteller Larsen, men nå kommer det folk fra hele verden for å oppleve nasjonalparken – hver eneste dag. Et moderne friluftsliv der folk oppsøker det mer ekstreme, de mest urørte delene av parken, og nytt utstyr og teknologiske hjelpemidler, gjør alt lettere tilgjengelig. Sosiale medier er blitt en kanal for markedsføring.

– Reindriften merker forandringen først, sier Larsen.

– Hva er problemet?

– Dyrene får jo aldri fred. De får ikke beite-ro. Det går ut over dyrenes livskvalitet. Og det går ut over oss, sier han.

– Under kalvingen må vi følge med 24–7 og stanse skiløpere som kommer fykende på vårsnøen. Fy faen, folk er spreke på skaren!

En konsekvens, forteller han, er at de oftere må ut med scootere og firhjulinger for å passe på. Det blir flere konflikter, folk forventer stillhet og får scooter-dur.

– Vi er under sterkt press allerede. Rovdyrforvaltningen er en stor trussel, vi lider enorme tap. Samtidig merker vi også her nedbygging av natur i randsonene av parken. Og slik som friluftslivet har utviklet seg, og verneverdig natur blir markedsført, vil jeg si at nasjonalparkene er blitt en ny form for naturinngrep.

– Men hvis området ikke var vernet, hadde dere risikert vindmøller eller andre større inngrep?

– Ja, det er valget mellom pest eller kolera.

Vern virker ikke

Leder i Norske Reindriftsamers Landsforbund, Inge Even Danielsen, bekrefter at flere i næringen er kritiske til nasjonalparker.

– Jeg er en av dem som har gått fra å være tilhenger til motstander, sier han til DN.

– Hvorfor?

– Fordi vernet virker mot sin hensikt, det fører i mange tilfeller til økt trafikk, mer slitasje – og større konflikter, sier han, og stiller spørsmålet:

– Verner vi for at folk skal ha vernet natur å boltre seg i – hva er egentlig formålet?

Han viser til stor lokal motstand, både i reinnæringen, men også ellers, mot forslaget om utvidelse av Femundsmarka nasjonalpark.

– Regjeringen legger opp til at oppstart av verneprosesser for å etablere eventuelle nye nasjonalparker, bør ha lokal aksept, sier klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen til DN.

De skal i år legge frem en handlingsplan for å følge opp naturavtalen der vi har forpliktet oss til 30 prosent vern. Hvordan skal det gå når reinnæringen nærmest ønsker omkamp om allerede vernet natur? Sametingsrådet har slått fast at det nå «er behov for revidering av eldre verneområdeforskrifter slik at samisk kultur- og næringsutøvelse får bedre vilkår i verneområder».

I en rapport utarbeidet for Sametinget i fjor, ser fire forskere på naturvernet i et samisk perspektiv:

«For det første bør reindrift og annen samisk kulturutøvelse få en styrket posisjon i verneområdene ut fra både menneskerettighetene (SP27) og biomangfoldkonvensjonen (CBD). Det bør foretas lovendringer som slår fast at reindrift og samisk kulturbasert høsting er prioriterte verneformål og har forrang for rekreasjonsinteresser.»

Nasjonalparkforvalter i Femundsmarka, Sindre Kolstad Valan, sier det haster for naturvernet, friluftslivet og reindriften å løse konfliktene seg imellom.

– Hvis ikke risikerer vi alle å sitte igjen med skjegget i postkassen, mens naturen vår bygges ned bit for bit.

– Tiltakene som er lagt frem for å redde villreinen, er veldig bra – og jeg håper det kan komme tilsvarende i nasjonalparker med tamrein. Ikke bare for å beskytte reindriften. Men alle andre arter som sliter og trenger ro og fred.

Valan trekker frem et viktig våtmarksområde i Femundsmarka – en hekkeplass for flere sårbare og rødlistede fugler, som svartand og lappspove.

– Men området er også et eldorado for fiskere som kommer og camper, i kano eller packraft – og kan ligge der i dagevis.

– Og vi har ikke hjemler til å forby ferdsel når det forstyrrer, som kan utgjøre forskjellen mellom liv og død for en del arter.

«I praksis har vi en nasjonalparkforvaltning som er skodd for 1950-tallet», skriver professor Øystein Aas ved NMBU i en kronikk i gårsdagens DN.

Sindre Valan støtter sin tidligere veileder:

– Vi sitter litt fortvilet og får ikke brukt alle virkemidlene som er nødvendig for å ta vare på naturen i et langsiktig perspektiv.

Forstyrrer kalvingen

Den enkleste veien inn i kjernen av Børgefjell nasjonalpark er via utfartsstedet Stekenjokk like over grensen til Sverige.

En tidligere anleggsvei for gruve- og vannkraftutbygging gjør det mulig å kjøre bil på asfaltert dekke helt opp til 876 meter – og ifølge «villmarksveiens» eget nettsted, for øvrig oversatt til fem språk, kan man fra Stekenjokk «få oppleve det som bare dyktige fjellvandrere har kunnet oppleve».

Veien brøytes tidlig i juni, midt i kalvingsperioden, for at folk skal få oppleve Skandinavias beste sommerskiføre. Men brøytingen fører også til at nyfødte reinkalver ikke kommer seg over brøytekantene. De kan skilles fra moren og blir sårbare for rovdyr og mange andre farer.

Og fra parkeringsplassen spres fjellfolket over viddene:

– Friluftsliv er fint i tålelige mengder, men i Norge er det velkommen inn for alle uten noen restriksjoner eller informasjon om hvordan det skal være i norsk natur, sier Ellen-Sara Sparrok Larsen (26), datteren til Tor Enok Larsen.

– Min far har flere ganger sagt at nasjonalparken er blitt et inngrep i norsk natur.

– Hva mener den yngre generasjon samiske reineiere?

– Jeg mener han har helt rett. Målet med nasjonalparken var å verne villmark, men også reindriften. Det virker som folk har glemt det. Nå er det i praksis omtrent et vern mot naturen selv, mot dyrene der – mot reindriften.

Ellen-Sara Sparrok Larsen er jusstudent i Tromsø, og bekrefter at dette er blitt en hjertesak for mange unge reindriftssamer.

– Flere reinbeitedistrikter, både i Norge og Sverige, som har sin arbeidsplass i Børgefjell, og merker dette godt nå.

På agendaen

Neste uke kommer Joe Bidens spesialutsending for nordområder, samt en lang rekke stats- og urfolksledere, til Arctic Frontier-konferansen i Tromsø. Et av hovedtemaene er hvordan urfolk, naturvern og næringsutvikling skal sameksistere. Enten det er i Bristol Bay, Anwr- reservatet i Alaska, eller oppe i finske Lappland. Situasjonen i Norge bekymrer norske naturforskere:

– Alt nord for Røros er samiske tamreinområder. Vi kan jo bare tenke oss konsekvensene av hva økt motstand mot utvidet vern kan medføre. Dette er en stor bekymring, sier Vegard Gundersen, seniorforsker ved NINA.

– Er det slik at områder blir mer besøkt siden det er nasjonalpark?

– I noen tilfeller stemmer det nok, men ikke alltid. Jeg tror dette handler vel så mye om samfunnsutviklingen. Friluftslivet har gått over til å bli en forbruksvare, behovet for å være ute i naturen har omtrent eksplodert.

Gundersen synes det er underlig at reinnæringen er så kritiske til nasjonalparker.

– For de er jo klar over hva som kan være alternativet – og det er jo mye verre.

* (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.