Boken «Til topps i Norges nasjonalparker – 37 fjell på 80 dager» av Gjermund T. Nordskar

Høsten 2013 befant lommedølen Gjermund T. Nordskar seg i Sikkim, en liten, indisk delstat ved foten av Himalaya, en sår tå klemt mellom Nepal, Bhutan og Tibet. Sammen med to kamerater tok Nordskar et friår etter studiene, og brukte de første tre ukene på å sykle mellom landsbyene i den lille og – i indisk målestokk – nærmest folketomme delstaten.

Vel hjemme i Norge, sittende foran peisen i familiens hytte i Jotunheimen, begynte feberen å stige. Nordskar ble i hui og hast kjørt til Lillehammer sykehus med kramper, pustebesvær og 41 i feber. Reisefølget hans fra India-turen ble også svært syke.

– Jeg fikk påvist tre kritiske infeksjoner i kroppen. Livet hang i en tynn tråd. I løpet av perioden jeg lå på sykehuset, ble reisen vår rundt om i verden skrinlagt. Vi skulle egentlig reise videre til blant annet Amazonas, forteller Nordskar (28).

Kortreist natur

Fra sykesengen på Lillehammer begynte Nordskar å se seg om etter andre, mer kortreiste turdestinasjoner.

– Hvorfor gå over bekken etter vann, tenkte jeg. Det var egentlig det som innledet drømmen og prosjektet om å oppleve Norges mest unike natur. Jeg ville utnytte resten av friåret på å oppleve nasjonalparkene som er blitt selve symbolet på den mangfoldige naturen i Norge, sier Nordskar.

Fra april til juni – 80 dager – oppsøkte Nordskar sammen med barndomskameraten og fotografen Wenzel Prokosch alle de 37 nasjonalparkene i Fastlands-Norge, fra Ytre Hvaler og Færder i sør til Varangerhalvøya i nord. I hver nasjonalpark besteg duoen det høyeste punktet. Resultatet av duoens rundreise er blitt boken «Til topps i Norges nasjonalparker».

Blanke ark

– Å gå til topps på de høyeste punktene i hver nasjonalpark var en måte å få mest ut av hvert besøk, forklarer Nordskar.

Han hadde lite forhåndskunnskaper om landets nasjonalparker, annet enn at han hadde besøkt to–tre av dem.

– Det ligger et uutnyttet verdipotensial i nasjonalparkene. Allemannsretten gjelder også der, og tar man hensyn til naturen og ikke etterlater seg søppel eller andre spor, ligger det meste til rette for gode turopplevelser, sier Nordskar.

De mest krevende

Jostedalsbreen
Lodalskåpa (2083 moh.). Jostedalsbreen er Norges største fastlandsisbre, og turen opp til Lodals­kåpa, Norges femte høyeste nasjonalparktopp, er en av bokens mest krevende turer.

– Det er veldig bratt de siste høydemeterne opp til toppen. Det krever enten erfaring eller at man har med en guide, sier Nordskar.

Sjunkhatten
Sjunkhatten (1185 moh.). Nasjonalparken ligger rett nordøst for Bodø. Sjunkhatten beskrives i boken som «den luftigste av de 37 nasjonalpark­toppene».

– Turen opp til ­Sjunkhatten var den ­eneste gangen vi støtte på ordentlig storfjellklatring.

Junkerdal
Nordre Saulo (1756 moh.). Kjennetegnes av høyfjellsterreng og mindre isbreer, og ligger i kommunene Saltdal og Fauske i Nordland. Anbefalt spesialutstyr er hjelm og isøks, samt eventuelt stegjern.

– Som med Ørfjellet i Svartisen-Saltfjellet nasjonalpark er ­Nordre Saulo også et bratt fjell med mye klyving de siste 1000 høydemeterne før toppen.

Nordskars favorittnasjonalparker

Ånderdalen
Kvænan (984 moh.). Nasjonalparken ligger på Senja i Troms.

– Senja er et eldorado for friluftsliv, og selv om man gjerne forbinder øya med fjell som rager rett i været, er dette særtrekk man gjerne bare finner sørøst og nord på øya. I andre deler er terrenget helt slakt. Jeg har løpt ekstrem­løpet Xreid på Senja, som går på langs av øya, men denne gangen fikk jeg oppleve Senja på tvers, sier Nordskar.

Møysalen
Møysalen (1262 moh.). Nasjonalparken ligger på Hinnøya i Vesterålen, Norges største øy.

– Jeg har drevet med sport hele livet, men min tid som elev ved Lofoten folkehøgskole ble innfallsvinkelen min til bratt friluftsliv. Det var et år på ski og fjellvegger rundt om i hele Lofoten og Vesterålen. Nasjonalparken byr på spektakulær utsikt, og fra toppen har man en rå utsikt over Norskekysten.

Seiland
Seilandstuva (1078 moh.). Ligger nord for Alta i Altafjorden.

– Seiland ble et høydepunkt for Wenzel og meg. Nasjonalparken ligger på en øy ute i skjærgården, og for å komme seg ut dit må man ta båt, og man får sett hele finnmarkskysten, med øyer og fjell som stikker opp fra havet. En stor bre dekker store deler av øya, og breen er Skandinavias nordligste. Seiland kan by på mye, for alle og enhver.

Barnas nasjonalparker

Dovre
Storhøe (1776 moh.). Dovre nasjonalpark grenser til både Rondane og Dovrefjell-Sunndalsfjella.

– Storhøe ligger lett tilgjengelig fra parkeringsplassen ved E6. Dette er moskusland, og er man heldig, kan man få sett dyr – men husk å holde avstand, sier Nordskar.

Skarvan og Roltdalen
Fongen (1441 moh.). Mye besøkt, ligger rett sørøst for Trondheim, godt tilrettelagte rutenettverk.

– Nasjonalparken ligger i et klassisk trøndelagslandskap med mange myrer, men også flott og variert terreng. Fongen er fin for familietur eller ­løpetur, og er blant ­annet treningstoppen til Petter Northug.

Folgefonna
Sørfonna (1644 moh.). Bokens korteste topptur, og kan gjøres unna på en knapp halvtime.

– Det jeg legger i barnevennlige turer, er at det ikke er veldig langt eller teknisk krevende. Det som egentlig overrasket oss, er at alle toppene er veldig turvennlige. Vi gjennomførte så å si alle på dagsturer, for dem som ønsker et litt mer bedagelig tempo, er helgeturer også mulig. Av de 37 nasjonalparkene vi besøkte, krevde egentlig bare fem topper litt ekstra av oss. Man går opp fra Folgefonna skisenter, som barna også kan benytte seg av på vinterstid om de ikke vil gå helt til topps.

Nasjonalparker i nærheten av byer

Rohkunborri nasjonalpark
Rohkunborri (1659 moh.). Nasjonalparken ligger i Bardu kommune i Troms, drøye tre timers kjøring fra Tromsø. Fra fjellet Rohkunborri ser man inn i Sverige og Øvre Dividalen nasjonalpark.

«­Rohkunborri er Nord-Norges svar på Hallingskarvet nasjonalpark», skriver Nordskar i boken, «med lange fjellrygger med både slake og stupbratte sider». I Sørdalen – som deler parken i to – kan man på sommerstid finne en rekke sjeldne blomsterplanter, deriblant lapprose og fjellnøkkelblomst, arter som kun finnes i Norge og Sverige.

Færder og Ytre Hvaler
Høyeste punkt på Ytre Hvaler er 64 moh., mens Mat­kollen på Færder er 59 moh.

– Om man bor i Oslo, har man ingen nasjonalparker veldig tett på, men Færder og Ytre Hvaler i Oslofjorden er begge fantastiske områder. Vi besøkte nasjonalparkene i juni, og brukte kajakk for å komme oss rundt på områdene. Det var en flott opplevelse å padle rundt, og det var i tillegg lett å legge til og komme seg inn på spennende øyer og skjær. Toppene er lette å bestige, og byr begge på fantastisk panoramautsikt, sier Nordskar.

Hallingskarvet
Folarskardnuten (1933 moh.). Startpunktet for turen er Raggsteindalen, drøyt fire timers kjøring fra Bergen.

– Sammen med ­Hardangervidda ­nasjonalpark utgjør Hallingskarvet et ­gigantisk høyfjellsområde. Folarskard­nuten gir en fantastisk utsikt over hele Hardangervidda. Vi besteg toppen midt under Skarverennet, så vi hadde utsikt over mange tusen skiløpere som gikk der nede på flaten. Folarskardnuten er en av de mest familievennlige toppene, den er enkel å ­bestige.

(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.