Innsatte ved Ila fengsel selger blomster og driver gartneri.

Regnet trommer på taket i gartneriet. Luften er fuktig, en søt, sterk duft av blomster. Flittig Lise, margeritter, amp­ler og struttende krydderurter. Dyrket frem, vannet og pleiet av innsatte på Ila fengsel og forvaringsanstalt.

– Vi kaller dem «gutter», ikke innsatte. «Gutter» høres bra ut, sier Benny Nielsen (54), verksmester og gartneribestyrer.

Mellom 25. april og 3. juni er det salg av sommerblomster på gartneriet i ­Bærum, rett utenfor det doble piggtrådgjerdet rundt fengselet.

Det er «gutta» selv som går rundt og hjelper kundene, men en verksbetjent håndterer betalingene i kassen. Å få jobbe her er likevel en tillitserklæring. Av totalt 124 innsatte på Ila jobber rundt ti i gartneriet. De er alle i sluttfasen av soningen.

– Vi ligger som en sluse utenfor murene. Guttene som jobber her mener man har kommet så langt i soningen at de ikke vil utnytte friheten. De er så langt på vei i prosessen mot løslatelse eller åpen soning at de har mye å tape, sier Benny Nielsen.

Han har aldri opplevd at noen har rømt.

De innsatte får gjerne prate med kundene. Men ikke for mye. De kan ikke sette seg ned på en benk et kvarter og skravle. Da blir praten som et besøk å regne, og det skal skje i ordnede former, inne på fengselsområdet.

Røtter

– Man er heldig som får være her. Men det er tillit det handler om, sier Rune Olsen (58).

Fembarnsfaren fra Bergen har langt hår og tatoveringer under den røde college­genseren, arbeidsantrekket for guttene på gartneriet.

– Det er fantastisk å få være med på hele prosessen, fra vi sår frøene til plantene vokser opp. Jeg trives med kunde­behandling. Jeg er sosial og omgjengelig, så da er det midt i blinken for meg å være her.

Olsen har en lang historie som tatovør, brukthandler og produsent av kubbe­møbler. Men han har også et rulleblad med flere voldsdommer. Nå soner han en dom på seks år for vold. Han har fått et slags «grønt kort» og kan bevege seg med en motorisert gressklipper utenfor ­gjerdene på fengselsområdet. Gartneriet har også ansvar for uteområdene på Ila.

Jeg er jo en blomst selv. Selv om jeg er dømt for vold. Det er ikke voldsmann jeg egentlig er

RUNE OLSEN — gartner og innsatt

– Jeg får gode tilbakemeldinger, fra ­ansatte, naboer og kunder. Det er alltid hyggelig. Jeg er jo vokst opp på bondegård, så jeg er vant til arbeid.

Her på Ila har han fått hjelp, sier han. Til å ta innover seg det han har gjort. I fengselet ble han i voksen alder diagnostisert med ADHD, og har fått medisiner som hjelper. Voldsepisodene han er dømt for, har alle skjedd i påvirket tilstand, sier han.

– Jeg var fæl på fest. Slo folk ned. Konflikter løste jeg med vold. Men det er en dårlig løsning, sier han.

Jobben i gartneriet, støtten og ansvaret han har fått her, det har vært en viktig del av arbeidet han har gjort med seg selv. På en måte handler plantene og blomstene om hans egne røtter, synes han. Om oppveksten på gården på Vestlandet.

– Jeg er jo en blomst selv. Selv om jeg er dømt for vold. Det er ikke voldsmann jeg egentlig er, sier Rune Olsen.

Tyske tomater

Fengselet på Ila ble bygget i 1938. Tyskerne brukte området som fangeleir under Annen verdenskrig, under navnet Grini. I 1942 ble det oppført seks drivhus og et gartneri med fyrhus for å fremstille ferske tomater. Drivhusene står fortsatt, med gammelt glass som ifølge gartneribestyrer Nielsen er mye ­bedre for et drivhus enn plast. Ventilasjonen og varmen blir så mye bedre.

Det regner og er kaldt denne maiformiddagen, og bare en håndfull kunder går blant de lange rekkene med planter. Men på godværsdager koker det. Første søndag i mai omsatte de for 100.000 kroner.

– Vi er resultatorienterte. Vi følger terminer og har målsetninger. Hver enkelt ansatt har fokusområder de jobber med, forteller Nielsen.

Vårsalget gir en omsetning på rundt tre millioner kroner, julesalget rundt én ­million.

– Vi sørger for pluss i driften. Men så betaler vi jo ikke lønninger, da, sier Benny Nielsen og smiler.

Formålet med gartnerivirksomheten er å gi de innsatte arbeidstrening. Erfaring i å innordne seg rutiner, få ansvar, forholde seg til kolleger og kunder.

– Det er vel mange her som aldri har hatt en vanlig jobb?

– Joda, svarer Nielsen.

– Noen har levd som de beste familie­fedre før det har klikket. Ofte skyldes det en miljøforandring. Det kan være en skilsmisse. Mens andre har vært uheldige helt fra fødselen, sier han.

Pilotprosjekt

De innsatte som jobber i gartneriet har begått mange ulike typer kriminalitet. Vold, sedelighet og narko. Noen er idømt fengselsstraff, andre forvaring. Det er en tidsubestemt straff som kan idømmes farlige, tilregnelige lovbrytere for å beskytte samfunnet mot ny alvorlig kriminalitet.

– Forvaringsdømte kan være farlige for enkelte grupper. Overfor unge jenter eller gutter på 10–12 år, for eksempel. Men det betyr ikke at de ikke kan fungere på gartneriet, sier Benny Nielsen.

Tor Egil (28) soner en forvaringsdom. I juni skal han avlegge eksamen som anleggsgartner, så er planen å gå i lære.

– Jeg er en utemann, sier han.

Han har selv vært pådriver for pilot­prosjektet som er et samarbeid mellom Rud videregående skole og Ila fengsel. Tor Egil er allerede utdannet anleggsmaskinist, nå har han fått muligheten til å bygge på utdannelsen. Det vil lønne seg for en arbeidsgiver, mener han, at han både kan føre en gravemaskin og jobbe som gartner.

Men først må han overbevise retten om at han ikke lenger utgjør en fare for samfunnet og kan prøveløslates.

Kraftige

Karen Margrethe Sødring (82) har kledd seg for regnet med regnjakke og gummistøvler. Handlevognen er fylt med røde pelargonier og Flittig Lise til hagen i Holmenkollåsen. Nå leter hun etter en hvit lobelia hun pleier å kjøpe. Det er mange gartnerier som ligger nærmere Holmenkollen enn dette. Men så lenge hun har visst om det, har hun handlet på gartneriet her på Ila.

– Hvert år kommer jeg tilbake. De har kraftige planter her. Veldig gode planter, sier hun og ser mot den lavmælte mannen i rød genser som hjelper henne.

– Og personalet er veldig flinke og vennlige.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.