– Vi har en nettbutikk også. Det er derfor vi kan holde til i ødemarken, sier Ann Helen Skaug (55).
På nedlagte Nore skole i Numedal har hun startet bedriften Garnsurr, som farger garn som et integreringsprosjekt i bygda. Flyktningkvinner fra Eritrea, Somalia og Afghanistan møter på jobb, snakker norsk som best de kan, og dynker ullgarn i store fargebad.
– Vi bruker syrefarge. Det høres helt forskrekkelig ut, men det er en veldig mild og relativt uproblematisk metode. Fargene fikserer i møte med syre; vi bruker sitronsyre, den mildeste syren vi har.
Indie dyed yarn, kalles det fargesprakende garnet som gir konvensjonelle ensfargede garn konkurranse. Garnsurrs håndfargede garn selges i tillegg til på nett i butikker i en rekke norske byer og i blant annet Barcelona, London og USA. I fjor ble 14.200 nøster solgt.
Fakta: Garnsurr
Selger strikkegarn håndfarget av flyktningkvinner i Numedal
Farger hjemmefra
– Noe av kongstanken var at de kvinnelige medarbeiderne kunne hente farger hjemmefra. Fra folkedrakter, flagg, farger de har sett. De tør mer, sier Ann Helen Skaug.
Hun er utdannet norsklektor og underviste på introduksjonsprogrammet for flyktninger da hun fikk ideen til Garnsurr. Hun likte å være sammen med kvinnene, men så hvor vanskelig det var for dem å lære seg språket fra skolebenken. Mange hadde aldri gått på skole.
– For oss handler dette om de aller mest marginaliserte flyktningene, voksne kvinner uten skolegang. Det meldes om problemer over hele landet med å få dem integrert i samfunnet vårt. Når de ikke kan lese og skrive, er det vanskelig å lære seg et nytt språk. De fleste opplever at de faller gjennom.
Kollegaer. Yordanos Behre fra Eritrea, Leila Asadullah fra Afghanistan, Akberet Ande Zerai fra Eritrea og Sahro Said Abdulle fra Somalia farger garn og lærer norsk hos Garnsurr i Numedal.
Våger. Ann Helen Skaug i Garnsurr mener hennes ansatte med bakgrunn fra andre kulturer «tør mer» når de farger garnene.
Håpet
Leila Asadullah (37) fra Afghanistan har jobbet hos Garnsurr i to år.
– Det er kjempefint. Jeg ville bli bedre i norsk, sier hun.
Hun er alenemor til fire barn, som snakker norsk, selv hjemme. Asadullah kan selv hverken lese eller skrive.
– Jeg har det bra på jobb. Det er viktig å hjelpe hverandre, ikke krangle og gjøre en god jobb.
Garnsurr har fått støtte fra kommunen og Arbeids- og velferdsdirektoratet. Alle inntektene går tilbake til bedriften. Håpet er at dette kan bli et permanent prosjekt etter de tre årene man normalt kan få støtte til.
– Tilskuddet trengs, altså, selv om vi tjener penger og omsatte for rundt to millioner kroner i fjor. Kvinnene som jobber her, må ha tett oppfølging, sier Ann Helen Skaug.
* (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.