I Charlie Kaufmans regidebut, spillefilmen «Synecdoche New York» fra 2008, kjøper karakteren Hazel et brennende hus. Hun flytter inn, selv om hun vet at hun kommer til å dø der. Det er en allegori, kanskje til og med en vits, og åpent for tolkning.
Jeg bor i en leilighet fra 1800-tallet med proporsjoner tilpasset 1800-tallsmennesket – som i snitt var 11 centimeter lavere enn nåtidens menneske, ifølge en artikkel publisert i tidsskriftet Oxford Economic Papers.
Det innebærer at nåtidsmennesker, som meg selv og mine gjester, lever i kontinuerlig fare for å stange hodet i dørkarmer. Det krever følgelig en mer eller mindre konstant forsiktighet, for ikke å si ærbødighet, overfor omgivelsene. Det har vist seg umulig å etterkomme når man lever under disse forholdene også på dårlige, uoppmerksomme dager.
Den første hjernerystelsen (ja, det ble flere) kom i mars i fjor. Jeg skulle bevege meg lynraskt fra kjøkken til stue. Jeg dro på legevakten og kom hjem igjen med et skriv som bekreftet det man gjerne vet om hjernerystelser: at man skal unngå overdreven skjermbruk og ting som kan skade hodet mer (alkohol og sport).
Jeg endte med å høre alle seks bind av Knausgårds «Min Kamp» på lydbok, noe som ikke skadet hodet mitt mer, men som likevel skadet forholdet til mine nærkontakter. I denne perioden var jeg stort sett uinteressert i å snakke om andre ting.
Den neste hjernerystelsen kom da jeg skulle bevege meg, tilsvarende lynraskt, fra stue til kjøkken. Denne gangen nøyde jeg meg med å google, og fant at mine nærkontakter muligens hadde vært ofre for min ensrettede interesse på urettmessig grunnlag. «Do NOT avoid all screens and digital media», blinket mot min rystede og innbilt lysfølsomme hjerne. Nyere forskning peker i retning av at man ved hjernerystelse bør begynne å oppføre seg normalt så fort som mulig, men unngå skjerm om det oppstår symptomer. Årsaken er at det å gi avkall på sitt normale liv i seg selv er en belastning.
Nyere forskning peker i retning av at man ved hjernerystelse bør begynne å oppføre seg normalt så fort som mulig
Samtidig, kunne jeg lese, ligger faren for såkalt postcommotio-syndrom og ulmer: en langvarig hjernerystelse. Et kontroversielt syndrom, kan man lese på Norsk Helseinformatikk (NHI), uten allment aksepterte kriterier. Dette var det ingen som snakket om på legevakten. Men det skrives side opp og side ned om det på nettsamfunnet Reddit.
Etter at jeg slo meg, slo det meg at uvisshet kanskje er det siste en hjernerystet trenger.
I det siste har jeg registrert en økt forekomst av hjernerystelser blant bekjente, flere av dem har vært sykmeldt i månedsvis. Her synes det maktpåliggende å drøfte svakheten i forskningsdesignet, at hjernerystelser plutselig er noe jeg bruker (sikkert overdrevent) mye tid til å tenke på. Kan det hende at det er ren innbilning, det skjer oftere nettopp fordi jeg er opptatt av det, den såkalte Baader-Meinhof-effekten?
Like fullt er det ikke utenkelig at det faktisk har vært en økt forekomst etter halvannet år med pandemi. Vi har vært forvist til egne hjem, og det er i hjemmet ulykker skjer, som FHI slo fast i en rapport fra 2017.
Hvert år blir over 30.000 personer registrert med hjernerystelse. Det er potensielt 30.000 som får sprikende, eller utdatert, informasjon. Psykologspesialist ved St. Olavs hospital, Alexander Olsen, mener mange er blitt møtt med en vent-og-se-holdning, og i verste fall en overforenklet forståelse av hjernerystelse.
«Den generelle kunnskapen om temaet er hevet betraktelig de siste årene. Men det er langt igjen. Anerkjennelsen av kompleksiteten er det største fremskrittet fra fagfolks side», sa Olsen til Avisa Oslo i juni i fjor.
Det kommer til å bli flere hjernerystelser, men jeg vil fortsette å bo i mitt farefulle hjem. Kanskje også det er en allegori, ja, kanskje til og med en vits, men det er først og fremst min virkelighet. Og mange andres.
* (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.