Addyi, Lybrido, Lybridos, Bremelanotide, «kvinnelig Viagra», den rosa pillen.

Noe skjedde med Amanda Blackie Parrish (53) fire år inn i forholdet med kjæresten. Etter at de hadde spist middag, kanskje sett en film, etter at de hadde pusset tennene og lagt seg hjemme i Brentwood, Tennessee, begynte hun stadig oftere å finne på historier. Noen ganger var hun for trøtt, sa hun. Andre ganger lukket hun bare øynene og pustet tungt, som om hun sov. Det var lettere å late som enn å avvise, sier Parrish. Hun var blitt en løgner mellom lakenene.

 – Eller så gjorde jeg det bare likevel, sier hun.

 – Du vet, som de sier i den Nike-reklamen: Just do it.

Hun fikk beskjed av legen om å ta seg et glass vin. Hun tok med kjæresten på ferie og leste «Fifty Shades of Grey» – tolv ganger. Det var som en liten depresjon, sier hun, så da hun fikk tilbud om å prøve en pille som kanskje kunne tenne henne, takket hun ja. De neste månedene svelget hun og håpet at appetitten skulle komme tilbake. Og ikke den som sitter i magen, sier hun.

 – Den som sitter litt lenger sør.

Det er et stort problem hos kvinner i lange forhold, tror jeg. Det virker som om de har lyst et visst antall år – og så dabber det av

ELLEN SKJELBRED — lege og sexolog

DEN ROSA PILLEN

Det er blitt kalt «en seksuell epidemi» og «et folkehelseproblem»: Kvinner har for lite lyst. Mellom ti og 40 prosent av kvinner lider av manglende eller nedsatt lyst, sies det – og nå kan kuren finnes på resept.

Helt siden potenspillen Viagra kom på markedet i 1998, har et knippe legemiddelselskaper forsøkt å knekke koden til kvinnelig kåtskap. De har vist porno på laboratoriet, målt blodtilstrømning og fuktighet i underliv. De har servert Viagra, telt samleier og orgasmer. Jakten på «Viagra for kvinner» er forskningen misvisende blitt kalt, for mens den blå pillen hjelper menn med evnen til å ha samleie, skal den rosa trigge lysten til å ha det.

Nylig fikk USAs kvinner sin første libidomedisin. Den rosa pillen, Addyi, er den første av flere medikamenter under utvikling, som skal vekke begjæret.

Det er ikke bare «oss versus legemiddelindustrien», siteres aktivist, psykolog og forsker Leonore Tiefer ved New York University School of Medicine på, i Meika Loes bok «The Rise of Viagra: How the Little Blue Pill Changed Sex in America». «Det er et syn på kvinnelig seksualitet vi kjemper om».

TØRKETIDEN

– Det er et stort problem hos kvinner i lange forhold, tror jeg, sier Ellen Skjelbred (64), lege og sexolog.

 – Det virker som om de har lyst et visst antall år – og så dabber det av.

Skjelbred sitter på det lyse legekontoret på Mediwave, klinikken hun startet i Oslo for to år siden, som tilbyr behandling for medisinske problemer knyttet til seksualitet.

Blant pasientene hun møter, finnes det mange som Amanda Blackie Parrish – kvinner som kan nyte sex, sier Skjelbred:

 – Men som har mistet den spontane lysten.

Skjelbred, en av få norske medisinske sexologer, retter opp skjeve peniser, behandler ereksjonssvikt med trykkbølger og skriver ut ereksjoner på resept, men for kvinner? Foruten terapi, kanskje en dose hormoner, har Skjelbred hatt lite å tilby – før nå. Nylig skrev hun ut sin første resept: en rosa pille – testet på tusenvis av kvinner, fra Brentwood til Lillestrøm – som skal få kvinner «i humøret».

 – Det er en etterlengtet pille, sier Skjelbred.

DYSFUNKSJONENE

Da legemiddelselskapet Pfizer lanserte Viagra på tampen av 1990-tallet, var kvinners seksuelle problemer et lite utforsket felt innen farmasi og medisin, skriver sosiolog Meika Loe i sin bok «The Rise of Viagra». Det var Pfizers suksess med den blå pillen som motiverte legemiddelselskapene til å prøve å komme først med den rosa.

Samme år som Viagra havnet i hyllene, publiserte tidsskriftet Journal of the American Medical Association (JAMA) det som siden er blitt kalt en landemerke-artikkel i historien om den rosa pillen. Ifølge artikkelen, skrevet av blant andre sosiolog Edward Otto Laumann, led hele 43 prosent av amerikanske kvinner, mot 31 prosent av menn, av en eller annen form for seksuell dysfunksjon. I studien fikk deltagerne spørsmål om hvorvidt de over flere måneder hadde opplevd noen av syv vanlige, seksuelle problemer i løpet av det siste året, som smerte under sex, trøbbel med klimaks – eller laber lyst.

At nesten halvparten av alle amerikanske kvinner led, skapte overskrifter, både i USA og her hjemme – og dette tallet, «43-prosenten», skulle komme til å bli stående som et hint om det store, umettede markedet av kvinner med medisinske behov på soverommet. Kvinners seksuelle problemer var blitt et «eksplosivt, nytt felt» innen kvinnemedisin, ifølge Loe: et felt som i stor grad ble finansiert og konstruert av legemiddelselskapene, skriver hun.

BRUDD PÅ LINJEN

– De var engstelige for å gjøre pillen for effektiv, sier hjerneforsker Nicole Prause (37).

 – At den kunne puttes i drinken og få damer til å «miste alle hemninger». Den problemstillingen har jeg aldri hørt bli diskutert om menn, humrer hun.

Prause, som driver sexforskningssenteret Liberos i Los Angeles, var student da hun ble kontaktet av et av selskapene som ville knekke koden til kvinners kåthet. Hvilket vil hun ikke si – Prause måtte signere en taushetserklæring.

 – De tenkte egentlig bare: «Viagra virker for menn, det vil virke for kvinner», sier hun.

 – Problemet var bare at de ikke tenkte på hva «virker for kvinner» egentlig vil si.

Det ble aldri helt klart for Prause hva målet egentlig var, sier hun: å øke den kroppslige opphisselsen eller den mentale lysten – to forskjellige, men sammenflettede mekanismer. For dersom en kvinne tar Viagra, vil kroppen hennes vise tegn på opphisselse – eller «vaginal respons».

 – Det er lett å se, og det var lett å dokumentere.

Problemet var bare at kvinnen selv ikke nødvendigvis oppfattet disse signalene, som økt blodtilførsel, eller fikk mer nytelse av det, sier Prause. Med andre ord: Mange kvinner så ut til å ha en brutt forbindelse mellom det genitale og det mentale.

Etter kliniske studier med rundt 3000 kvinner annonserte Pfizer at de hadde kommet frem til det samme. Selskapet ønsker ikke å kommentere forsøkene sine til D2, men i en artikkel i New York Times sa Mitra Boolell, lederen av Pfizers sexforskningsgruppe, at «denne brutte forbindelsen ikke finnes hos menn». Menn får stadig vekk ereksjoner av å se på nakne damer – og lyst på sex, sa han. Damedriften, derimot, er «avhengig av utallige faktorer».

KRYP INN I MIN HJERNE

Legemiddelindustrien hadde misforstått noe helt grunnleggende ved kvinners seksualitet, skrev sexpedagog Shere Hite i avisen The Age i 2003. Årsaken til at kvinner er lite interessert, er at de ikke får nok orgasmer, skrev hun, og grunnen til det er en utbredt misforståelse om at alle kvinner kan nå klimaks vaginalt. Det er ikke kvinner som må forandre seg, ved hjelp av medisiner, men måten vi har sex på, mente hun. Å lete etter en lystpille kan bli kostbar og bortkastet tid «dersom roten til manglende lyst ikke blir tatt tak i.»

De alternative stemmene – de som snakket om kontekst – fikk dessverre ikke dominere samtalen om seksualitet, skiver Loe i sin bok. Samtalen hadde heller dreid seg inn på hormoner og ideen om at lave testosteronnivåer var årsaken til lite lyst. Kremer og plastre ble presentert som den nye løsningen, men studiene var få og små, ifølge Loe.

Forskerne måtte heve blikket, mente Mitra Boolell i Pfizer ifølge New York Times i 2004, fra underliv til hode: «Hjernen er det avgjørende sex­organet hos kvinner».

Hjernen er det største sexorganet. Lyst, nytelse, alt det der, er inni hjernen

JIM PFAUS — professor i nevrologi og psykologi

KVINNEPSYKEN

– Vi kjenner alle noen sånne, ikke sant, folk som aldri er spontane, som må planlegge alt, som ikke klarer å leve i øyeblikket, sier Jim Pfaus (58), professor i nevrologi og psykologi.

 – Dessverre, hva sex angår, er det mange kvinner som ikke klarer å gi seg hen, fordi de har for mange ting å tenke på.

Det er ettermiddag da Pfaus tar telefonen på kontoret ved Concordia University i Montreal, Canada. Det er her, til Pfaus og rottene hans, selskapene sender stoffene de håper skal påvirke kvinne­psyken.

 – Hjernen er det største sexorganet. Lyst, nytelse, alt det der, er inni hjernen, sier Pfaus.

 – Om kvinner var frigjorte nok til å oppføre seg mer som hunnrottene i laboratoriet mitt, ville de vært minst like seksuelt pågående som menn, om ikke mer.

Legemiddelselskapene forsøker i all hovedsak å tenne hjernen med to ulike tilnærminger, sier Pfaus: Én for dem som har alle disse psykologiske hemningene – som lett lar seg distrahere av forstyrrende tanker – og én for dem med denne «brutte forbindelsen», som ikke registrerer kroppens signaler. Et av stoffene Pfaus har gitt rottene, bremelanotide, utvikles av det amerikanske legemiddelselskapet Palatin Technologies og skal øke dopaminnivået. I Europa forsøker det nederlandske forskningsselskapet Emotional Brain blant annet å spleise testosteron med et angstdempende middel, mens tyske Boehringer Ingelheim har utviklet stoffet flibanserin, som nå går under navnet Addyi og er en slags lykkepille for soverommet.

Vi har kommet dit at «vi utvikler medisiner som endrer kvinners følelser for å få dem til å ha sex», advarte nylig urolog Elizabeth Kavaler ved Lenox Hill Hospital i New York på forskningsnettstedet Live Science: «Det er en skummel vei å gå».

EMOSJONELLE HODER

– Det trenger ikke være så alvorlig som voldtekt, sier Kim van Rooij (36).

 – Det kan også være at sexen du hadde med den første kjæresten din ikke sto til forventningene.

Kim van Rooij er medisinsk direktør i Emotional Brain, og selskapets hypotese er at den «brutte forbindelsen» kan være forankret i negative seksuelle erfaringer som påvirker sexlysten. Lybridos, én av to piller de utvikler for nedsatt lyst, skal fjerne psykologiske hemninger som gjør det vanskelig å ta inn seksuelle impulser.

For kvinner som har et bevisst forhold til sine negative erfaringer, kan terapi være en alternativ behandling, innrømmer van Rooij, men så stopper hun seg selv:

 – Ingen sier at alle disse mennene som sliter med ereksjonsproblemer, må gå i terapi før de får medisiner. Til tross for at det ofte er negative erfaringer og psykologiske hemninger som ligger til grunn for problemet deres, akkurat som med damer.

De vil overbevise oss om at sex er noe som bør skje spontant og ofte, og at hvis det ikke gjør det, trenger vi behandling – og det er deres produkt som er løsningen

LAONORE TIEFER — aktivist, psykolog og forsker ved New York University School of Medicine

110 PROSENT

– Selskapene utnytter bare den store interessen innen hjerneforskning akkurat nå, sier Leonore Tiefer (72).

Forskeren, aktivisten og psykologen ved New York University School of Medicine høres litt muggen ut – nesten resignert – på telefonen fra New York. I rundt 20 år har hun demonstrert mot den rosa pillen.

Ifølge Tiefer har kvinner, for første gang i historien, mulighet til å nyte egne kropper og egen seksualitet, og det knuser hjertet hennes, har hun tidligere sagt, å tenke på at de seksuelle mulighetene skal inn i en tvangstrøye; en smal modell for hva som er passende prestasjoner. For hvis 43 prosent – nesten halvparten – av alle kvinner har et seksuelt problem, er det per definisjon ikke et problem.

 – Jeg pleier å si at 110 prosent av alle kvinner er seksuelt utilfredse, sier Tiefer nå.

 – Vi lever i en patriarkalsk kultur som er så full av ignoranse overfor kvinnelig seksualitet at ingen vet hva som er normalt.

Kritikere av pillen mener det er et paradoks at den moderne åpenheten om sex ser ut til å bli akkompagnert av en slags seksuell angst rundt hva som er normalt og ikke. Det er en usikkerhet selskapene utnytter, sier Tiefer.

 – De vil overbevise oss om at sex er noe som bør skje spontant og ofte, og at hvis det ikke gjør det, trenger vi behandling – og det er deres produkt som er løsningen.

HVA VI VET

Pillen er en «medikalisering» av livet, mener Barbara Mintzes. Forskeren på legemiddelpolitikk ved University of Sydney sier legemiddelindustrien ikke bare markedsfører medisiner, men også diagnoser:

 – Og lystpillen er et veldig sterkt eksempel på det.

Ifølge Mintzes har legemiddelindustrien vært med på å definere seksuelle dysfunksjoner gjennom såkalte konsensuskonferanser, kurs for leger, og ved å sponse forskningen. Hvordan vi har snakket om manglende eller nedsatt lyst de siste 20 årene, har vært avhengig av hvilke medikamenter som har vært på vei, sier Mintzes: Først lå det i blodet, da Viagra ble testet. Deretter i hormonene, da testosteron var fremtiden, og nå i hjernen, med Addyi.

 – Det bør få deg til å stille deg selv et spørsmål, sier hun.

 – Handler disse forklaringene mer om produktene legemiddelselskapene investerer i, enn hva vi egentlig vet om kvinnelig lyst?

MONOGAMIpille

Er denne «brutte forbindelsen» mellom det genitale og mentale, et resultat av genetiske eller sosiale koder?, spør Daniel Bergner i boken «What do Women Want: Adventures in the Science of Female Desire». Er kvinner opplært til å holde en avstand mellom det som skjer der nede og det som skjer i hodet.

Den rosa pillen er egentlig konservativ, mener Bergner: At kvinners lystmønster er mer tilpasset monogamiet er bare en myte, skriver han. For mange kvinner kan det derimot se ut som om monogamiet i seg selv er en utfordring for sexlysten. For menn og kvinner starter det ganske likt og lystig, begge rapporterer om mer eller mindre samme seksuelle driv i starten av forholdet, i en av undersøkelsene Bergner har sett på, men mellom ett og fire år skjer det noe i statistikken, skriver han i en senere artikkel. Kvinner ser ut til å miste sexlysten i større grad enn menn.

Pillen er for kvinner i lange, monogame forhold. En medisin for monogamiet, ifølge Bergner: en pille som bevarer status quo, på godt og vondt.

SØT SMAK

– Noe av det som blir foreslått til par som sliter, er å gjøre noe spennende, noe utenom det vanlige. Hvorfor det? Fordi det utløser dopamin i hjernen, sier Andrew Goldstein (49).

 – Tilvenning forandrer biologien, dopamin­nivået synker. Spiser du iskrem hver kveld i 20 år, smaker det ikke lenger like søtt.

Den amerikanske gynekologen har selv utført studier for både Pfizer og Emotional Brain, og selv om selskapene betaler, insisterer han på at motivasjonen ikke er pengene, men pasientene.

For Goldstein er det irrelevant om pasientenes lave lyst er normal, etter mange års samliv. Det finnes nok av «naturlige plager» som behandles medisinsk, som depresjon, sier han. Det er kvinnene selv – og ikke legemiddelindustrien – som har vært pådriverne for pillen, påpeker både Goldstein og Carl Spana, direktør i Palatin Technologies: Tusenvis av kvinner oppsøker selskapet, frivillig, fordi lystproblemene går utover forholdene deres, ifølge ham.

– Det er kvinner som ville blitt veldig ulykkelige om forholdet deres tok slutt på grunn av dette ene problemet, sier Goldstein.

Både Palatin Technologies, Boehringer Ingelheim og selskapet Valeant, som nå eier Addyi, understreker overfor D2 at nedsatt eller manglende lyst har vært inkludert, i en eller annen form, i den amerikanske diagnosemanualen i nesten 40 år. Det er dessuten opp til kvinnen selv – og hennes lege – å avgjøre om en pille er den rette behandlingen. Ingen mener at legemiddelindustrien tvinger menn til å få ereksjoner ved å tilby dem medisinsk behandling, så hvorfor skal det være annerledes for kvinner? spør Kim van Rooij i Emotional Brain.

– Kvinner vet hva de vil ha og de fleste av dem har hatt et sunt sexliv før lysten forsvant, så de vet hva de savner. Blir det et problem, og kvinnen er plaget av det, bør medisiner være et alternativ, sier hun.

– Hvis du er plaget, skal vi bare si at du er en lakei for patriarkatet og ferdig med det? spør Jim Pfaus.

– Eller skal vi ta det alvorlig og forsøke å hjelpe?

«ETISK BETENKELIG»

Her hjemme deltok fire klinikker og 41 norske kvinner i testingen av flibanserin, lystpillen som nå heter Addyi. I dokumenter D2 har fått tilgang på, omtaler Regional komité for medisinsk forskningsetikk Øst-Norge studiens aldersgrense, 18 år, som etisk betenkelig. Komiteen mente man «hos så unge kvinner bør være varsom med å definere problemer med å fungere seksuelt som seksuell dysfunksjon, og gi inntrykk av at kvinnene trenger behandling».

I studien måtte kvinnene skrive dagbok, der de rapporterte hvor ofte de var tent under samleie i løpet av den siste måneden, «graden av kåthet» og antall orgasmer. Cirka halvparten av dem fikk placebo.

 – Konklusjonen vår var at vi ikke fant særlig store forskjeller mellom de to gruppene, sier Hilde Sundhagen (61), gynekolog ved Lillestrømgynekologene, og en av dem som gjennomførte studien.

 – Effekten var nærmest på placebonivå.

ET HALVT LIGG

I august godkjente USAs legemiddelverk Addyi. Godkjennelsen har vært kontroversiell: De som får pillen, må ta den hver dag, kan ikke drikke alkohol og må potensielt tåle bivirkninger som svimmelhet, trøtthet og kvalme.

Farmasøyten hadde regnet på hva det ville koste for én måneds forbruk: 90.000 kroner. For en måned!

ELLEN SKJELBRED — lege og sexolog

Bare 48 timer etter godkjennelsen ble Addyi kjøpt opp av kanadiske Valeant, som har vært i hardt vær den siste tiden, på grunn av selskapets omstridte prising av legemidler. Nylig publiserte også tidsskriftet JAMA Internal Medicine en gjennomgang av de kliniske studiene: Ifølge artikkelen ga Addyi en halv tilfredsstillende, seksuell hendelse ekstra i måneden, sammenlignet med placebo.

Ifølge Statens legemiddelverk er det lite sannsynlig at Addyi blir godkjent i Norge eller Europa.

– Det er mange kvinner som har nedsatt lyst, så jeg synes ikke det er problematisk at man forsøker å finne medisinsk behandling, sier Steinar Madsen, legemiddelverkets medisinske fagdirektør.

– Men det bør jo være et visst samsvar mellom nytte og risiko.

Addyi kan likevel skrives ut på registreringsfritak, en resept for legemidler som ikke er godkjente her til lands – slik lege og sexolog Ellen Skjelbred nylig valgte å gjøre. Hvordan gikk det så med pasienten som fikk Addyi? Da Skjelbred ringte apoteket for å høre om pillen var plukket opp, fikk hun «sjokk»:

 – Farmasøyten hadde regnet på hva det ville koste for én måneds forbruk: 90.000 kroner. For en måned! sier hun.

 – Eh, så ja, det ble for dyrt.

TENT

Etter bare 14 dager kjente hun det, sier Amanda Blackie Parrish: Hun var kåt.

 – Jeg tenkte bare «herremin» og sendte en melding til Ben: «Vil du ha meg til lunsj?» sier Parrish.

 – Og Ben er veldig tørr og svarte at han allerede hadde spist. «Jeg snakker ikke om å spise», svarte jeg: «Jeg snakker om å ha meg til lunsj!»

Etter at hun deltok i de første studiene av Addyi, er Parrish blitt en av pillens fremste forkjempere. Hun har skrevet kronikker og laget egen blogg: She4women. Parrish sier hun aldri har mottatt økonomisk støtte fra legemiddelselskapet og at hun heller ikke har noen økonomiske interesser i pillen.

Det er ikke sånn at hun har lyst hele tiden, sier Parrish, men disse spontane, sexy følelsene er tilbake – og det er disse følelsene som er så verdifulle for henne, sier hun – uansett om de bare fører til en halv ekstra «godstund» i statistikken.

WHAM BAM

Antallet tilfredsstillende, seksuelle hendelser er ikke Addyis eneste mål. Pillens effekt på lysten i seg selv og de negative følelsene knyttet til tapet av den, er like viktig, heter det i en epost fra Valeant til D2. I kliniske studier har Addyi vist seg å ha forbedrende effekt på dette, sammenlignet med placebo, heter det i eposten. Pillen er den første godkjente behandlingen for kvinner før overgangsalderen: «For disse kvinnene er Addyi et enormt fremskritt».

Både Palatin Technologies og Emotional Brain håper å lansere lystmedisiner innen to år.

16 år etter Edward Otto Laumanns artikkel refereres det fortsatt til de 43 prosentene av kvinner med en form for seksuell dysfunksjon.

 – Nei, nei, sukker Laumann (77), mannen bak «43-prosenten» til D2.

Professoren sier at prosenten hans aldri skulle tolkes slik – som et hint om behovet for medisiner. Kvinner med små barn har – naturligvis – lavere lyst enn dem uten, sier han, og unge kvinner rapporterer om mer smerter under sex enn eldre, ikke fordi de trenger medisiner, men fordi partnerne deres er uerfarne.

 – Du vet, «wham bam thank you ma’am», og det gjør vondt, sier han.

 – Ideen om at en pille skulle fikse alt dette, er absurd, legger Laumann til.

 – Men hvis legemiddelselskapene vil narre seg selv til å tro at det sier noe om markedet for en medisin: Vel, det er på deres regning.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.