Illustratør og billedkunstner Per Dybvigs tegninger er kanskje mest kjent fra barnebøkenes verden. Bokslagere som «Svein og Rotta» og «Doktor Proktor» er fylt av Stavanger-mannens energifylte strek. I hans nye bok, «Svartfossen», er tonen mindre barnevennlig.
«De dro ham bort til låven. Kroppen var oppblåst, delvis fylt med vann. Det var her de lekte da de var små», lyder en av billedtekstene.
Fakta: Per Dybvig
Billedkunstner og illustratør.
Født i 1964, oppvokst i Stavanger.
Vant Kulturdepartementets billedbokpris i 1995 og 2005, illustrasjonsprisen i 2002 og 2010. Vant Bokkunstprisen i 2013.
Gir ut boken «Svartfossen» på Flamme Forlag.
I Svartfossen, et lite samfunn ved en gigantisk foss, er ingenting helt som det skal være. Stedet er eventyraktig, men fylt av foruroligende elementer. Underlige, maskeaktige figurer holder vakt i natten. De sleper lik, eller fester på lokalet. Noen slakter en hund.
– Det er ikke noe «hei hvor det går», sier Dybvig.
Bark og sigaretter
Hans forrige bok, «Jegeren», et svart-hvitt-portrett av en dystopisk dyre- og skogverden, ble kåret til årets vakreste bok da den kom ut i 2016. Bark, sigaretter og værhår ble tegnet med syltynn, svart tusj: en overveldende detaljrikdom på store, hvite flater.
– Planen denne gangen var å gjøre noe som ikke var «Jegeren 2», sier Dybvig.
Han ville ha «mindre pels, og mer folk». I tillegg skulle alt foregå på et lite sted. Resten kom nesten automatisk, forteller han, som det kan gjøre når man har lagt nye rammer for seg selv.
Uttrykket i «Svartfossen» er fargerikt og tett, nærmest klaustrofobisk. Streken, som varierer mellom grov og flortynn, er gjort med blyant:
– Du må bare spisse veldig ofte, forklarer Dybvig.
Drap og grufulle skjebner til tross: Det finnes betydelige innslag av humor i tekster og illustrasjoner.
– Det er viktig at det ikke blir for baktungt, for mørkt. Humorbiten må være med, sier han.
Det finnes ikke noe narrativ i boken, i klassisk forstand. Dybvig har fjernet det han kaller «mellombilder», partier som ellers ville sydd handlingen sammen. Igjen står små utdrag av forskjellige dramaer og skjebner.
– Det er som en film der du napper vekk visse bilder, forklarer han.
– Jeg er ikke så opptatt av at alt skal gå opp.
Godtvondt
Dybvig er oppvokst i en familie der alle tegnet nesten hele tiden. Nå tegner han gjerne ti–tolv timer om dagen. Sitter han på et tog, eller hører et foredrag, tegner han også.
– Jeg liker utfordringen ved å jobbe med noe du ikke helt vet utfallet av, sier han.
De seneste årene har han blant annet jobbet med animasjon, og tegnet folk på gaten i Moskva i 20 minusgrader. Sistnevnte ble til en bok.
– Det ligger en form for drivkraft i det å stå og stange, og at du likevel trykker det gjennom, sier Dybvig.
– Det er vel den usikkerheten jeg er interessert i, og som jeg stadig jakter på.
Ikke gå glipp av noe!
Få ukebrev med D2s beste saker rett i innboksen.
Meld deg på her* (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.