– Vi kan stoppe her.

Blomstergründer Stine Vikne (23) strammer skjerfet rundt halsen og går med raske skritt mot en skråning dekket av tørre kvister. En vissen busk vil mange si, men Vikne tenker annerledes og tar frem hagesaksen.

– Det handler om å se og bli observant på mulighetene rundt oss, sier hun, mens en bukett av brune grener tar form mellom hendene hennes.

Det er ikke Edvard Griegs staselige bolig som interesserer Vikne på Troldhaugen i Bergen. Hun skuer ned den bratte skrenten på tomten, legger seg på kne i grøftekanter og under busker, på jakt etter spirende vårtegn.

Mens tradisjonelle blomsterbutikker fremdeles holder stand, er Vikne e. Via blogger, instagramprofiler og nettsteder, ser de et grønt marked fullt av muligheter.

Ifjor høst startet Vikne den lille blomsterbedriften Stine Vikne Blomar etter et kurs i blomsterbinding i Aarhus i Danmark. Nå har lokale motebutikker og restauranter i hjembyen Bergen meldt sin interesse.

– Jeg har inntrykk av at flere bedrifter blir bevisste på hva planter kan ha å si for konseptene, sier Vikne og setter kurs mot bilen, en diger Geländewagen fra 1983.

– I motsetning til tradisjonelle blomsterbutikker, plukker jeg det meste selv og tar utgangspunkt i det som er i sesong naturlig, fremfor å blande inn eksotiske planter, forteller Vikne og plasserer dagens fangst i bagasjerommet – en stor neve snøklokker og en haug brune kvister.

Noen stilker skal settes i en vase på stuebordet hjemme, men de fleste skal bli en del av blomsterdekorasjonene til restauranten Lysverket i Bergen.

BLØTKAKE OG SILKEBÅND

– Stine Vikne er utradisjonell i måten hun jobber med blomster på, og viktigst av alt: Hun skjønner konseptet vårt, sier Fredrik Saroea.

I tillegg til å være vokalist i bandet Datarock, er Saroea en av initiativtagerne bak restauranten Lysverket. Han mener friske blomster skal være en sentral del av sanseopplevelsen til stedets gjester. Mens lokalet ellers er dominert av tremøbler, messing og betong, står det minimalistiske blomsterdekorasjoner i delikate vaser på bordene. Leveransen kommer Vikne kjørende med én gang i uken.

– Det er betryggende å vite at hun aldri ville funnet på å lage en bløtkakebukett med silkebånd.

URBAN RO

Unge mennesker ombord Ikea-bussen med grønne potteplanter i fanget. På Instagram florerer bilder av spirende vinduskarmer eller frokostbord med duftlys, hjemmelaget granola og en frodig bukett.

– Ønsker unge mennesker seg tilbake til naturen og bestemors hage? spør grafisk designer Carol Montpart på telefon fra London.

– Blomster og planter representerer en ro og organisk livsstil som jeg tror appellerer til mange i en verden hvor alt går fort. Spesielt kunstnere og kreative mennesker leder an denne trenden, sier Montpart, som i 2010 startet The Plant Journal, et magasin for mennesker med lidenskap for kjente og ukjente buskvekster.

– Å fylle leiligheten med grønne planter og friske blomster har vært en sterk trend de senere årene. Men nå ser vi at unge, ufaglærte mennesker tar interessen videre og starter opp små blomstervirksomheter, sier Montpart.

Hun har lagt merke til at de fleste har bakgrunn fra kreative yrker, og dermed klare tanker rundt egen estetikk.

– Trendy kafeer, butikker og restauranter i London velger å jobbe med dem fremfor tradisjonelle blomsterbutikker.

VILLBLOMST

– Hvis vi sammenligner oss med andre blomsterleverandører, tror jeg man vil se en klar estetisk forskjell. Vi lager mer grøftekantbuketter, sier Marie Sofie Istad Nesset (27).

Leiligheten på Grünerløkka i Oslo er omskapt til en fargerik oase. Stilkblomster, buketter og viltvoksende planter stikker opp fra mugger, glass og kaffekopper. Sammen med kunststudent Eirik Slyngstad (24) startet hun Blomsterbloggen i oktober ifjor for å markedsføre, inspirere og dokumentere livet som blomstergründere.

– Det er flere innarbeidede normer for hvordan fagutdannede jobber med blomster. Ofte blir det søtt, perfekt og nærmest spraylakkert på slutten, sier hun og smiler.

– Vi liker det litt mer styggfint.

Workshop i regi av livsstilsmagasinet Kinfolk, en brudebukett med rhododendron, hippe klesbutikker og backstageblomster for Hovefestivalen. Nesset og Slyngstad får stadig flere forespørsler fra bedrifter og arrangører som ønsker å ta naturen inn i konseptene sine.

– Vi har stor respekt for floristfaget, og tenker på oss selv som visuelle utformere mer enn blomsterdekoratører, sier Nesset.

I tillegg til å drive Blomsterbloggen, jobber Nesset som kostymedesigner. Ifjor dro hun til New York for å jobbe med mote, men endte opp i et blomster- og hagestudio i Greenpoint.

På loftet til Fox Fodder Farm var det stort, kreativt spillerom. «Bare lag noe du synes er fint», messet innehaveren – som heller ikke kunne skilte med relevant fagutdanning.

– Om man har øye for komposisjon, så handler det meste bare om å prøve seg frem, sier Nesset.

Hun ser flere fordeler ved ikke å være utdannet blomsterdekoratør.

– Vi er ikke redde for å være utradisjonelle og leker oss. Vi kjøper det vi synes er fint og prøver oss frem. Å jobbe med blomster har alltid vært forbundet med noe yrkesfaglig, sier hun, og snitter stilken til et par papegøyetulipaner.

– Den myten begynner å forsvinne, for alle opplever vel å bli lykkelig av å ha planter rundt seg?

FLORA PÅ NETT

Også Laura Väinölä (32) har tatt sitt eget hus i bruk for å nå ut med sitt blomstrende budskap. Fra stuebordet hjemme i Helsinki driver Väinölä en blomsterbutikk på nett.

– Jeg selger ikke bare blomster, men min visjon og utførelse, forteller Väinölä på telefon fra den finske hovedstaden.

Hun har bakgrunn fra kunst og designfag, men har det siste året hatt mer enn nok med å organisere blomstervirksomheten Flora and Laura. Hun har dekorert et stort antall magasinforsider, gjort nettbutikken fysisk med små dukk opp-arrangementer – og har ansvar for blomsterdekorasjoner i forbindelse med årets 100-årsjubileum for mummitroll-forfatter Tove Jansson.

– Utdannelsen min i design kan like godt nyttes innenfor blomsterfaget. Det en tydelig link mellom alt som er visuelt, sier Väinölä.

UGRESS

– I en blomsterbutikk må alle plantene være perfekte for å bli solgt, men jeg synes det er spennende å eksperimentere med ugress og skadede blomster, sier Åsa-Karin Karlén (33).

Ifjor vår startet den Stockholm-baserte produktdesigneren bloggen Flower and Feasts, med et ønske om å hylle den svenske naturen og å profesjonalisere sin hobby. Hun tror flere med interesse for mote, design og matlaging vil følge etter.

– I dag blir vanlige folk nærmest stjernekokker ved å bruke eksotiske ingredienser og lære seg kompliserte matlagingsteknikker. Jeg tror man vil se litt av den samme do it yourself-trenden når det kommer til planter og blomster, sier Karlén, som har klart å skape business av å selge blomsterbilder, holde foredrag og lage dekorasjoner for offentlige og private arrangementer.

Hun plukker det meste selv, og lar seg inspirere av den tradisjonelle, japanske blomsterkunsten ikebana – å «gi liv til blomster». Med en buddhistisk forankring går tradisjonen helt tilbake til det sjette århundret. Blomsterdekorasjoner i tråd med ikebana har et minimalistisk og naturlig preg, bestående av et lite utvalg blomster, stilker og blader.

– Ifølge tradisjonen øker bladets verdi dersom et dyr har spist på det. Jeg liker den måten å tenke på, og forhåpentlig kommer vi til å se mer av denne blomsterretningen her i nord, sier Karlén.

VILLMARKENS GRØDE

I samme by, midt i den yrende bydelen Söder i Stockholm, har villmarken slått til. Blomsterbutikken Landet Järna selger bare nærdyrkede, økologiske og biodynamiske planter i sesong.

– Til tross for at man snakker om fair trade og økologi rundt mat og sminke, er det mange som ikke tenker over at blomster sprayes med gift og fraktes fra fjerne kontinenter, sier innehaver Johanna Horn (39).

Sammen med søsteren Maria Horn (37), som er landskapsarkitekt, driver hun en annerledes blomsterbutikk som er blitt omfavnet av lokalbefolkningen.

– Det er kanskje litt klissete å si, men det føles som en fordel at vi ikke er utdannet innenfor blomsterfaget. Hele konseptet vårt er annerledes, og vi arrangerer ikke buketter i klassisk forstand. Vi tar det ville fra naturen og inn til bykjernen, forteller Johanna Horn.

Det finske designmerket Iittala kontaktet dem da de skulle relansere «bølgevasen» til den avdøde, finske arkitekten og designeren Alvar Aalto.

– De ville ha et nytt, ungt uttrykk som fjernet dem fra det tidligere bestemorstempelet, forteller Horn.

Hun synes den voldsomme etterspørselen har vært overraskende.

– Vi har vel truffet en nisje i tiden. Kunder vil ha en estetikk som er naturlig, ren og enkel. Da er det bare å ta en bit av hagen inn til storbyen.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.