I starten av juni 2020 ble det arrangert demonstrasjoner over hele verden mot politibrutalitet og rasisme etter drapet på amerikanske George Floyd. Utenfor den amerikanske ambassaden i Warszawa står ti år gamle Bianka Nwolisa med en plakat i hendene. Det står «Stop calling me murzyn», sistnevnte et nedlatende og støtende polsk ord for en melaninrik person.
Bildet ble tatt av den polske fotografen og aktivisten Rafal Milach, og spredte seg raskt i sosiale medier og utløste en landsdekkende språkdebatt i Polen. Dette førte til at Rada Jezyka Polskiego, det polske språkrådet, erklærte ordet som støtende og gikk ut med en anbefaling om å unngå bruk av det.
Fakta: «Nobody Plans to Give Up»
Årets fredsprisutstilling ved Nobels Fredssenter i Oslo.
Navnet er inspirert av uttalelsen til styrelederen i Memorial, da menneskerettsorganisasjonen ble tvangsoppløst av russiske myndigheter. Memorial er en av årets fredsprisvinnere.
Utstillingen åpner for publikum 12. desember.
Utstilt i Oslo
– Før jeg startet å dokumentere protester og motstandsbevegelser, var jeg dessverre svært skeptisk til påvirkningskraften og innflytelsen fotografiet kan ha, og hva en kan bidra med som fotograf. Dette gjenopprettet en tro hos meg, sier Rafal Milach.
Bildet er ett av bidragene som skal illustrere mot og menneskerettskamp under årets fredsprisutstilling, «Nobody Plans to Give Up», ved Nobels Fredssenter i Oslo. Bildet er en del av serien «Ordinary People», skapt i samarbeid med Magnum Photos, som viser dokumentarfotografier fra protester i Iran, USA, Hongkong og Europa, og er signert kjente fotografer som Nanna Heitmann, Stuart Franklin og Jérôme Sessini.
Med så mange brennende problemstillinger vi har i dag, tenker jeg at det er litt sånn «alle mann på dekk». Jeg vil være til nytte og støtte mitt samfunn med de verktøyene jeg har
Fotograf Rafał Milach
Fra observatør til aktivist
I over et tiår har Milach dokumentert over 200 demonstrasjoner. Hele veien har fotografen engasjert seg i sosiale og politiske problemstillinger, men de seneste årene har det skjedd en endring i hans praksis og arbeid. Han opererer ikke lenger som langtidsdokumenterende fotograf, men som aktiv deltager og aktivist, forteller han.
– Jeg forsøker ikke å være objektiv i det hele tatt. Jeg har sluttet meg til de som blir misbrukt og diskriminert. Det kommer et ansvar med det å befinne seg i en privilegert posisjon som fotograf og borger. Med så mange brennende problemstillinger vi har i dag, tenker jeg at det er litt sånn «alle mann på dekk». Jeg vil være til nytte og støtte mitt samfunn med de verktøyene jeg har, forteller Milach.
2020 var også året Milach dokumenterte en demonstrant som ble holdt nede av en uniformert politimann, under det som var en fredelig demonstrasjon for LHBT+-rettigheter i Warszawa. Bildet skapte store diskusjoner om politibrutalitet, misbruk av makt og diskriminering. I etterkant av politidrapet på George Floyd i USA ble bildet spesielt kraftfullt, og ble spredt til inn- og utland.
– Fotografi kan være et veldig effektivt verktøy fordi vi konstant kommuniserer med bilder. Et bilde kan bidra til forandring når det blir del av en større sammenslutning av ulike former for aktivisme. Det handler ikke om fotografiet alene, som et isolert element, men når fotografiet blir en del av noe større, sier Milach.
- Nora Dåsnes: – Det er ingen som har en yndlingsbok i så stor grad som en 12-åring
- Imponerende om det polske Norge
- Marta Breen om feminismehets: – Heldigvis har jeg vært forskånet for mye hat
- DN mener: Med årets fredspris til menneskerettighetsforkjempere i Belarus, Russland og Ukraina har Nobelkomiteen gjort et svært godt valg
* (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.