«Jeg laget disse av to årsaker», forteller en svartkledd Niki de Saint Phalle (1930–2002) i et arkivklipp, omgitt av rosa, hjertemønstrede, vagt kvinneformede ballonger. «Den ene var for å lage et massekunstobjekt som hvem som helst kan eie, og den andre var fordi jeg ville bli millionær.»
Den franskfødte nouveau réalisme-kunstneren var mange ting, men redd var ikke en av dem. Niki de Saint Phalle solgte det som kan omtales som merch for å finansiere sin egen kunst, forlot familien for å vie seg fullstendig til kunsten og insisterte på å bli tatt på alvor på lik linje med sine mannlige kolleger i 1960-tallets Paris.
Pengene hun håpet å dra inn på ballongene, gikk til å lage mer kunst.
Fakta: Niki de Saint Phalle
Fransk kunstner født i 1930, døde i 2002.
Var en del av nouveau réalisme-bevegelsen i Frankrike på 1960-tallet.
Retrospektive utstilling åpner 16. september på Henie Onstad Kunstsenter.
Frihetstrang
– Hun var en ekte pionér, sier en tydelig begeistret Caroline Ugelstad, sjefkurator ved Henie Onstad Kunstsenter (HOK).
De monumentale, fargerike kvinneskulpturene ballongene baserte seg på, som hun kalte Nana-er, står igjen som de Phalles mest kjente verk. I høstens store retrospektive utstilling på HOK kan man bli kjent med flere av dem: fra den kurvede, over to meter høye «Black Rosy ou My Heart Belongs to Rosy» (1965) til bestemorsaktige «Femme» (cirka 1970) på knappe 60 centimeter.
– Hun turte å gå inn i et estetisk univers som på den tiden brøt veldig med kunstneriske konvensjoner. Den dekorative, humoristiske stilen hennes er nok blitt misforstått og sett på med kritiske øyne i kunstverdenen, men det tror jeg ikke hun brydde seg om i det hele tatt. Hun hadde en klar intensjon: å være i dialog med publikum for å nå ut med budskapet sitt.
Dedikert. I løpet av det 20 år lange arbeidet med Tarot-hagen i Toscana, bodde kunstneren inne i en av skulpturene.
Forlot barna
Cathrine Marie-Agnès Fal de Saint Phalle (kallenavnet Niki fikk hun etter den greske seiersgudinnen Nike) ble født inn i depresjonen, vokste opp i New York og giftet seg som 18-åring for å slippe unna de strenge katolske foreldrene. Etter et sammenbrudd ble hun innlagt og behandlet med elektrosjokk, og ifølge museet ble kunsten hennes redning.
Hun prøvde forgjeves å kombinere morsrollen med maling og tegning, før hun bestemte seg for å gi alt for å bli tatt på alvor: Som 30-åring tok hun det selv i dag tabubelagte valget om å forlate mannen sin og deres to barn.
– Jeg tror det påvirket henne enormt. Det sier mye om hvor viktig dette var for henne. Jeg tror hun jobbet beinhardt hele livet for å gjøre opp for det valget, sier Ugelstad.
Hage i Toscana
Utstillingen dekker hele kunstnerens karriere, fra 1950-tallet via de såkalte Skyte-maleriene og Nana-skulpturene til engasjementet hun hadde for film, teater og offentlig kunst.
Inspirert av Gaudís Parc Güell dedikerte Phalle de siste 20 årene av sitt liv til å bygge den såkalte Tarot-hagen i Toscana. Kunsten ble også hennes død: Etter mange år med innånding av polyesterdamp fra maling, døde hun av lungesykdom, 71 år gammel.
HOK har et uttalt mål om å omskrive kunsthistorien for å synliggjøre flere kvinner.
– Niki de Saint Phalle er et veldig godt eksempel på en kvinnelig kunstner som ikke har fått den plassen hun fortjener. Det er lett å si at noe er grensesprengende, men hun var det virkelig. Tarot-hagen var helt og holdent hennes eget prosjekt, få andre kvinner jobbet med offentlig kunst på denne tiden.
* (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.