– Vi var lei av å gråte over kunstkritikkens død. Den dør fordi ingen leser den! Hvorfor? Fordi den er så kjedelig, sier amerikanske Victoria Duffee (30).
Sammen med norske Andreas Breivik (29) er hun redaktør for Vi ser på kunst, et nytt skandinavisk kunstmagasin som forsøker å fylle rommet mellom vidløftig kunstkritikk og dagsavisenes minimale dekning av kunstfeltet.
Fakta: Vi ser på kunst
Norsk magasin for kunstkritikk
Etablert av Andreas Breivik og Victoria Duffee.
Magasinet inneholder anmeldelser og essays ført i pennen av skandinaviske kunstnere og kritikere.
Andre nummer lanseres 19. januar.
– På én side er kunstkritikken veldig akademisk, på en annen side er den veldig generell. Mellom de to polene er det et tomrom, sier Breivik.
De seneste årene har debatten om den forsvinnende kunstkritikken preget avissidene. Duffee og Breivik mener krisen formaner nytenkning om hvordan man skriver om kunst, at det er på tide med en «kreativ diaré».
– Vi vil snakke mer om akkurat det vi ser, og mindre om disse grandiose ideene og analysene man ellers leser om i kunstkritikken.
Kunst som jeans
Redaktørene møtte hverandre første gang på utestedet Blå i Oslo i 2015, da dørvaktene skal ha kastet ut Breivik fordi han ifølge dem laget kvalm da han lot seg bære rundt av kjæresten Tor Erik. Duffee mente utkastelsen var motivert av homofobi, og kastet seg selv ut i solidaritet.
– Det var sånn vi etablerte en kritisk samtale mellom oss, sier Duffee.
Tanker rundt den årlige sommerutstillingen på Kunstnerforbundet brakte dem nærmere hverandre. I 2016 bestemte de seg for å transkribere og publisere en samtale de hadde i etterkant av utstillingen, resten er magasinhistorie.
– Vi er ikke de mest talentfulle skribentene, vi forsøker å skrive i en tone som minner om en samtale. Man bør snakke om kunst som om man snakker om noe annet, som for eksempel klær, sier Duffee.
Hun er nettopp uteksaminert fra masterprogrammet i tekstilkunst fra Kunsthøgskolen i Oslo, mens Breivik har en bachelorgrad i komparativ litteratur fra universitetet i California.
– Vi vil redusere samtalen om kunst i den grad at alle er like komfortable med å snakke om kunst som de er med å snakke om jeans.
Kunst på bordet
Mellom spørrespalter, essays og lettbent humor, står også samtaler om mat på menyen.
Bete-carpaccio, bruschetta og gnocchi, italienske tungebrekkere som ifølge Vingen, restauranten som er tilknyttet Astrup Fearnley-museet, representere kunsten i Fredrik Værslevs utstilling «Fredrik Værslev – As I Imagine Him».
Ikke gå glipp av noe!
Få ukebrev med D2s beste saker rett i innboksen.
Meld deg på herFordi Vingen serverer mat basert på utstillingene til museet, så Duffee og Breivik sitt snitt til å undersøke om maten kunne leve opp til kunsten – og vice versa. I magasinet passerer matanmeldelser som kunstkritikk.
«Menyen som korresponderer med Fredrik Værslevs utstilling 'Fredrik Værslev – As I Imagine Him', har ingen egen identitet», skriver de i anmeldelsen og fortsetter:
«Vinen passer bra, men jeg vurderte å dumpe glasset ned i bollen for å skape en mer flerdimensjonal rett.»
– Det er så enkelt å snakke om mat. «Det smaker sånn, det mangler dette.» Man bør kunne ha akkurat den samme samtalen om kunst, sier Breivik.
Han håper anmeldelsene bidrar til å rive ned hierarkiet som gjelder innen mat- og kunstkritikk.
– Jeg tror og håper vi appellerer til dem som ikke vil at kunstkritikk skal være så dødsalvorlig hele tiden, en demografi som vil bli underholdt.
* (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.