Ihuga samler. Sidsel Paaske samlet på alt. Hemsen på atelieret var bygget av forskalingsmateriale noen hadde kastet. Glassperler fra loppemarked smeltet hun inn i emaljen, og kakeunderlaget fra fyrstekaken brukte hun som raster i emaljebildene. – En gang kom hun hjem med en gigantisk håndlaget vifte som noen hadde slengt i en container, sier Carl Størmer.
Lever videre. – Når jeg ser bildene til moren min i dag, ser jeg hennes fingeravtrykk, kjenner hennes lukt, hører hennes stemme og gjennom alle disse manifestasjonene lever hun på en måte videre, snart 50 år etter sin død. Det er en mager trøst, men det er mer enn ingenting, sier Carl Størmer.
Lenge kjente få til den norske kunstneren Sidsel Paaske. Nå er hun kjøpt inn av British Museum.