– Sidsel Paaske følte på å «holde stenhårdt fast på greia di», å stå på for kunsten sin, for den man er, sier kunsthandler Marianne Holtermann (64).
I år ble Sidsel Paaske den første skandinaviske kunstneren som ble presentert under den viktige kunstmessen Frieze Masters Spotlight i London. Det er oppsiktsvekkende fordi Paaskes kunst har vært en godt gjemt fotnote i norsk kunsthistorie siden hun døde i 1980.
Fakta: Sidsel Paaske
Norsk kunstner og lyriker født i 1937 i Oslo.
Kalles «Norges første popkunstner», og var svært produktiv, men arbeidene hennes ble raskt glemt etter hennes død.
Kunsten hennes ble vist under Frieze-messen i London 3. – 6. oktober.
– Det er i tiden å se på kunstnerskap som er glemt, sier Holtermann, som forvalter boet etter Paaske.
– Kunstnerskap som er blitt glemt fordi de ble sett på som mer perifere i tidligere tiår. For eksempel løftes det nå frem kunst laget av kvinner eller etniske minoritetsgrupper, som ikke tidligere fikk sjansen til å vise frem kunsten sin på grunn av posisjonen de har hatt i samfunnet.
Provisorisk popkunst
Paaske kalles «Norges første popkunstner», men opplevde ikke suksess i sin levetid. Som 19-åring ble hun sparket ut av det som nå heter Kunsthøgskolen, fordi hun var gravid.
De påfølgende årene produserte den selvlærte kunstneren keramikk, tegninger, lyrikk, jazzmusikk og smykker i stor skala – og ble raskt en viktig skikkelse i både Stockholm og Oslos bohemske kretser.
Bare 43 år gammel døde Paaske av en hjernesvulst. Kunsten og ettermælet falt mellom sprekkene. Det var først i 2013, da Kunsthall Oslo viste den feministiske utstillingen «Hold stenhårdt fast på greia di» – en tittel hentet fra et av Paaskes verk – at Paaske fikk både anerkjennelse og en renessanse.
– Denne tittelen var nærmest å se på som et manifest for Sidsel – for at hun og alle kvinner må holde fast på en indre urokkelighet med utspring i hva det vil si å være kvinne.
Smak for jazz
Paaskes liv og virke bør dog pirre nysgjerrigheten til flere enn kunstfolket. Hun gikk også i spann med jazzens mest høythengende, og opptrådte med blant andre Don Cherry og Jan Garbarek, og laget 30 meter lange friser til Molde Jazzfestival.
En periode var Paaske også gift med Jan Erik Vold. Hans beskrivelse av henne er talende for det publikumet hun aldri fikk: «en dronning uten rike».
Det var Paaskes «Vaginale Ikonografier» som ble vist under Frieze-messen. Tegningene er abstrakte fremstillinger av det kvinnelige kjønn.
– Sidsels verk foregår mens det er store brytninger på vegne av kvinner, under den store feministiske bølgen. Mange, inkludert Sidsel, fikk en politisk holdning til kroppen sin. Det er der disse tegningene kommer inn, det handler om å få lov til å være herre over sin egen kropp og seksualliv, sier Holtermann.
– Det er damer som Sidsel som har banet vei for den nye generasjonen kvinner.
* (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.