I mediene er vi begynt å oppsummere kulturåret allerede i starten på november, med alskens lister over de viktigste utgivelsene og oversikter over sentrale tendenser og skandaløse hendelser. I kunstfeltet har man større behov for å se de lange linjer snirkle seg gjennom tidens sand.
Når den lekre nye utgaven av «Norsk kunstårbok 2021» nå er i handelen, er det hendelser i 2020 det dreier seg om. Det er vanlig å være på utkikk etter det neste store og sjokkerende og salgbare, eller å rote i den kanoniserte fortiden for oppsiktsvekkende nye perspektiver.
Det som bare skjedde i fjor kan lett gå i glemmeboken, og da er det godt med slike utgivelser, som gir mulighet for ettertanke, med essayer, intervjuer og kritikk som skal kunne pirke mer enn hva den stadig sløvere dagspressen er i stand til. Og med bedre billedkvalitet.
Fakta: «Norsk kunstårbok 2021»
Susanne Christensen (red.)
Forlag: Uten tittel
Sider: 168
Tverrkunstnerisk
Så gjenstår det å se om redaksjonen bak «Norsk kunstårbok» evner å nå ut til folk i en tid der både papirbøker og tidsskrifter er under press.
Bokserien startet opp i 1992, og har dermed sett et norsk (og internasjonalt) samtidskunstfelt gjennomgå enorme forandringer, hva gjelder verdi og verdigrunnlag. Årbokens grunnleggere – Olga Schmedlin og Elisabeth Tetens Jahn – blir intervjuet om denne tiden av den nye redaktøren Susanne Christensen.
Hun har i flere år nytt stor respekt som avansert litteraturkritiker, men har hele tiden hatt samtidskunsten som en medspiller i dette tankearbeidet, noe som fikk et spennende barn i bokutgivelsen «Leonoras reise» (2019), et assosierende langessay om surrealisten Leonora Carrington.
Kjente bidragsytere fra litteraturtidsskrifter som Janike Kampevold Larsen, Kjetil Røed og Carina Beddari fortsetter denne tilnærmingen i årboken.
Bergen. I 2020 foregikk mange utstillinger digitalt på telefonen, men aktiviteten var stor, for eksempel i Bergen som selvfølgelig har sin egen avdeling i årboken.
Utstilt. Utsnitt av installasjon i utstillingen «Subterranea» av Lene Baadsvig Ørmen, i Hordaland kunstsenter.
Langt land
Som mange kanskje husker, var uansett ikke 2020 det beste året for besøkstall på norske kunstgallerier, siden de store deler av året kun kunne ha et begrenset antall besøkende. Små og store kunstinstitusjoner lærte seg derfor over natten viktigheten av digital formidling.
Her hadde ressurser og bemanning stor betydning for kvaliteten, men for egen del har jeg best minner fra en teknisk ganske amatørmessig, men livgivende omvisning med håndholdt mobilkamera fra Mari Slaattelids utstilling på Kunstnernes Hus da alle satt inne.
Alle norgesferiene i fjor ble også en påminnelse om hvor mye god kunst det er overalt, også utenfor de store byene. Årboken tar turen fra Kristiansand via Innlandet til Svalbard. Det er ikke de store kunstcelebritetenes årbok, her fremvises mest en annen type verdiskaping.
Neste år vil sikkert også de mange dype konfliktlinjene i Kunst-Norge åpenbare seg.
* (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.