Det er mye leven der borte, men det går vel bare så som så med «global Britain». Hva er det egentlig den gamle kolonimakten og det en gang så stolte samvelderiket står for kulturelt? Night of the Proms? Britpop classics?
Nei, noe av det sentrale og mest unike ved britisk popkultur det seneste halve århundret er multikulturalisme, og da særskilt påvirkning fra innvandring fra de karibiske øyer: Trinidad, Jamaica, Barbados og så videre. Sosialt utviklet musikk som calypso, reggae, lovers rock, triphop, jungle, dubstep og grime har alle karibiske livslinjer.
Mye av dagens moderne musikk er grenseløs, og kunne blitt laget hvor som helst i verden, men det er noen farger, elementer og stemninger i denne musikken som man bare finner i det merkelige øylandet der borte.
En vidunderlig ny plateutgivelse fra den solide kvalitetsleverandøren Soul Jazz Records understreker dette, og er utgitt i sammenheng med en stor utstilling på Tate Modern i London, om kunst, musikk og sosialt liv i den karibisk-britiske diasporaen.
Fakta: Diverse artister
«Life Between Islands – Soundsystem Culture: Black Musical Expression in the UK 1973–2006»
Soul Jazz Records
Livgivende samling
«Life Between Islands» er den mest livgivende samleplaten denne våren, en perfekt, basstung blanding av både kjent og obskurt materiale fra 1973 til 2006.
Noe som helt klart binder sammen disse sjangrene, er tilhørigheten til soundsystem-kulturen som ble importert fra Jamaica: dedikerte små gjenger, med én teknisk ansvarlig for anlegget, én som valgte musikken, én som spilte platene og én som toastet med mikrofonen.
Få ting har lyst opp tv-skjermen finere de seneste årene enn Steve McQueens historiske dramaserie «Small Axe», da spesielt episoden «Lovers Rock», som beskrev disse særegne husfestene der soundsystemkulturen fikk utvikle seg.
Serien dokumenterte også den enorme rasismen disse menneskene ofte ble utsatt for, selv om de var britiske statsborgere fra koloniene og var sårt ønsket som arbeidskraft i tiårene etter annen verdenskrig.
Utstillingen med samme navn som platen, «Life Between Islands», dykker også dypt ned i denne problematikken, og viser utviklingen i britisk-karibisk kunst fra 1950-årene til i dag, og det urbane folkelivet med den.
Fakta: Alex Farquharson og David A Bailey (red.)
«Life Between Islands: Caribbean-British Art 1950s – Now»
Tate Publishing, 271 sider
Sukker og salt
For den som ikke har anledning til å besøke Tate Modern, som ironisk nok er bygget på rikdommen etter sukkerimportøren Henry Tate, samler en lekker fotobok alle utstilte kunstverk og flere til, samt en del øyeåpnende tekster fra folk som moteskaper Grace Wales Bonner og holbergprisvinner Paul Gilroy.
Sistnevnte har en sterk gjennomgåelse av svart britisk musikkhistorie, og interessante synspunkter på hvordan aktivisme og musikk i senere år har tatt veien fra sosiale sammenkomster i undergrunnen til den digitale sfæren. Dette mener han har resultert i en mer individuell indignasjon i sosiale medier, som dermed ødelegger mulighetene for en historisk bevisst og politisk britisk kultur og identitet. Skru opp bassen!
D2 er Norges viktigste magasin for kultur og livsstil. Meld deg på vårt nyhetsbrev her.
* (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.