Bryr ungdom seg om politikk lenger? Annet enn, si, enkeltsaker som miljø eller dyrevern? Disse spørsmålene stilte Martin Lundell (34) seg for en stund tilbake.
Professoren i visuell kommunikasjon ved Kunsthøgskolen i Oslo befant seg på en plakatutstilling i Stockholm viet «Atelier Populaire», en gruppe av grafiske designerne og kunstnere som under studentopptøyene i Paris i mai 1968 okkuperte trykkeriet på École nationale supérieure des Beaux-Arts.
Der produserte de egne plakater med politiske budskap som ble distribuert gratis rundt i landet, en støtteerklæring til de ti millioner arbeiderne som var i streik. Prosjektet var kollektivt fundert. Ingen av arbeidene ble signert. I dag er flere av dem regnet som klassikere.
Ville det være mulig å gjenskape en lignende situasjon for studentene på KHIO i 2013?
Mange individualister
«Vi skal ha en intensiv todagers workshop med alle studentene på Grafisk design og illustrasjon. I forbindelse med valgkampen okkuperer vi et gammelt lagerlokale på Grønland i to dager».
Slik lød innledningen til mailen som ble sendt ut til både førsteårs, annenårs og masterstudenter på slutten av sommerferien. Ingen mac, kun blyant og tapetkniv som hjelpemidler.
– Jeg ble veldig glad, sier Kristine Hovemoen (25), på plass i produksjonslokalet Fellesverkstedet i Oslo, med gassmasken dinglende i den ene hånden.
– Jeg har aldri jobbet med silketrykk. Men jeg tente også på ideen om å gjøre det i fellesskap, som i ‘68. Det er veldig mange individualister her. Ikke så mye kollektiv tankegang igjen.
Smartere
Det hersker en underlig døsig stemming i det gamle fabrikkolaket på Grønland. Er det den nostalgiske nittitalls-hiphop-en som surrer i bakgrunnen?
Den intense duften av maling og løsemidler?
Alle studentene som går rundt med en sigg i munnviken?
37 av årskullenes 50 studenter har ferdigprodusert sin silketrykte plakat med politisk slagord da D2 er på besøk. Det er tre timer til deadline, til det skal avsluttes med fest og «100 kroner plakaten».
«Satan kjører elbil», står det på en.
«Fremtiden er en mur av muligheter», på en annen.
En rød Frp-logo er bygd opp av et Kendrick Lamaar-sitat, hiphop’eren som nylig var headliner på Øyafestivalen.
Professor Martin Lundell, eks Yokoland-designer, er meget fornøyd, og mener prosjektet gir et visst bilde av hva folk på rundt tyve år er opptatt av:
– De første som gikk i ilden fikk knapt tid til å tenke seg om. Jeg synes resulatetene har blitt bedre og bedre utover dagen.
– Hvordan står det til med det politiske engasjementet?
– Det er helt åpenbart vanskeligere å være poltisk radikal i dag enn i 1968. Vi lever i en annen medievirkelighet, og det er tydelig at folk har behov for å være mye smartere, legge inn ekstra nivåer og referanser. Men når det funker blir det meget effektfulle plakater. Og det synes jeg vi har fått til.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.