Ledestjerner og arkitekter Alvar Elias Ekhougen Larsen og Katarina Kierulf vil endre byggebransjens måte å tenke på.

[D2 kårer Årets ledestjerne 2023– stem på din favoritt på denne siden.]

– En tredjedel av verdens befolkning bor fortsatt i hus laget av jord og leire. Men her i Norge har vi «glemt» disse bygningsmaterialene, sier arkitekt Alvar Elias Ekhougen Larsen (28) fra Bergen.

Han og arkitektkollega Katarina Kierulf (27) er begge plukket ut blant årets ledestjerner i D2, for sitt iherdige arbeid med å gi det glemte jordhuset sin renessanse. En ny tankegang tvinger seg frem når 40 prosent av verdens utslipp kommer fra byggebransjen, påpeker de.

– Bygg- og anleggsbransjen bruker enorme mengder plast, tegl og betong, og produserer svært mye avfall når bygninger skal rives. Dette skaper et stort miljøproblem, som kan unngås ved å ta i bruk mer klimavennlige materialer, sier Kierulf.

– Fortsetter vi å bygge som i dag, vil vi ødelegge kloden, slår Larsen fast.

Leire kan gjenbrukes nærmest i det uendelige, uten at den mister sine kvaliteter

Alvar Elias Ekhougen Larsen

«Fattigmannsmateriale»

Da de studerte, stusset både Alvar Elias Ekhougen Larsen og Katarina Kierulf over at naturmaterialer ikke var en større del av studiene, hverken på arkitekt- eller andre byggrelaterte studier.

– Jord og leire har fordommer knyttet til seg, siden det er blitt sett på som «fattigmannsmaterialer». Men det kan også være vakkert, eksklusivt og moderne, og romme mye – og det er det arkitekter må få øynene opp for, sier Larsen.

Arkitektduoen tror eksisterende utdannelsesinstitusjoner kan bli bedre når det gjelder å utdanne fremtidens fagfolk om sirkulære byggematerialer som ikke skader miljøet.

– Vi er begge opptatt av at materialer skal gjenbrukes og resirkuleres for å ha lengre levetid. Hvis man for eksempel resirkulerer plast, kan man kanskje bruke det et par ganger før det er ubrukelig og må kastes. Men leire kan gjenbrukes nærmest i det uendelige, uten at den mister sine kvaliteter, forklarer Larsen.

Sammen gikk de i dybden, og innhentet informasjon fra en rekke eksperter om jord og leire, fra både et arkitektonisk, geologisk og historisk perspektiv. De bestemte seg også for å dele kunnskapen, og holdt kurs for 20 av sine medstudenter før de avsluttet studiene i fjor.

Blant annet gravde de ut leire fra en lokal byggeplass, som de brukte for å eksperimentere med byggeteknikker som stampet jord, leirpuss og adobe, som er ubrent, soltørket murstein.

– Skal man forstå hvordan disse materialene fungerer, synes jeg det er viktig å være hands on, virkelig kjenne og føle på dem, sier Katarina Kierulf, som også jobber som håndverker og leirepusser.

Hun sitter dessuten i styret i Norsk jord- og halmbyggeforening (NJH), som er et nettverk av produsenter, leverandører, selvbyggere, håndverkere, rådgivere og formidlere. Målet er å være pådrivere av naturlige byggematerialer med minimalt karbonutslipp.

Fra Rotterdam til Florida

Alvar Elias Ekhougen Larsen er født i Oslo, men flyttet til Rotterdam i Nederland da han var ti år – en «veldig eksperimentell og arkitektonisk by», som han kaller det.

– Da byen skulle bygges opp etter annen verdenskrig, ga de arkitekter rom for å tenke eksperimentelt. Det resulterte i en superinteressant by, arkitekturmessig. Jeg elsket Rotterdam, men trodde det var en helt normal by – helt til jeg flyttet til en liten by nær Fort Lauderdale i Florida som 17-åring. Da fikk jeg sjokk.

Mens «businessmenn med mye penger» syklet rundt og var et helt vanlig syn i bybildet i Rotterdam, kjørte man bil «mellom firkantede bygningsklosser» i Florida. Eller fløy helikopter fra møte til møte. Larsen merket seg den enorme forskjellen, fra en by der alle var eksponert for hverandre til en by med gated communities, nabolag der beboerne levde i sine egne bobler og ikke brydde seg om hverandre.

– Det var nok da jeg tok valget om å bli arkitekt. Jeg ville bidra til å skape gode bygninger og sosiale byrom, der alt flyter helt naturlig.

Katarina Kierulf fikk arkitekturen inn med morsmelken. Begge foreldrene er arkitekter, og har påvirket henne fra hun var liten. De jobbet også med prefabrikkerte halmelementer og leire som bygningsmateriale.

– Jeg vokste opp i Slovakia, og da jeg flyttet til Norge som 18-åring, tenkte jeg ikke over at det fantes leire her. Derfor bestemte jeg meg for å lære mer om treverk gjennom å studere båtbygging.

Hun forteller at hun alltid har interessert seg for den kreative biten, og synes derfor det er helt naturlig at arkitektur og håndverk går hånd i hånd.

Kunnskapssenter

I fjor ble arkitektduoen tildelt Doga-merket «nykommer» for studentoppgaven «Raw Earth», der de blant annet foreslo å opprette et jordhussenter i tilknytning til universitetsmiljøet på Ås. Et slikt senter kan bli både møteplass og kompetansearena, og spre kunnskap om bygging med jord og leire.

«Et viktig innspill til fremtidens sirkulære økonomi. Vi er begeistret for at [studentoppgaven] setter søkelyset på at store mengder utgravd leire og jord blir kjørt bort og dumpet. I stedet kan massene utnyttes som en ressurs. Vi synes dette er et fabelaktig prosjekt som viser hvordan historisk materialbruk kan få en renessanse i møte med ny teknologi», het det i juryens begrunnelse.

– Vi håper selvfølgelig et kunnskapssenter blir realisert, sier Katarina Kierulf.

– Det skal naturligvis bygges med ubrent jord og leire, i stor grad gjennom kurs og dugnad. Dette vil gi fagmiljøene praktisk erfaring som de kan ta med seg videre.

– Hva vil dere oppnå med et slikt jordhussenter?

– I dag mangler vi et sted der vi kan skape et nettverk, holde workshops og få mer kunnskap om naturlige byggematerialer med lavt utslipp. Vi ser også for oss et utstillingsområde og en kafé med god mat mellom sunne vegger. For å fremme jordhus, må vi være i det fysisk.

Tre ting må på plass

Selv om ubrent jord og leire er glemte materialer i vestlig byggeskikk, er det blitt mye brukt tidligere. Larsen forteller at metoden var utbredt i Norge i 1950-årene, da regjeringen lot folk få billige lån gjennom Husbanken og organiserte kurs for å bygge opp igjen hus og hjem etter annen verdenskrig med jord og leire.

– Veldig mye ble gjort på dugnad, problemet er at man siden har gått bort fra selvbyggerkulturen. Men dagens teknologi gjør dette enklere å få til, sier Larsen.

Han ramser opp tre ting som må på plass før jord og leire kan brukes i stor skala: oppbevaringssteder, produksjonsanlegg og et sted der kunnskap kan samles og dyrkes, altså det planlagte jordhussenteret. De to arkitektene understreker imidlertid at jord og leire ikke er svaret på alt.

– Nei, vi må tenke nytt fremover, og det er jo ikke slik at man redder kloden bare ved å ta i bruk byggematerialer som ubrent jord og leire. Også andre naturmaterialer må benyttes. Vi etterlyser diversitet i metodene, nye kombinasjoner, sier Larsen.

– Ja, hvis vi introduserer jord og leire i byggebransjen, kan det godt spille på lag med naturfiberisolasjon og trekonstruksjon, supplerer Kierulf.

Vi vil forske mer på norsk jord og leire, men selv om vi er blitt tildelt priser, sliter vi med å få økonomisk støtte til nye prosjekter. Og da stanser det jo av seg selv

Katarina Kierulf

Lite økonomisk støtte

Når de to arkitektene søker om midler til sine planlagte prosjekter, merker de godt at ubrent jord og leire er «glemte» materialer, og at kunnskapen om dette er mangelfull her hjemme.

– Vi vil forske mer på norsk jord og leire, men selv om vi er blitt tildelt priser, sliter vi med å få økonomisk støtte til nye prosjekter. Og da stanser det jo av seg selv. Men vi gir ikke opp. Vi vil fortsette vår kurs og kjempe for at disse naturmaterialene kan brukes og gjenbrukes som bygningsmaterialer. For det er en del av fremtiden, sier Katarina Kierulf.

* (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.