Intervju med ledestjerne og Palestina-aktivist Rania Iraki (32)

– Jeg er en sånn person som må handle i krise. Det ligger i familien vår. Vi kan ikke bare sitte stille og ikke gjøre noe, forteller Rania Iraki (32).

Hun er plukket ut som en av årets ledestjerner i D2, valgt for sitt brede og åpenbare engasjement mot krigen i Gaza, utløst da en fløy av den palestinske Hamas-bevegelsen angrep Israel 7. oktober 2023. Israel slo knallhardt tilbake, og nå ligger Gaza i ruiner, med over 48.500 drepte mennesker og nesten to millioner på flukt.

– Det er hjerteskjærende å se de enorme ødeleggelsene i Gaza. Ikke en dag eller en time har gått uten at jeg tenker på Palestina, sier Iraki.

– Samtidig er jeg så privilegert som bor i Norge og får brukt stemmen min. Ok, jeg er hverken politiker eller journalist, men jeg kan likevel engasjere meg. Få folk til å lytte. Det er gledelig å se den oppriktige interessen fra folk rundt det vi driver med, for av og til har man jo noen helt håpløse dager der det er vanskelig å se en ende på folkemordet.

Vokst opp i to kulturer

– Jeg er vokst opp med den palestinske kulturen, som er så mye mer enn krig og elendighet. Vi må aldri glemme alt det vonde som skjedde for 77 år siden, i tilknytning til opprettelsen av staten Israel og krigen i 1948, da rundt 750.000 palestinere flyktet, forteller Iraki.

Hun sitter i styret til Palestinakomiteen i Oslo, har arrangert konserten Sammen for Palestina på Colosseum kino de siste to årene, og er prosjektleder for solidaritetsfestivalen Visit Vestbredden, som går av stabelen ved Akerselvas vestbredde og foran Stortinget 10. mai. Hun holder seg ofte i kulissene, men er synlig som medprogramleder i den ukentlige «Palestinapodden».

– Samtidig som vi tar opp nyheter og aktuelle temaer, vil vi i podden også introdusere folk for fellesskapet, humoren vår, den ferske olivenoljen du dypper brødet i og hvorfor oliventreet betyr så mye for palestinere. Det er viktig å holde kulturen i live, sier Iraki, og legger til at det er det de også vil vise frem i de kulturelle arrangementene.

Faren var lege i en flyktningleir i Libanon, der kvinnen som skulle bli Ranias mor, jobbet som frivillig sykepleier.

– Leiren var som et slags Mini-Gaza, med 30.000 innbyggere, bare to leger og et lite antall sykepleiere. I 1976 ble den beleiret i 52 dager av høyreorienterte kristne militser fra Libanon, tilknyttet Falangistpartiet som ble støttet av Syria og Israel.

– De fikk hverken tilgang til vann, strøm eller medisiner. Før flyktningleiren raste, ble flere av kollegene til faren min drept, men livet hans ble spart på mirakuløst vis. En soldat kjente ham igjen: «Du har operert meg», sa han, noe en annen soldat kunne bekrefte – og han fikk derfor lov til å forlate leiren i live.

Foreldrene ble flyktninger, og i 1988 flyttet de til Lørenskog. Der bor de fortsatt.

– Familien min består av veldig like personligheter. Vi klarer ikke å slappe av, vi har alltid vært på rettferdighetens side. Dessuten har moren og faren min vært veldig opptatt av at vi barna skulle integrere oss i den norske kulturen, samtidig som vi skulle holde på vår palestinske arv. Derfor har vi både lært oss norsk og arabisk, og vokst opp i en miks av to kulturer.

Mens faren Youssif er palestiner, er moren Fadia halvt libanesisk og halvt palestinsk.

– Jeg synes rapperen Jonas Benyoub sa det så fint i «Søndagsrevyen»: «Jeg føler meg 100 prosent norsk og 100 prosent marokkansk.» Jeg føler det som ham, at jeg er en palestiner som også er 100 prosent norsk. Jeg har funnet balansen mellom to kulturer uten å gå på kompromiss med meg selv.

Hendelsen som endret alt

Rania Iraki er født i Norge, og oppvokst i en samfunnsengasjert familie i Lørenskog.

Moren brenner for bedre integrering og inkludering i samfunnet, og har gjennom mange år bidratt i sanitetsmiljøet i regionen og vært en viktig støttespiller for å hjelpe andre innvandrerkvinner med å komme seg ut av hjemmet, lære seg språket og bidra i lokalsamfunnet. I fjor ble Fadia Iraki kåret til årets kvinnelige forbilde på Romerike av stiftelsen Nova Spektrum.

Rania Iraki har også en profilert storesøster. Tidligere Dagsrevyen-anker Rima Iraki ble i år samfunnsredaktør i Romerikes Blad, og søstrene har blant annet samarbeidet med «Festen etter fasten» på NRK, der Rima var programleder fra 2020 til 2022, mens Rania var prosjektleder.

Før dette flyttet Rania til London for å studere film- og tv-produksjon. Der bodde hun i åtte år, og jobbet de fem siste årene fulltid som daglig leder for en kino. Etter hvert begynte hun å gå litt lei. Hun vurderte å slutte, for isteden begynne å jobbe med film og veldedighet.

Men så skjedde en tragedie som snudde opp ned på Iraki-familiens liv, og som fikk Rania til å flytte tilbake til Norge.

Erkeengler

19. juli 2020 drepte en tobarnsmor i Lørenskog sønnene Mikael (7) og Gabriel (1). Barnas far var Rania Irakis storebror. Hennes tidligere svigerinne ble året etter dømt til 21 års fengsel for drapene, som retten mente var en overveid beslutning – noe hun hadde planlagt.

– Det er det verste jeg har opplevd, sier Rania Iraki.

– Menneskene rundt meg betyr mye. Da nevøene mine gikk bort, bestemte jeg meg for aldri mer å gjøre ting jeg egentlig ikke har lyst til å gjøre. Jeg må gjøre ting som gir meg mening!

Det var en selvfølge å flytte hjem til Norge etter familietragedien, forteller hun. Og da broren Juma Iraki, som hun omtaler som en maskin og en drivkraft, bare to uker etter drapene etablerte stiftelsen Erkeengler for å hedre sønnene sine, føltes det helt naturlig for Rania Iraki å involvere seg.

Erkeengler jobber for at flere barn og unge skal få delta i lek og fritidsaktiviteter, uavhengig av foreldrenes økonomi. Selv har Rania Iraki tatt på seg rollen som aktivitetsleder for stiftelsen. Blant annet er hun prosjekt- og kursleder for Erkeenglers filmskole, som arrangeres hver høstferie for barn mellom 12 og 20 år som vil lære mer om film.

– Jeg synes det er utrolig viktig å gjøre noe i mine avdøde nevøers navn. Når foreldrene mine ser ut av vinduet fra huset sitt i Lørenskog, ser de i dag rett ned på en lekeplass som var et av Erkeenglers første prosjekter – og har fått navnet til Mikael og Gabriel. Forhåpentlig vil lekeplassen og guttenes navn leve videre i flere generasjoner.

Juma Iraki er orientert om at D2 skriver om sønnene.

Perspektiver på livet

– I løpet av få år har jeg opplevd to enorme tragedier, men jeg har funnet måter å takle det på, sier Rania Iraki.

Hun tar en liten pause.

– Det har gitt meg perspektiver på livet mitt. Du må ta vare på deg selv. Finne ut hvem du er og hva du kan bidra med her i verden. Tragediene har gitt meg mye mer styrke enn jeg trodde var mulig.

Hun drømmer også om at foreldrene hennes kan få oppleve et fritt Palestina.

– De fortjener en seier, fy fader. Dette er en kamp mine foreldre har kjempet hele livet, så nå er det vår tur til å ta over stafettpinnen. Mitt aller største ønske er at mine foreldre, sammen med deres generasjon, skal få se et fritt Palestina. Det er håpet, og det er motivasjonen til å gjøre alt vi gjør.

I februar publiserte USAs president Donald Trump en KI-generert video der planen om å gjøre Gazastripen til et «Midtøstens riviera» ble brettet ut i fullt monn. I videoen er det krigsherjede Gaza forvandlet til et eksotisk ferieparadis med hvite strender, barer, luksusbåter og partystemning. En KI-generert versjon av Elon Musk kaster penger opp i luften.

– Hva synes du om Trumps planer for Gaza?

Hun tenker seg litt om, før hun svarer.

– Én ting er i alle fall sikkert: Palestinerne kommer aldri til å gi opp!

* (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.