Hva klimaforsker Bjørn H. Samset er mest stresset for – og hva som gjør ham til optimist.

Klimaforsker Bjørn H. Samset er ikke en sånn type som ligger ensom i badekaret og får eureka-øyeblikk, forteller han. Snarere får han gode ideer til formidling mens han snakker, eller skriver. Og han driver mye med begge deler, som populær foredragsholder, og ikke minst medforfatter på den seneste FN-rapporten om klima.

Nylig kom han også med boken «2070», som forklarer klimakrisen i dybden – samtidig som den gir løsninger og grunner til håp.

Vi tok en prat om hva som gjør ham optimistisk – og mest stresset.

GRUNNER TIL OPTIMISME

1. Vi har verktøyene. Bjørn H. Samset ber oss tenke på klimakrisen, og endringene den krever, som om vi var et par med for liten leilighet.

– Dere har fått barn nummer to, og det er et kjempeork å flytte, å sette i gang denne prosessen midt i småbarnsfasen. Dere vet at det er en vei fremover, dere må bare pakke kassene og ha visning på leiligheten og alle de bitene der.

For der fremme bor dere i et nytt hus. Plass. Lykke.

– Vi mennesker skal være her om 50 og 100 år, vi skal ha en god verden. Det kommer til å bli slitsomt og vanskelig på veien dit. Det er første flyttelass vi driver med nå, sier Samset, og presiserer at det fine er at vi vet hva vi må gjøre: Kjernen av klimaproblemet er at vi henter ut energi til samfunnet på en sånn måte at det blir CO₂.

– Men vi har alternativer, vi kan legge om.

2. Norge har gode muligheter. – Vi har høy utdannelse, god teknologisk kunnskap og få naturkatastrofer.

3. Det er spennende. Ingen har opplevd en så rask temperaturøkning før, skriver Samset i boken sin, og akkurat det er litt spennende: Vi vet ikke hvordan det går, men er med på å bestemme det.

– Hva er egentlig definisjonen av en klimakrise? Hvis du kjører bil, og ser murveggen foran deg, er ikke krisen når du krasjer, men når du ser den. Det er der vi er, ved knekkpunktet, og det er spennende. Vi kunne gjort noe tidligere, men sånn ble det ikke. Så spenningen øker. Det betyr mye nå, hvilke valg vi tar i dag. Vi har ikke tid til å prøve og feile så mye.

4. Mindre dårlig samvittighet. – Det er ingen grunn til å tenke at dette blir negativt og fælt, kanskje vil vi trives med å få mer ut av mindre? Vi liker jo egentlig ikke å sløse. Jeg tror vi lenge har hatt dårlig samvittighet over hvordan vi mishandler naturen.

I boken sin skriver Samset at vi må tenke at det nye samfunnet, med null klimagassutslipp, kan bli bedre enn det vi har nå. Og vi kan dette med å bygge samfunn, arten vår har gjort det før. Kanskje kan det også bli mer rettferdig, for eksempel er sol og vind bedre fordelt mellom verdens land enn de fossile energikildene.

5. En historisk tid. «Uansett hvor vi havner, så vil det tiåret vi er inne i, sammen med det vi akkurat har forlatt, og det som kommer etter – en kort 30-årsperiode – bli historisk», skriver Samset i boken sin.

6. Parisavtalen. – At den ble vedtatt, var helt alfa og omega. Dersom vi klarer dette, er det Parisavtalen – da vi satte kursen – som vil bli stående som den store avtalen for klimarevolusjonen. Å sette to grader som et absolutt mål, gir oss noe veldig konkret. Tidligere var det mange tall å gjemme seg bak. Nå er ikke det et problem.

7. En konstruktiv klimadebatt. – Klimadebatten er vanskelig, men den er blitt mer konstruktiv, mindre preget av klimaskepsis: Jeg får mange spørsmål, de fleste er fine og høflige, men i dag er de fleste mer interesserte i fordeler og ulemper ved konkrete løsninger.

GRUNNER TIL STRESS

1. Fortidens synder. – Det viktigste negative er at vi allerede har endret klimaet. Bremselengden er lang, og vi har knapt begynt å se konsekvensene av det vi allerede har satt i gang. Det er bare å vente at det blir verre en stund, og vi må lære å leve med det.

2. Problemløsning i stormen. Økning i gjennomsnittstemperaturen er den mest kjedelige, og minst samfunnsrelevante, informasjonen klimaforskningen kan gi, ifølge Samset.

– Det er ikke det som har konsekvenser for oss. Ekstremværet, derimot, som kommer som følge av det, eller samfunnsendringene som følger av det igjen, er det virkelige problemet. I tillegg: Det kommer til å slite på oss, at vi skal legge om hele samfunnet, samtidig som vi opplever mer naturkatastrofer.

3. Matforsyning i trøbbel. Allerede ved halvannen grad oppvarming, som verden sannsynligvis vil oppleve i 2040, vil mange flere få problemer med å skaffe mat.

– Det er skummelt, fordi det kan skape store konflikter, som er ille i seg selv, men som også vil putte kjepper i hjulene for endringene som må til. Det er en grunn til at man sier at når krybben er tom, bites hestene. Når maten forsvinner, begynner mennesker å bli kranglete og krigerske.

4. Klimaet kan være mer følsomt enn antatt. Klimafølsomheten kan være sterkere enn forskerne regner med nå, skriver Samset i boken sin. Det kan bli varmere mye raskere enn det forskerne mener er sannsynlig.

5. Monstre under sengen. Han skriver også om «klimaets monstre under sengen» – de såkalte vippepunktene.

Permafrost kan smelte. – Jeg er nok mest bekymret for metanutslipp fra smeltende permafrost. Hvis det råtner store områder i Sibir, da har vi bare ett valg: Å asfaltere hele Sibir.

Isbreene smelter. – Det folk snakker mest om, er jo kollaps av de store isbreene, som Vest-Antarktis. Det vet vi er i gang. Litt kynisk kan jeg si at jeg ikke er så bekymret for det, fordi havnivåheving går tregt. Vi har tid til å tilpasse oss. Samtidig vet vi at havstigningen vil være ødeleggende for samfunnet i mange generasjoner fremover.

Golfstrømmen svekkes: – Alt tyder på at den nordlige delen av Golfstrømmen vil gå saktere, ikke kollapse. Det er usannsynlig at den kollapser, men ikke utenkelig. Da blir det kaldere her.

Stratokumulus-skyene kan dø ut: Disse skyene har en avkjølende virkning, men om vi ikke gjøre noe for å kutte utslippene, kan de forsvinne i fremtiden – og da kan det bli mange grader varmere på jorden, veldig raskt.

– Heldigvis skjer det ikke, med mindre vi slipper ut ekstremt mye mer CO₂ – mer enn noen regner med i dag. Likevel, det er sånne ting som kan endre klimaforholdet på jorden over natten. Jeg synes det var kjempeskummelt da jeg leste om dette selv.

6. Vi styrer mot tre grader. «Vi kan, innen fullt overskuelig fremtid, oppleve at naturen forandrer seg så raskt og dramatisk at det vil fremstå som et fullstendig ragnarok», skriver Samset i boken sin. Han forklarer at faregrensen ser ut til å ligge ved tre graders global oppvarming – som er det vi per i dag styrer mot innen 2100, med det kuttnivået som verdens land så langt har meldt inn til FN.

7. Vi må ta vare på naturen. Mange gode klimaforslag er ikke kompatible med å ta vare på biologisk mangfold. En god vei fremover krever at vi forholder oss til flere utfordringer på én gang.

Hvem bør bli årets ledestjerne 2021? Stem på din favoritt her.

* (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.