Synne Sauar og Ida Marie Pedersen har grunnlagt Li-Tech, som skal få slutt på batteribranner i avfallsanlegg. Nå er de utpekt som ledestjerner.

En henslengt lysekrone glitrer øverst på et berg av vaskemaskiner, sammenfiltrede ledninger og støvsugere. Hvitevarer, skjermer, kabler og annet elektronisk skrot er stablet oppå hverandre i digre bur. En truck ruller resolutt rundt på betonggulvet og løfter motstridige, tunge gjenstander opp på samlebåndet. Veien videre er oppkverning – eller et nytt liv i sirkulærøkonomien.

Synne Sauar (26) og Ida Marie Pedersen (28), ikledd vernesko og oransje hjelmer, ser ikke ut til å plages av samlebåndets hvining og maskinenes hyling. De har startet selskapet Li-Tech, og hvis alt går etter planen, kan de løse et omfattende problem: batteribranner.

– Hver eneste dag i verden brenner det i avfallsanlegg. I Norge brenner det hver åttende dag, men mørketallene er store. 90 prosent av brannene skyldes litiumbatterier som tar fyr, med potensielt store miljøkonsekvenser, sier Synne Sauar.

Så bråker det noe voldsomt, som om det står et sultent troll dypt inne i anlegget og gomler en munnfull oppvaskmaskiner. Noe av budskapet fra de to gründernes budskap drukner i støy, men vi noterer oss noe viktig:

– … planen er å ta verden.

Men først er duoen utpekt som en av 30 ledestjerner i 2022.

Best på søppel

Her, på Stena Recyclings gjenvinningsanlegg på Frogner utenfor Lillestrøm, havner den gamle pc-en eller kjøkkenmaskinen du leverer til resirkulering hos Elkjøp eller Power. På samlebåndene ruller det 160.000 kilo EE-avfall i døgnet – en liten bekk i verdens raskest voksende avfallsstrøm. I fjor ble det kastet 57 millioner tonn elektronisk avfall, og i Norge kastes 28 kilo EE-avfall per innbygger per år.

– Vi nordmenn er på verdenstoppen i elektronisk avfall. Både i å kjøpe, men også å kaste. Vi klarer ikke bruke opp ting før vi føler at det er utdatert. Det fører til et bruk og kast-samfunn, sier gründerne.

Vi nordmenn er på verdenstoppen i elektronisk avfall. Både i å kjøpe, men også å kaste. Vi klarer ikke bruke opp ting før vi føler at det er utdatert

Synne Sauar og Ida Marie Pedersen i Li-Tech

Sauar og Pedersen kommer fra henholdsvis Telemark og Troms, og møttes for tre år siden på masterstudiet i entreprenørskap ved NMBU i Ås i Viken. De hadde begge et ønske om å jobbe innenfor sirkulærøkonomi, eller kretsløpsøkonomi, der den grunnleggende tanken er å bevare ressursene i kretsløpet lengst mulig.

– Avfallsbransjen blir ofte litt glemt når man snakker om sirkulærøkonomi. Det er mye snakk om tilvirkning av produkter. Men avfallsbransjen er en veldig viktig del av det grønne skiftet, som ofte blir tilsidesatt, sier de.

Zombie-batterier

Inne i EE-avfallet finnes batterier, for eksempel i datamaskiner, leker, ipader og mobiler. Brukte batterier – som på engelsk kalles «zombie-batterier» – inneholder restenergi. Brann kan oppstå om et batteri blir utsatt for ytre belastninger, for eksempel i avfallskvernen på et anlegg.

Det var nettopp det som skjedde da det tok fyr i en haug elektronikkprodukter i et anlegg i Vestfold i 2018, og giftig røyk og slukkevann rant ut i naturen og grunnvannet. 1500 kilo fisk døde og lokale bønder fikk innhøstingsforbud.

Da selskapet Li-Tech ennå var på tegnebrettet, så Pedersen og Sauar for seg hvordan batteriproblemet kunne løses: Ved hjelp av et sensorsystem, som festes under samlebåndet, skal det bli enklere å oppdage batterier. Maskinlæring skal gjøre denne «batteri-detektoren» til et årvåkent, trent øye som oppdager alt av batterier skjult inne i gjenstander på samlebåndet.

– Siden mye skjer manuelt, kan det skje menneskelige feil. Man går glipp av eller overser et lite batteri. Der ønsker vi at sensoren skal være et kontroll-ledd for å unngå at brannfarlige batterier går videre i avfallsstrømmen, sier Ida Marie Pedersen.

Sensoren er under utvikling, og skal i disse dager installeres på anlegget. Når sensoren er på plass, vil den da kunne oppdage et batteri og gi signal til en ansatt, og arbeideren vil lett kunne håndtere gjenstanden manuelt, det være seg å rive den opp, knuse den eller skru ut batteriet.

Man har kanskje en forestilling om at dette arbeidet fikses av robotarmer, men slik er det ikke: Her er 70 ansatte i sving fem dager i uken, i skift langs samlebåndene mellom klokken seks på morgenen og 23. Batteriene er overalt: en brannbombe kan for eksempel være et lite knappebatteri i en leke som medfølger Donald-blader.

Etter hvert blir robotisering en del av løsningen – men det ligger langt frem i tid, forteller Pedersen og Sauar.

– Vi planlegger ett år frem i tid, og det er ofte vanskelig å anslå sikkert. Men vi satser på å ha et pilotprosjekt i anlegget til Stena hvor vi får verifisert løsningen vår. I løpet av neste år håper vi å ha et produkt som er klart nok til å være en pilot. Vi trenger masse data for trene opp maskinlæringsmodellen. Altså nok søppel til å samle inn data på.

Løsningen

Dersom noen skulle klare å avverge batteribranner én gang for alle, ville det vært oppsiktsvekkende, og da Sauar og Pedersen fikk innvilget én million kroner fra Forskningsrådet som masterstudenter, ble de umiddelbart oppringt av Brennaktuelt – nettavisen for brannfagbransjen som dekker alt brennbart innen branner.

– Vi har gjort en konkurrentanalyse. Per i dag er det ingen som har lignende løsning. Kombinasjonen av teknologiene vi bruker, har ikke blitt brukt til dette formålet tidligere. Det har vært røntgen og rene kameramodeller, men ikke i kombinasjon med sensorikk, sier Sauar og Pedersen.

Etter at de møttes for tre år siden, har de meislet ut businessideen i mastergraden, stiftet selskapet de selv skrev om, ansatt fire utviklere, og nå skal de ansette en teknologisjef. Til høsten venter en emisjon.

– Vi har vært kjempeheldige. Vi har mange mentorer, og vi er ikke redde for å spørre om hjelp. Vi får ekstremt mye igjen for å bruke nettverket ved NMBU. De er langt fremme på sensorteknologi, men også innenfor avfallshåndtering, sier de.

– Dessuten er det lurt å skrive masteroppgave om det man ønsker å jobbe med.

– Hva er det endelige målet?

– For Li-Tech som selskap er den største milepælen å kommersialisere produktet og lage den første serieproduksjonen. Det er første store milepæl.

– Har dere tatt patent på løsningen?

– Nei. Jeg tror vi kunne tatt patent, men vi må vurdere kost-nytte. Det er vanskelig å patentere teknologi, men fullt mulig å ta patent på kombinasjonen av software og hardwareløsningen vår. Men patenter vil jo beskytte i en viss grad, men hvis man utvikler en helt ny type teknologi, vil jo det også konkurrere mot oss. Det er komplekst og tidkrevende å utvikle. Men vi er blitt veldig gode på å skrive avtaler med taushetsplikt når det trengs.

Mindretall

Pedersen og Sauar er i mindretall i de to bransjene de opererer: gründerskap og avfallsbransjen.

– Vi vil gjerne oppfordre flere til å følge drømmene sine. Det er lett å starte opp i Norge på mange måter. Vi trenger flere kvinner i tech.

Bare to prosent av techselskaper er startet av kvinner i Norge. De forteller at flere unge folk har fått øynene opp for avfallsbransjen, også kvinner.

Urban gruvedrift

Opptil syv prosent av verdens gull kan befinne seg i EE-avfall. Hvis en vet hvor en skal lete, er det enkelt å finne metaller og mineraler i gjenvinningsanlegg – som ofte kalles moderne, urbane gruver. I ram-brikker og kretskort ligger små årer av gull, sølv, kobber, tinn, kobolt, nikkel. Forbrukernes behov for nye dingser er tilsynelatende endeløst, men det er ikke klodens ressurser.

Sauar og Pedersen kommer med en oppfordring. Og et lite hjertesukk.

– Forbrukerne kan bli mye bedre på å gjenvinne. Mange har gamle ipader, telefoner og pc-er de ikke bruker. Lever det inn til resirkulering så fort som mulig.

Det trådløse, mobile og behagelige liv har en pris.

– Det blir solgt ti ganger flere batterier i Europa enn kapasiteten til å resirkulere, sier Kurt Bye, produksjonssjef hos Stena Recycling.

Selv har han sett hva et lite batteri kan gjøre: et lite knappcellebatteri – de som ligner flate sølvmynter – kan få en flere centimeter høy flamme. Han er derfor svært positiv og optimistisk til Sauar og Pedersens prosjekt.

– Ingen andre har klart å løse batteriproblemet, sier Bye.

– Jeg tror de får det til.

* (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.