Intervju med ledestjerne Anna Christina Thorsheim, gründer av bistandsorganisasjonen Family Empowerment Media

[D2 kårer Årets ledestjerne 2023– stem på din favoritt på denne siden.]

Anna Christina Thorsheim (24) lener seg inntil den store granittstatuen foran Slottet i Oslo. Rundt oss myldrer det av parkaskledde unger på tur i den gnistrende vårsolen. De norske barnehagebarna utgjør en sterk kontrast til det Thorsheim forteller om arbeidet som organisasjonen hennes gjør i Nord-Nigeria.

– Når en mor dør, er det ofte mange barn som blir igjen. De ender ofte på gaten og blir veldig sårbare for vold og sult. Det har enorme ringvirkninger. Det er helt …

Hun stopper seg selv, møter blikket mitt.

– Jeg er veldig optimistisk med tanke på hvor mye man kan gjøre. Det å gi folk informasjon, slik at de får muligheten til å ta bedre valg, har enormt stor effekt.

Bistandsgründer

Det er Anna Christina Thorsheims arbeid med å bedre tilgangen til informasjon om prevensjon i Nigeria som har gjort henne til en av årets ledestjerner i D2.

Men hvordan ender man opp med å starte sin egen bistandsorganisasjon før man har fylt 25 år?

Etter to år som industriell-økonomi-student ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU) ble Thorsheim rekruttert til et talentprogram som speidet etter lovende bistandsgründere. Nå er organisasjonen Family Empowerment Media (FEM) snart tre år gammel, og den jobber altså med målrettede informasjonskampanjer på radio, der målet er å bedre tilgangen til prevensjon blant kvinner i Kano-provinsen i det nordlige Nigeria.

Disse kampanjene tar utgangspunkt i intervjuer med lokalbefolkningen, som senere blir til fortellinger, der man følger familier som står i dilemmaer knyttet til barnefødsler og kvinnehelse. Disse fortellingene sendes på radio flere ganger om dagen i ulike formater og skaper stort engasjement blant lytterne, forteller Thorsheim. Modellen er basert på en studie som viste gode resultater i Burkina Faso.

Thorsheim gikk nemlig vitenskapelig til verks da hun valgte seg Nigeria: Hun analyserte 70 ulike land i samarbeid med FEMs amerikanske medgründer Kenneth Scheffler. Formålet var å finne et best mulig egnet sted å starte. De så på hvor dødeligheten under fødsel var høyest, hvor prevensjonsbruken var lavest, og hvor tilgangen på prevensjon faktisk var god.

Thorsheim intervjuer ikke kvinnene FEM jobber med selv. Det har med språklige og kulturelle barrierer å gjøre, forklarer hun.

– Men jeg leser alle intervjuene som kommer inn. Det er veldig rørende og gir innsikt i effekten av arbeidet vi gjør.

Hun forteller om en kvinnes fortelling om søsteren sin, som hadde fem barn.

– Søsteren ønsket ikke å bli gravid igjen, fordi hun hadde hatt store komplikasjoner under forrige fødsel. Så ble hun gravid likevel, fordi hun hadde brukt en tradisjonell, ikke-vitenskapelig prevensjonsmetode som ikke virket. Og så døde hun i neste fødsel. Så har du disse fem barna som står igjen uten en mor, og det er … helt forferdelig.

Yngst i gruppen

En ekstern vurdering viser at prevensjonsbruken i delstaten Kano, hvor pilotundersøkelsen ble gjennomført, økte med 75 prosent etter at FEM startet arbeidet. Det tilsvarer at rundt 250.000 flere kvinner har begynt å bruke prevensjon. FEM blir også vurdert av den uavhengige organisasjonen Giving What You Can til å være en meget effektiv bistandsorganisasjon – allerede etter drøye to år.

I 2024 planlegger Anna Christina Thorsheim å utvide arbeidet til 15 delstater i Nigeria, noe som kan bety at de når ut til 35 millioner mennesker. Da D2 møter henne i Oslo, kommer hun rett fra et møte i Washington, D.C., der hun sammen med andre representanter for ulike bistandsorganisasjoner har møtt amerikanske politikere.

– Jeg er definitivt den yngste i gruppen. Men jeg opplever ikke at det er et tema. Jeg ser ikke ut som jeg er 40, men opplever at jeg blir respektert for arbeidet jeg gjør.

Bakgrunnen for møtene er at USA skal jobbe frem en ny lovgivning knyttet til finansiering av bistandsprosjekter som har bevist effekt.

– Det viktigste er at initiativene man setter i gang, faktisk fungerer. Det vil si at livene til dem man jobber med, faktisk blir bedre. Det er derfor det er viktig å måle resultatene man har, samtidig som man er skeptisk til dataen man genererer. Jeg er svært opptatt av dette.

– Hvordan takler du å jobbe med disse tingene?

– Det er ofte utfordrende, men jeg føler meg støttet av venner, familie, og også av folk som jobber med lignende ting. Fra dag til dag er man nødt til å holde det litt på avstand for å kunne gjøre en god jobb. Men det gir meg også veldig mye å glede å jobbe med noe som er så meningsfullt.

Hun flyttet til London for to år siden, for å være tettere på det internasjonale bistandsmiljøet. Nå bor hun i et hus sammen med andre som jobber innen bistand.

– Sånn sett føler jeg meg ikke alene, selv om det er ekstremt mye ansvar. Det er det tveeggede sverdet, at hvis man jobber med noe som er veldig viktig, kan man bedre livene til veldig mange. Men samtidig, hvis man gjør en dårlig jobb, kan det få negative konsekvenser for veldig mange. Jeg tar det ansvaret seriøst, derfor jobber vi hardt for at alt vi sender på radio, har høy kvalitet.

Virkeligheten er at det er enorme ulikheter i verden. Et barn som er født i Norge har en forventet levealder på over 80 år, mens et barn født i Nigeria bare har rundt 50

Anna Christina Thorsheim – bistandsgründer

Brenner for kvinnehelse

Anna Christina Thorsheims engasjement for å gjøre verden til et bedre sted startet da hun var barn. Muligens allerede i samtaler rundt kjøkkenbordet med foreldrene; moren er lege, faren er forretningsmann. Kanskje var det nettopp den kombinasjonen som ga henne engasjement for kvinnehelse og samtidig handlekraften som skal til for å skape en levedyktig bistandsorganisasjon.

– Foreldrene mine har alltid oppmuntret meg til å være nysgjerrig og å gjøre godt for andre. Jeg har vært besøksvenn for eldre med Alzheimers og drevet innsamlingskampanjer til effektive bistandstiltak.

– Jeg husker også at jeg så «En ubehagelig sannhet» av Al Gore da jeg var 14 år, og den gjorde enormt inntrykk.

Denne dokumentarfilmen fra 2006, skrevet og frontet av USAs tidligere visepresident, handler om klimakrisen og hva som må gjøres for å møte den.

– Jeg har så lenge jeg kan huske, hatt en driv til å gjøre noe for å forandre verden til det bedre.

Hun tenker.

– Jeg vokste opp i en kristen familie og har tatt med meg verdier som handler om at alle mennesker er verdifulle og har rett til et godt liv. Men virkeligheten er at det er enorme ulikheter i verden. Et barn som er født i Norge, har en forventet levealder på over 80 år, mens et barn født i Nigeria bare har rundt 50. Mange dør tidlig av sykdommer som enkelt og billig kan forhindres, som malaria. Det finnes løsninger. Både emosjonelt og rasjonelt tror jeg dette er det viktigste jeg kan bruke min tid på jorden på. Det er helt åpenbart for meg.

Religion og prevensjon

Det finnes mange fordommer mot prevensjon, forteller hun: Mange tror man kan bli steril, at senere barn kan bli misdannet, mens folk som bruker prevensjon, mistenkes for å være seksuelt aktive med flere.

– Det religiøse aspektet er kanskje noe av det vanskeligste når det gjelder å spre informasjon om prevensjon?

– Vi jobber tett med lokale helsemyndigheter og religiøse ledere når vi går inn i nye områder, og vi har opplevd stor interesse og støtte. Vi har også hatt flere show i Nord-Nigeria, med religiøse ledere.

Nigerianerne omtaler gjerne seg selv som sterkt religiøse, der kristendom står sterkest i sør, og islam dominerer i nord. Men religiøse ledere trekker også frem ansvaret det er å sette barn til verden, forklarer Thorsheim, at man skal kunne ta seg av dem og gi dem en god, religiøs oppvekst. De trekker frem hvordan prevensjon, som lar familier vente lengre mellom hvert barn, gjør dette mulig.

– Her balanserer man ulike hensyn opp mot hverandre, og i sum ser vi at folk ønsker det samme.

Drev med turn

Da hun gikk på videregående, hadde Anna Christina Thorsheim et opphold i Tanzania.

– Jeg jobbet som frivillig på et sykehus. Det var vel da det virkelig gikk opp for meg hvor mye informasjonsarbeid kan ha å si for folks liv. Jeg vurderte å bli lege, men bestemte meg i stedet for å ta industriell økonomi, slik at jeg kunne bygge ferdigheter innenfor analyse, ledelse og økonomi, noe som er viktig for å starte en effektiv organisasjon.

Hun har også rukket å ta flere fag etter oppstarten av FEM.

– Jeg har alltid likt matte og fysikk og er kvantitativt anlagt, noe jeg tror har vært en styrke i prosessen med å bygge organisasjonen.

Hun pauser.

– Og så tror jeg at det er én ting til som har spilt inn, og det er at jeg drev med turn da jeg var liten. Når du driver med turn, har du alltid en ny, liten ting du blir oppfordret til å løse. Det skaper tiltro til egne evner. Du lærer også å jobbe hardt, noe man trenger når man starter et selskap eller en organisasjon.

For mange er dette med bistand veldig fjernt, forteller hun, «de aner ikke hvor de skal begynne».

– Men det finnes konkrete ting man kan gjøre, enten man ønsker å gå inn i det karrieremessig eller ønsker å gi penger.

Hun føler selv at arbeidet med FEM gir mer enn det krever.

– Jeg jobber nok mer enn mange andre, men jeg føler likevel at jeg har en god balanse, at jeg kan ta fri når jeg trenger. Jeg tror det er viktig å huske at man er ikke med på en sprint, men et maraton. Jeg ønsker å være med på å løse de viktigste globale problemene vi står overfor, og tror det er mulig å se resultater om man jobber på en gjennomtenkt og forskningsbasert måte.

* (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.