Ledestjerne Edona Arnesen i Dagens vil endre matsystemet til det bedre

– Mat er universelt. Det er kanskje den ene tingen som er felles for alle mennesker, noe som binder oss sammen og er betydningsfullt for alle, sier Edona Emilie Arnesen (28).

Hun sitter ved et slitt piknikbord, omgitt av blomster, i forhagen til Bergsmyrene gård i Hurum. På jordene foran kjører traktoren frem og tilbake. Langs den gruslagte innkjørselen til tunet står brett på brett med kål, krydder og tomater, alt dyrket etter biodynamisk metode.

– Jeg har lyst til å gjøre det mulig å være matprodusent og leve av det, og gjøre det til noe som blir satt så mye pris på som det burde, både i samfunnet og økonomien. Jeg vil bidra til mer kunnskap og forståelse rundt maten og viktigheten av systemene rundt den, forklarer Arnesen, utvalgt som en av årets 30 ledestjerner.

Mat fra Bergsmyrene gård er blant produktene Arnesen jobber med å spre til norske restauranter og kantiner gjennom matformidlingsplattformen Dagens, der hun er produsent- og råvareansvarlig. En av de første tingene hun gjorde i jobben var å flytte ned hit i seks uker, for å hjelpe til med arbeidet. Ikke alt gikk like bra.

– Jeg mistet en ku, en høne og ponnier de seks ukene jeg var her, sier hun.

Dyrene dukket heldigvis opp igjen, og hun er fortsatt velkommen til gårds. Både bonden selv, Finn Dale Iversen, hans sønn Severin og hunden Bella ønsker henne velkommen på overnattingsbesøk.

Digital markedsplass

Dagens er en digital markedsplass for direktesalg fra små matprodusenter som enten ikke vil eller kan være en del av dagligvarebransjens store systemer. Kundene er restauranter, kantiner og butikker som vil ha matvarer utenom det vanlige og også vite hvem som har produsert dem.

FNs bærekraftsmål nummer to er å «utrydde sult, oppnå matsikkerhet, bedre ernæring og fremme bærekraftig landbruk». For å oppnå dette for de projiserte 8,3 milliardene mennesker på jorden i 2030, anser FN det som nødvendig å investere mer i bærekraftig landbruk og å styrke småskalabøndenes stilling.

Og det er nettopp det siste Dagens forsøker å bidra til.

Bedriften ble startet av Maximo Graesse og Hafdis Sunna Hermannsdottir for fire år siden. Målet var å skape en plattform som gjør det lettere for kokker å bestille lokal og bærekraftig mat fra kamskjelldykkere, soppsankere og bønder. Leverandørene slipper å selv kjøre rundt med råvarer til kundene, mens kokkene enkelt kan klikke «bestill» i Dagens' nettbutikk istedenfor å følge opp hver enkelt produsent.

Edona Arnesen kom inn som råvareansvarlig våren 2020. Hun begynte i restaurantbransjen som tenåring i hjembyen Arendal, der hun hadde sommerjobb på serverings- og overnattingsstedet Hjemme hos Wenche på Hisøya. Snart var hun også å finne på kjøkkenet, der kortreist var en selvfølge og spiselige blomster i bruk lenge før det ble en trend i hovedstaden.

– Jeg har alltid fått lov til å lage mat, fra jeg kunne stå oppreist og holde en kniv, sier hun om barndommen, men hun mener hun hentet mer lærdom fra besteforeldrene enn foreldrene når det gjaldt mat.

– De har alltid fisket, plukket skjell, sanket krabber, sopp og blåbær. De måtte fiske fordi de ikke hadde råd til så mye. Det har nok betydd mye for hvordan jeg tenker på mat og hvordan vi forvalter det rundt oss, sier hun.

Det var først etter tre år med byggingeniørstudier hun gjorde mat og landbruk til karrierevei.

– Agroøkologistudiene på NMBU hadde en veldig fengende reklameside: «Do you want to be a global changemaker?» spurte de. Det handler om å jobbe for systemendring. Vi lærte mye om kommunikasjon, det var mye refleksjonsstudier og diskusjoner.

Nok mat

Det er egentlig nok mat i verden. Men eksperter har lenge advart om at det globale matsystemet er sårbart. Til tross for at det produseres mer mat enn noensinne, sulter likevel nær en milliard mennesker. Først med Ukraina-krigen i år har det blitt tydelig for velfødde europeere at matsikkerhet ikke er en selvfølge.

Og det er nettopp systemene Edona Arnesen ønsker å bidra til å forbedre. Helt ned i det små. Agroøkologi handler om jordbruk, men også menneskelige relasjoner og samfunnsbygging.

– Det er feil at vi er blitt vant til å spise mango og avokado til daglig i Norge. Det er en hovedårsak til alle problemene vi står i i dag, det sinnssyke globale matsystemet som styres av gigantkonserner som skal tjene penger på det.

Studiene var spennende og krevende, men da hun fikk muligheten til å jobbe i spisesalen på Maaemo, tok hun permisjon.

– Hvis jeg skal gjøre noe, skal jeg gjøre det på den beste måten, med de beste, der jeg kan lære mest, sier hun.

– Jeg lærte masse om norsk mat og matkultur, vin, og å jobbe sammen i et team hvor hver eneste person er viktig og alle ting teller. Men jeg er glad for å være ferdig med det nivået av perfeksjonisme, det er ikke helt meg.

Det er feil at vi er blitt vant til å spise mango og avokado til daglig i Norge. Det er en hovedårsak til alle problemene vi står i i dag

Edona Arnesen – produsent- og råvareansvarlig i Dagens

Nettverk

Tiden hun tilbrakte på Maaemo ga henne imidlertid et nettverk av venner og kolleger som stadig trakk henne inn til jobber og vakter på andre restauranter – «alle burde jobbe i service» – og inspirasjon til masteroppgaven om sosial bærekraft i restaurantbransjen. Det handler om kunnskap og forståelse for mat og matproduksjon, men også om å ta vare på de ansatte.

– Hvis du driver restaurant og vil gjøre den mer miljøvennlig, mener jeg det er vanskelig å få til hvis ikke det sosiale systemet er i fokus. Hvis du føler at du ikke blir tatt vare på på jobb og bare er stresset og sliten hele tiden, hvorfor skal du da bry deg om å kaste mindre og sørge for at hele dyret blir brukt? Eller kjøpe inn hele dyr og lokale råvarer fra en småskalaprodusent du kjenner til, når den mer tidseffektive løsningen er å kjøpe kun entrecôte eller ferdigskrelte poteter fra en grossist? Uten at det sosiale er på plass, klarer vi ikke overgangen til et nytt matsystem.

Hun vet hvor skoen trykker, har jobbet på flere restauranter i Lava-gruppen og var med på etableringen av ramenrestauranten Hrimnir. Hun jobbet også i den økologiske veiledningstjenesten Matvalget, før hun fikk jobb i Dagens. Her handler jobben mye om å drive frem ansvarlig matproduksjon, som er med på å bygge opp og ivareta økosystemer og naturen istedenfor å bare utarme den.

– Hver gang vi kjøper noe, enten det er råvarer, teknologi eller noe helt annet, stemmer vi på noe. Hvert valg har store ringvirkninger. Jeg vil gi flere kunnskap om påvirkningen de har på hvordan mat produseres. Ting er aldri billig. Om ikke vi betaler for det, er det noen andre langs verdikjeden som gjør det, eller naturen.

Bedre fremtid

Om ti år håper Edona Arnesen at arbeidet hun og mange andre gjør, vil ha endret måten vi tenker om mat på til det bedre.

– Da er vi kanskje der at vi ikke føler oss like berettiget til å ha tilgang på alt vi ønsker oss til enhver tid. Jeg håper vi har et landskap hvor man får bedre betalt for å produsere mat på en måte som gir bedre jordhelse og biologisk mangfold. Og at maten vi spiser preges mer av at den er fantastisk fordi den kommer fra lokale ressurser, heller enn at den er toppet med kaviar og trøffel.

Og hvordan skal hun klare det?

– Jeg tror min superkraft er mennesker. Det handler om å knytte sammen mennesker og formidle kunnskap, og skape dette nettverket som skal sørge for at vi bygger opp systemer basert på gjensidig respekt, empati og hvordan vi ønsker at verden skal se ut. Direkte handler er et verktøy for å komme dit. Jeg blir ofte satt ut av hvor fort folk blir fortrolige med meg, det er så mange som åpner seg opp og vil dele. Det setter jeg enormt stor pris på.

* (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.