Ledestjerne Andreas Økland forsker på hvordan eiendom brukes for å skjule formuer for skattemyndighetene

[D2 kårer Årets ledestjerne 2023– stem på din favoritt på denne siden.]

En mainatt i 2022 vrir samfunnsøkonomen Andreas Økland seg søvnløs i sengen. Han klarer ikke å sove. Han vet at det kommer til å smelle på morgenen. Skikkelig. Da skal forskningen han har drevet med de seneste to årene, endelig bli publisert – og han vet at det vil få store internasjonale konsekvenser.

– Jeg er kanskje ikke den aller skarpeste teoretikeren, men det som trigger meg, er å jobbe med noe som både pusher økonomifaget fremover og samtidig får synlige konsekvenser ute i samfunnet, sier bergenseren.

Andreas Økland (29) og forskerteamet han er del av, har forsket på hvordan eiendom brukes for å skjule formuer for skattemyndighetene. Det mest omfattende kapittelet i avhandlingen hans avdekket hvem som eier eiendom i Dubai.

Utgangspunktet var en lekkasje: Veilederen hans hadde fått tak i et stort datasett via den amerikanske tankesmien Centre for Advanced Defense Studies. Dette var en oversikt over alle som eier eiendom i skatteparadiset i De forente arabiske emirater. «Sannsynligvis et av de siste stedene i verden hvor det fortsatt går an å kjøpe en luksusbolig med en koffert full av cash», som Andreas Økland beskriver det.

– Jobben var å sette tall på hvor store formuer som var skjult i eiendom, og hvem som eide disse formuene, forklarer han.

Han legger til at det var strengt regulert hvem som hadde tilgang på hva innad i forskningsgruppen. Selv hadde han aldri tilgang til navnene i eiendomsoversikten.

Store skatteunndragelser

I datasettet kom det frem at eiendom verdt over 146 milliarder dollar – over en fjerdedel av all eiendom i Dubai – er eid av utlendinger. «Nordmenn skjuler formuer i Dubai», var tittelen på kronikken Øklands forskerteam publiserte i DN i mai i fjor.

– Nordmenn eier eiendom i Dubai verdt rundt én milliard kroner, men ved å sjekke hvem som bor i og skatter til Norge, fant vi ut at bare om lag 25–30 prosent av eiendom som eies av nordmenn der nede, er rapportert til norske skattemyndigheter. Dermed kan det være snakk om store skatteunndragelser.

– Hvorfor valgte du nettopp dette doktorgradsprosjektet?

– Jeg har alltid hatt en sterk interesse for skatt generelt, enten det dreier seg om formue- eller eiendomsskatt. Og siden jeg har bakgrunn som journalist, trigget det unike lekkede datasettet veldig journalisten i meg. Vi var bare en håndfull personer i verden som visste om lekkasjen, og det handlet om å kildesikre og verifisere data. Da var det en no-brainer å si ja til å bli med.

I en utvidelse av prosjektet analyserte Andreas Økland hvor mye eiendom i Norge som var eid fra utlandet i perioden mellom 2011 og 2017. Arbeidet ble gjort i samarbeid med hans veileder, Annette Alstadsæter, som er professor i skatteøkonomi ved Skatteforsk ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU) i Ås, og konklusjonene var overraskende:

To prosent av alle eiendommer i Norge var i 2017 eid fra utlandet. Eiendom her i landet verdt mer enn 40 milliarder kroner eies fra skatteparadiser, ifølge rapporten. Den totale verdien av norske eiendommer som var eid fra utlandet ved utgangen av 2017, var 21 milliarder dollar – 173 milliarder kroner med daværende valutakurs.

– Ved å tillate at folk i praksis kan eie norsk eiendom anonymt, så er Norge med på å muliggjøre at slike strukturer kan bli brukt til ulovlig aktivitet som hvitvasking, skatteunndragelser og kreditorunndragelse, sa professor Alstadsæter til DN i fjor sommer.

Journalisten som ble forsker

– Jeg var aldri inne på tanken om å bli forsker før jeg begynte på universitetet, forteller Andreas Økland, som endte opp som utdannet samfunnsøkonom.

Økonomi har han derimot alltid vært godt over snittet interessert i.

– Jeg har en kompis som pleier å minne meg på at jeg irriterte ham da jeg var ti år, fordi jeg alltid ville sitte og lese Dagens Næringsliv.

– Som tiåring?

– Ja. Jeg vet ikke hvor mye jeg forsto, men vi hadde ikke avisen hjemme, og jeg syntes økonomi var kjempespennende.

Det var en ungdomsskolelærer som først så forskerpotensialet i ham:

– Jeg leverte en tentamen hvor norsklæreren min sendte en melding tilbake sammen med 4-eren: «Du blir nok aldri journalist, Andreas, men kanskje forsker eller noe sånt.» Men jeg ble jo faktisk begge deler, ler han.

Han har tidligere jobbet som debattjournalist og kommentator i Dagbladet og som økonom i DNB Markets. Men da han leste forskningsartikler første året på universitetet, vekket det en nysgjerrighet i ham. En nysgjerrighet som har ført til at han nå også kan oppføre ledestjerne på cv-en.

– Jeg husker det var en wow-følelse å bli kjent med hvordan forskning faktisk fungerer. Til da var jeg vant med å se resultatene bli referert til i aviser og lærebøker, men hva som lå bak, var helt fremmed for meg. Plutselig virket forskning som noe jeg også kunne gjøre en gang.

Jeg har en kompis som pleier å minne meg på at jeg irriterte ham da jeg var ti år, fordi jeg alltid ville sitte og lese Dagens Næringsliv

Andreas Økland – forsker

Krypterte kanaler

Andreas Økland leverte sin doktorgradsavhandling og disputerte ved NMBU i fjor, og jobber nå som postdoktor samme sted, der han forsker videre på formuer eid gjennom skatteparadiser. I skrivende stund arbeider han på et større Norad-finansiert prosjekt. Prosjektet har base ved prestisjetunge Paris School of Economics, og de første resultatene skal være klare i oktober.

– Kort fortalt handler det om å lansere en nettside og en database med ulike tallserier, brutt ned på landnivå, som synliggjør skatteparadisbruk og hvordan skatteinntekter forsvinner.

Han utdyper:

– Disse tallene for enkeltland er ikke alltid det som får mest oppmerksomhet når vi skriver forskningsartikler. Men å ha konkrete tall kan ha enorm betydning for sivile samfunnsgrupper og andre som jobber med disse spørsmålene i ulike land.

Ett eksempel er store selskapers flytting av overskudd. Mange multinasjonale selskaper flytter sine overskudd fra høyskattland til lavskattland, og reduserer dermed skatteregningen. Men hvor store inntekter er det egentlig snakk om? Og hvordan er forskjellene fra land til land? Det er dette Økland og forskerteamet hans nå ser nærmere på.

– Hvilket forskningsfunn har overrasket deg mest?

– Funnene i seg selv er kanskje ikke så overraskende, vi hadde jo en sterk mistanke om at eiendom i skatteparadiser blir brukt til å skjule formuer – bare ikke i hvor stort omfang. Det mest juicy med arbeidet i forbindelse med Dubai-lekkasjen var kanskje måten vi var nødt til å jobbe på.

Dubai er et regime med store ressurser, beryktet for å drive med fiendtlig hacking, trusler og motarbeiding av organisasjoner og mennesker de anser som fiender, eller som skader landets omdømme.

– Derfor måtte vi ta en del forholdsregler. Jeg hadde på et tidspunkt to mobiler. I tillegg ba jeg datasjefen om å få full kryptert Zoom, slik at vi hadde kanaler hvor vi kunne kommunisere trygt. Man har jo et ansvar overfor kildene sine, slik at de ikke blir blåst, for det kunne fått veldig store konsekvenser for dem. Alt føltes i en periode helt uvirkelig, og man blir litt paranoid.

Hele prosessen gikk imidlertid på skinner. Ingen grep inn og forsøkte å forhindre forskningsarbeidet.

– Etterpå, når det har gått så bra, lurer man jo på hvorfor man tok alle disse forholdsreglene. Var det virkelig nødvendig? Men, det kan jo tenkes at det var nettopp derfor det ordnet seg. Jeg vet ikke.

* (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.